Kuttet kjøtt, flyreiser og shopping for klima: – Savner ingenting

Kaja Mainardi (40) følte lenge at hun gjorde nok for klimaet. Nå gjør hun mer enn noen gang, og føler likevel hun kan gjøre mer.
Kaja Mainardi (40) følte lenge at hun gjorde nok for klimaet. Nå gjør hun mer enn noen gang, og føler likevel hun kan gjøre mer. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

I mange år følte Kaja Mainardi (40) at hun gjorde nok for klimasaken i hverdagen. Så opplevde hun hvor lite som skal til for å gjøre mye mer. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hilde er ingen klimafornekter. Hun er klar over at klimaendringene skjer, og at de er menneskeskapte. Det bekymrer henne litt, særlig når hun leser og hører om det i mediene.

I fjor kjøpte Hilde elbil, og kjente på litt god klimasamvittighet. Men stort sett tenker hun ikke så mye på klima- og naturendringene. Hun stemmer ikke på partier som setter klima- og miljøsaken høyest. Hun tar ikke til gatene for å kreve endring.

Det gjør Sigurd. Sigurd og Hilde forstår hverandre ikke.

For Sigurd er klima- og naturkatastrofen altoppslukende. De bruker opp alle følelsene hans, gjør ham utmattet. Han er redd for framtiden. Han sørger over tap av natur. Han er frustrert over politikere som ikke handler, og sint på mennesker som ikke bryr seg.

Han vil at Hilde skal forstå.

Hilde og Sigurd er fiktive personer, men det finnes mange som er som dem. Hvem er Sigurd? Hva driver ham? I en intervju-serie møtes vi tre Sigurd-er av begge kjønn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les hele teksten om Sigurd og Hilde her: «Sigurd» og «Hilde» forstår hverandre ikke

Klimapsykolog: Tre typiske argumenter for å rettferdiggjøre at du ikke gjør noe

En transformasjon fra Hilde til Sigurd

Kaja Mainardi (40) pleide å være akkurat som Hilde, veldig, veldig lenge. Hun engasjerte seg aldri aktivt for klima- og miljøsaken, men har vært opptatt av dyrevern siden 20-årene. Hun resirkulerte, kuttet ut kjøtt i 2007, byttet ut alle lyspærene med sparepærer, og kjøpte mesteparten av klærne sine brukt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Noen av vennene mine synes jeg var radikal bare fordi jeg gjorde sånne små endringer. Derfor tenkte jeg at jeg gjorde mye mer enn andre, og at jeg egentlig gjorde mer enn nok, sier Mainardi til ABC Nyheter.

Samtidig elsket hun å reise, og var på åtte ferieturer i året, inkludert to årlige turer til Karibien. Da hun spurte vennene sine om de ville vurdere å spise mindre kjøtt, ble hun stemplet som en hykler fordi hun selv fløy så mye.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da hadde jeg ikke så mye jeg skulle ha sagt.

40-åringen mener imidlertid det er viktig å fokusere på de miljøvennlige tingene man faktisk gjør, ikke alt man ikke gjør.

– Da kan man fort bli overveldet. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre mer.

Selv har Mainardi begynt å gjøre mer og mer i klimasakens ånd. Særlig de siste to årene har hun utviklet seg fra å ligne på Hilde til å bli mer som Sigurd.

– Jeg har gått hele livet mitt og tenkt at jeg gjør nok. Så oppdaget jeg hvor lite som skal til for å gjøre så mye mer. Mitt største sjokk var at det var så enkelt å endre reisevaner, slutte å kjøpe klær, og å bli veganer. Jeg savner ingenting. Hadde noen fortalt meg hvor enkelt det var, hadde jeg sikkert ikke trodd på det, men jeg skulle ønske jeg visste det likevel.

Artikkelen fortsetter under.

Mainardi synes det var enklere enn hun hadde trodd å kutte ut flyreiser og shopping, og bli veganer. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Mainardi synes det var enklere enn hun hadde trodd å kutte ut flyreiser og shopping, og bli veganer. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Fra dyreverner til klimaaktivist

Mainardi bor på Ullern i Oslo, og pleide å jobbe som flyvertinne i Norwegian, før hun jobbet 18 år for treningskjeden Sats. I 2018 sa hun opp jobben sin for å bli aktivist på heltid, etter en inspirerende samtale med en dyreverner som var klimaaktivist i tillegg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg hadde jobbet litt frivillig med dyrevernarbeid i noen år, og jobbet kun med dyrerettigheter og plantebasert mat. Jeg likte å huse andre dyrevernere på reise. I november 2018 hadde jeg besøk av en vegansk aktivist som jobbet med klima. Vi endte opp med å prate i tre-fire timer om forskjellig typer aktivisme. Han fortalte at klimaaktivisme var den beste måten å få folk engasjert i dyrerettigheter på.

Mainardi ble så inspirert av møtet, at hun meldte seg inn i klimaorganisasjonen Extinction Rebellion (XR) kort tid etterpå. De driver med ikke-voldelig sivil ulydighet, og krever blant annet at norske politikere tar klimakrisen på alvor, og erklærer nasjonal klimakrise.

– Det åpnet døren til klimasaken for meg. XRs tilnærming med sivil ulydighet synes jeg er inspirerende. De er villige til å la seg arrestere og ofre seg for saken. Jeg tenkte jeg kunne få til noe ved å bli med dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har endret hennes eget syn på sammenhengen mellom dyrs rettigheter, naturvern og kampen mot klimaendringene.

– Som dyreverner er det rart å ikke være opptatt av klimaet. Dyrs rettigheter står mitt hjerte nærmest, men det er å bevare naturen og klimaet som haster mest. På den måten redder vi også livsgrunnlaget for mennesker og dyr.

Mistet oversikten? Dette er det viktigste du må vite om klimaendringene

ABC forklarer: Drivhuseffekten enkelt forklart:

Aktiv i 17 organisasjoner

Siden hun meldte seg inn i Extinction Rebellion, har det ballet på seg. I løpet av 2019 var Mainardi innom 17 ulike klima- og miljøorganisasjoner og dyrvernorganisasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Noe av arbeidet hun har gjort i organisasjonene har vært lønnet arbeid. Det har holdt henne flytende økonomisk enn så lenge. Nå er Mainardi på utkikk etter en deltidsjobb, slik at hun fortsatt kan bruke store deler av tiden sin på aktivisme samtidig som hun har en stabil inntekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Extinction Rebellion er organisasjonen hun har jobbet aller mest med, og hvor hun føler størst tilhørighet. Men hun har også brukt mye tid på å jobbe Klimabrølet, Klimafestivalen, Greenpeace, World Saving Hustle og Oslo vegetarfestival.

– Det har vært utrolig spennende og utfordrende. Jeg synes det har vært verdt det så langt, selv om jeg har jobbet veldig mye. Jeg kommer hjem og er så sliten at jeg ikke orker å se på TV en gang.

Det står i stor kontrast til hvordan hverdagen så ut før.

– Da jeg kom fra jobb i mitt gamle liv pleide jeg å trene en time, spise middag og se på TV i fem timer i strekk. Jeg tenkte at jeg var sliten fordi jeg hadde jobbet åtte timer, og ikke orket å gjøre noe mer. Jeg har gått hele livet mitt og trodd at jeg gjør nok. Men så viser det seg at jeg kan gjøre tre ganger så mye, og faktisk få mer energi, og bli mye mer glad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mainardi oser av energi og engasjement under intervjuet. Hun snakker fort, og har mye på hjertet.

– Det er helt rart å bruke hele livet på å jobbe, og så bare ha fri når du har ferie. Før har jeg tenkt at grunnen til at jeg kan ha en vanlig jobb, er fordi jeg er så heldig at jeg kan ut masse ferier. Nå har jeg sluttet å jobbe og blitt aktivist på heltid, og nå har jeg ikke lyst på ferie lenger. Jeg har en hverdag jeg ikke trenger ferie fra. Sånn burde alle ha det. Den følelsen der.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Konflikt og ulike oppfatninger

Da hun meldte seg inn i Extinction Rebellion, sa Kaja Mainardi seg villig til å la seg arrestere under aksjoner. Hun tenkte at det ikke var noe som kom til å skje før langt fram i tid, når de kanskje ville være hundrevis av folk som var villige til å la seg arrestere.

På hennes tredje eller fjerde aksjon skjedde det likevel. Hun ble arrestert etter å ha vært med på å avbryte et stortingsmøte i juni i fjor. Da satt hun 10 skremmende og ensomme timer på glattcelle, og ble sluppet ut med 15.000 kroner i bot. Saken endte for retten, hvor nivået på boten ble redusert til 11.000 kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å la seg arrestere for en sak, er en fjern tanke for mange. Mainardi har opplevd å havne i konflikt med venner for at hun valgte å gjøre noe såpass radikalt. Da kjente hun på den manglende forståelsen mellom de som bryr seg litt om klimaendringene, og de som lever og ånder for klimakapen.

Mainardi har forståelse for at de aller fleste ikke er villige til å la seg arrestere frivillig, med gode grunner for dette. Hun skulle ønske flere også hadde forståelse for hennes valg om å gjøre det.

– Jeg føler jeg må gjøre det jeg kan. Jeg har selv sagt at jeg er villig til å la meg arrestere. Vennene mine forstod ikke dette i det hele tatt. De synes det var helt forferdelig at jeg ikke gjorde som politiet sa og fulgte loven. Selv om det finnes politifolk som sier de støtter saken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Heltidsaktivisten mener det understreker viktigheten av endring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er så enkelt å fortsette med business as usual. Det er det enkleste vi kan gjøre. Men vi har ikke råd til det.

Å begynne i det små

Mainardi tror mange har et ensidig bilde av aktivister som sinte folk som skriker på gata og forstyrrer andre, og frykter det skremmer folk fra selv å ta mer aktive grep i sine egne liv.

– Det stemmer ikke. Det er utallige små og store aktivisitiske ting man kan gjøre som hjelper. Du kan skrive leserinnlegg, dele og poste ting på sosiale medier, legge ut inspirerende oppskrifter med plantebasert mat, lage plakater, synge, danse, og så videre. Alle må bidra på sin måte, uansett hva det er.

Leser man 1,5-gradersrapporten til FNs klimapanel eller rapporten fra FNs miljøpanel om at én millioner arter er truet på grunn av menneskelig aktivitet, er det lett å kjenne på en følelse av håpløshet og maktesløshet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Alt kan virke håpløst. Men begynn i det små. Begynn med en liten endring. Det er enkelt, og det er så utrolig deilig å komme ut av forbrukerboblen, bruk- og kastmentaliteten og føle at man tar avstand fra menneskenes ødeleggelse fra naturen. Jeg mener alt hjelper litt. Du vet ikke hvem du inspirerer med det du gjør.

Se video: Enorm forskjell på 1,5 og 2 graders oppvarming.