Helse

Advarer: Fugleinfluensa sprer seg – slik unngår du smitte

Forskere advarer om at store utbrudd av fugleinfluensa kan bli den nye normalen. Dette er rådene for å unngå smitte.

Mann i caps og ytterjakke ved siden av fargelagt mikroskopbilde med gule stavformede strukturer.
Fugleinfluensa har de siste årene spredd seg i Norge. Utviklingen bekymrer seniorforsker Bjørnar Ytrehus.
Publisert Sist oppdatert

I 2020 ble fugleinfluensa påvist hos villfugl i Norge for første gang.

Siden har viruset spredt seg til flere arter og tatt livet av svært mange dyr.

Gunnveig Grødeland sa denne uken til ABC Nyheter at hun frykter fugleinfluensa kan bli vår neste pandemi. Blant mennesker som har fått påvist H5N1-viruset, er den rapporterte dødeligheten på rundt 50 prosent i dag.

Bjørnar Ytrehus, veterinær, seniorforsker og fagansvarlig for villdyr ved Veterinærinstituttet, er bekymret for utviklingen. Han mener vi kan bli nødt til å venne oss til store utbrudd blant dyr i Norge.

Forskerne deler hvordan du best unngår å bli smittet.

Her er det påvist fugleinfluensa

I løpet av sommeren 2026 ble fugleinfluensa av typen H5N1 påvist i Nordland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Vestfold og Telemark, ifølge Veterinærinstituttet.

De fleste tilfellene ble registrert hos andefugler, men det var også enkelte tilfeller blant sjøfugler.

I høst har det vært flest påvisninger i Trøndelag og deler av Østlandet, særlig hos svaner og gjess.

– Dette har både vært grågås, som er vidt utbredt i Norge, og kortnebbgås, som hekker på Svalbard og bare raster her under trekket, forteller Ytrehus.

På sensommeren ble det også registrert mange tilfeller av H5N1 hos knoppsvaner langs Skagerrakkysten.

Det jobbes etter at et stort antall fugler døde av fugleinfluensa i Vadsø i 2023.
Bildet er fra Vadsø i 2023 da svært mange fugler døde av fugleinfluensa.

Men smitten rammer ikke bare fugler.

På Svalbard er fugleinfluensa påvist hos både isbjørn, fjellrev og hvalross i sommer og høst. Disse dyrene har vært smittet med virusvarianten H5N5, som også nylig er påvist hos en måke fra et utbrudd i Barentshavet.

I tillegg vil det trolig være store mørketall.

– Vi må regne med at dette bare er en liten andel av alle fugler og dyr som blir syke av fugleinfluensa. De fleste syke fugler blir nok aldri observert av mennesker, sier Ytrehus.

Mange syke fugler blir nok også tatt av rovdyr og rovfugl, og noen fugler som blir infisert, vil trolig ikke få alvorlig sykdom, påpeker han.

Kart med fargede markører for laboratoriebekreftede funn i Norge.
Kartet ble oppdatert 13. oktober 2026 og viser områder med påvist fugleinfluensa. Møretallene er trolig store.

Les også: Kan bli neste pandemi: – Dødelighet på opptil 50 prosent

– Bekymrer oss

Ifølge Ytrehus ser det nå ut til at høypatogen fugleinfluensa har etablert seg blant ville fugler i Norge. Det betyr at viruset sirkulerer uavhengig av smitte fra tamme fugler.

Dermed kan vi måtte venne oss til både sporadiske smittetilfeller og større utbrudd.

– Dette bekymrer oss, både siden det påvirker de allerede hardt pressede bestandene av sjøfugl på en negativ og uforutsigbar måte, og siden dette gjør at pattedyr som er i kontakt med fugl, stadig vil bli eksponert for fugleinfluensavirus.

Fargelagt elektronmikroskopbilde med gule H5N1-viruspartikler i blå epitelceller.
Bildet viser varianten H5N1-viruset av fugleinfluensa.

Det at fugleinfluensa de siste årene også har blitt påvist hos pattedyr, kan gjøre at viruset utvikler seg slik at det blir mer tilpasset disse dyrene.

Slike tilpasninger kan gjøre at viruset får bedre evne til å smitte mellom individer, både innen samme art og til andre pattedyr, inkludert mennesker.

– Sannsynligheten for at et «norsk» fugleinfluensavirus skal utvikle seg i retning av å smitte effektivt mellom pattedyr, er nok ganske liten, men den er ikke null, sier forskeren.

Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet gjør genetiske analyser av virus fra fugler og pattedyr for å oppdage slike endringer tidlig.

Les også: Pestekspert: Reiser du hit, bør du sjekke deg

Unngå smitte: Dette må du passe på

Tidligere denne uken forklarte Gunnveig Grødeland, professor og leder for Senter for pandemiforskning ved UiO, at viruset foreløpig ikke sprer seg effektivt mellom mennesker, men at mutasjoner kan gjøre dette mulig.

Mennesker smittet med fugleinfluensa har som regel vært i tett kontakt med smittede dyr.

Grødeland understreker at risikoen for folk flest fortsatt er lav, men advarer mot å komme for nær dyr som kan være smittet.

– Hvis man ser dyr i naturen som er syke eller døde, ikke gå inn på dem, sier hun.

Gunnveig Grødeland, leder for Senter for pandemi- og én-helseforskning ved UiO snakker om fugleinfluensa.
Unngå å ta på syke og døde dyr, anbefaler Grødeland.

Det gjelder både fugler og pattedyr.

Ytrehus legger til at en heller bør varsle Mattilsynet.

– Det samme gjelder om en observerer viltlevende rovdyr som viser tegn til sykdom i hjernen, som avvikende atferd, sirkelgange og kramper, eller i luftveiene, som hoste og pustevansker.