Extinction Rebellion: Klimaopprøret sprer seg: – Vi krever retten til liv

Aktivistbevegelsen Extinction Rebellion begynner å få fotfeste i Norge. De bruker sivil ulydighet og ikke-vold som aksjonsmidler. 10 personer fra bevegelsen ble arrestert og fraktet inn etter å ha demonstrert utenfor Klima-og miljødepartementet mandag i fjor sommer.
Aktivistbevegelsen Extinction Rebellion begynner å få fotfeste i Norge. De bruker sivil ulydighet og ikke-vold som aksjonsmidler. 10 personer fra bevegelsen ble arrestert og fraktet inn etter å ha demonstrert utenfor Klima-og miljødepartementet mandag i fjor sommer. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Opprørsbevegelsen Extinction Rebellion har spredd seg til over 70 land, inkludert Norge. Ved hjelp av ikke-voldelig sivil ulydighet krever de handling mot klimaendringer fra myndighetene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

31. oktober 2018 erklærte en gruppe mennesker åpent opprør mot den britiske regjeringen. Foran det britiske parlamentet i London leste Extinction Rebellion sin opprørserklæring.

Slik åpner den:

«Dette er vår mørkeste time. Menneskeheten befinner seg involvert i en hendelse historien aldri har sett maken til. En hendelse som, hvis den ikke blir umiddelbart håndtert, vil sende oss videre inn i ødeleggelsen av alt vi holder kjært; denne nasjonen, dens innbyggere, våre økosystemer og framtiden til kommende generasjoner».

Hendelsen opprørerne viser til er klimakrisen og den økologisk krisen verden befinner seg i.

– Vi er en borgerrettsbevegelse. Vi krever retten til liv, sier den norske opprøreren Inger Østenstad.

1-3 prosent av befolkningen er nok til å velte regimer

Bevegelsen startet med at femten mennesker gikk sammen om å finne svaret på to spørsmål: Hvorfor har vi mislykkes så brutalt med å stanse klimaendringer? Og hvordan i helvete skal vi stanse dem?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har ikke manglet på mennesker som har engasjert seg i å stanse klimaendringer de siste tiårene. Enkeltpersoner, forskere og miljøorganisasjoner har arrangert demonstrasjonstog, sendt e-poster til maktpersoner, skrevet leserinnlegg i avisen, laget dokumentarer og forsøkt sitt beste for å opplyse befolkningen.

Det har ikke virket.

Globale utslipp har økt med 60 prosent siden 1990, og de er fortsatt på vei opp, selv om de er i ferd med å stabilisere seg på et høyt nivå.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Roger Hallam er en av grunnleggerne av Extinction Rebellion. Foto: Steve Eason/Flickr / CC BY-SA 2.0
Roger Hallam er en av grunnleggerne av Extinction Rebellion. Foto: Steve Eason/Flickr / CC BY-SA 2.0

I søken etter svar tok de femten grunnleggerne av Extinction Rebellion veien til akademia og bøker. De studerte for å finne den beste veien framover. Roger Hallam er en av de dem, og er i dag er en fremtredende skikkelse i Extinction Rebellion, også kjent som XR. Han skriver i boka This is not a drill:

«Når jeg ser tilbake på tretti år med forferdelig nederlag, er årsaken tydelig. De rike og mektige tjener altfor mye penger fra vår nåværende, suicidale levemåte. Du kan ikke vinne over makt som er så befestet ved hjelp av overtalelse og informasjon. Du kan bare gjøre det ved å forstyrre».

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under videoen)

Se video: Extinction Rebellion sendte hus nedover Themsen:

Det finnes to måter å forstyrre samfunnsordenen på, som kan føre til radikale endringer; ved å bruke vold, eller ved ikke-voldelig sivil ulydighet.

De femten grunnleggerne fant at voldelig opprør førte til regimeendringer i cirka 25 prosent av tilfellene, men at nesten alle de nye regimene var mer undertrykkende enn forgjengeren. Vold skapte ikke positiv, varig forandring.

Ikke-voldelig sivil ulydighet lyktes i cirka 50 prosent av tilfellene, og skapte stort sett endringer til det bedre. Og det skal ikke så mye til for å lykkes. Dersom 1-3 prosent av befolkningen gjør opprør, er det nok til å velte regimer.

Bevegelsene ledet av Mahatma Gandhi i India og Martin Luther King i USA er de mest kjente eksemplene på hvordan ikke-voldelig sivil ulydighet har lykkes med å skape positiv endring.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Næringslivet omfavner ordet «bærekraft»: – De forstår ikke hva det handler om

Artikkelen fortsetter under.

Aktivister fra Extinction Rebellion demonstrerer mot byggingen av en ny rullebane på Heathrow i London. Foto: Tolga Akmen / AFP/NTB Scanpix
Aktivister fra Extinction Rebellion demonstrerer mot byggingen av en ny rullebane på Heathrow i London. Foto: Tolga Akmen / AFP/NTB Scanpix

Makta er målet

Inger Østenstad (63) har fått en ny, geologisk forståelse som skremmer henne. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Inger Østenstad (63) har fått en ny, geologisk forståelse som skremmer henne. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

– XR spør ikke om lov. Ikke-vold og sivil ulydighet er helt grunnleggende for hvordan vi aksjonerer, sier Inger Østenstad.

Hun er førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, og en av syv personer som gikk sammen om å etablere av Extinction Rebellion i Norge i desember 2018.

– Vår strategi er at det er regjeringen og styresmaktene som har makt til å gjøre noe med krisen. Det er dem aksjonene våre er rettet mot, og det er dem vi krever handling fra. Det er viktig for oss å være tydelige på det.

Hvem som helst kan melde seg inn og bli aktiv i bevegelsen. Det som kreves av opprørerne er de at sier seg enige i ti grunnleggende prinsipper og verdier, og tre krav til myndighetene (se faktaboks).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Prinsippene, verdiene og kravene ligger til grunn for hvordan Extinction Rebellion drives i alle land.

– I England hadde XR gjort et veldig godt forarbeid før de satte i gang med sine første aksjoner. Veldig mye av tankene rundt hvordan bevegelsen bør drives for å oppnå størst mulig effekt var godt dokumentert, så vi kunne enkelt implementere det i Norge. Det er derfor XR har spredd seg til over 70 land.

Når man har tilsluttet seg de ti verdiene og kravene, velger man selv hvordan man ønsker å engasjere seg. Bevegelsen har en flat struktur uten tydelige ledere, men arbeider i grupper som har ulike, men tydelige, mandater.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er en veldig spennende form å jobbe med. Fordelen er at det gjør at bevegelsen kan vokse fort og engasjere folk. Ulempen er at det krever at folk tar ansvar. Ingen blir fortalt hva de skal gjøre, sier Østenstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskere: Vi kan ikke skamme oss ut av klimakrisen

Extinction Rebellions krav og verdier:

Tre krav:

  1. Fortell sannheten! Styresmaktene må fortelle sannheten om det livstruende klimasammenbruddet og den økologiske krisen, og om nødvendigheten av hurtige og gjennomgripende omstillinger.
  2. Ta tak nå! Styresmaktene må handle for å stoppe ødeleggelsen av biosfæren og masseutryddelsen av arter, og redusere klimagassutslippene til netto null innen 2025.
  3. Styrk demokratiet! Styresmaktene må etablere og lytte til avgjørelsene fra et representativt borgerråd for å sikre en rettferdig omstilling til et bærekraftig samfunn.

Ti verdier og prinsipper:

  1. Vi har en felles visjon om forandring: Vi ønsker å skape en levedyktig verden for alt liv som kommer etter oss.
  2. Vi gjør det som kreves: Vi har som mål å fremtvinge nødvendig systemendring ved å mobilisere minst 3,5% av befolkningen – dette vil skje ved bruk av metoder som momentum-drevet organisering.
  3. Vi trenger en levedyktig kultur: Vi ønsker å skape en kultur som er livskraftig, motstandsdyktig og med evne til tilpasning.
  4. Vi utfordrer oss selv og det giftige system vi lever i: Vi forlater vår komfortsone og går til aksjon for å skape endring.
  5. Vi verdsetter refleksjon og handling: Etter handling følger en syklus av refleksjon, læring og planlegging av kommende aktiviteter og aksjoner. Vi tar lærdom fra andre bevegelser og hendelser og av våre egne erfaringer.
  6. Vi ønsker alle velkommen med hele seg: Vi jobber aktivt for å skape tryggere og mer tilgjengelige arenaer for alle.
  7. Vi går inn for å redusere maktkonsentrasjoner: Vi ønsker å bryte ned makthierarkier for en mer rettferdig deltagelse.
  8. Vi klandrer ingen: Vi lever alle i et defekt system hvor individet ikke kan klandres.
  9. Vi praktiserer ikke-vold: Ikkevold er den mest effektive måten å skape endring på.
  10. Vi er grunnlagt på selvstyre og desentralisering: Sammen skaper vi de verktøy vi trenger for å utfordre makten. Alle som følger våre kjerneverdier kan gå til aksjon i Extinction Rebellion Norges navn.

Vil skape et dilemma for myndighetene

Seks viktige faktorer bør være innfridd for at et opprør skal lykkes med bruk av sivil ulydighet, ifølge Extinction Rebellion-grunnlegger Roger Hallam: Opprørerne bør være en stor gruppe, de bør aksjonere i hovedstaden, de bør bryte loven, de bør være tro til prinsippet om ikke-vold, de bør ha det gøy og opprøret bør vare i flere dager i strekk.

Extinction Rebellion har for eksempel gjennomført store aksjoner som varte i 10-14 dager i London og Berlin, som skapte store forstyrrelser i dagliglivet i byene. Etter 10 dager med demonstrasjoner i Londons gater i 2019, strømmet det 30.000 nye medlemmer til Extinction Rebellion i England.

Artikkelen fortsetter under.

Skuespiller Emma Thompson var blant demonstrantene da Extinction Rebellion okkuperte deler av London sentrum i påskeuken 2019. Her prater hun til pressefolk fra en rosa båt Extinction Rebellion i London pleier å ha med seg på aksjoner. Foto: Tolga Akmen / AFP/NTB Scanpix
Skuespiller Emma Thompson var blant demonstrantene da Extinction Rebellion okkuperte deler av London sentrum i påskeuken 2019. Her prater hun til pressefolk fra en rosa båt Extinction Rebellion i London pleier å ha med seg på aksjoner. Foto: Tolga Akmen / AFP/NTB Scanpix

Det som gjør sivil ulydighet og forstyrrelser av normale tilstander effektivt, er at det skaper et dilemma for myndighetene, mener Hallam.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han skriver i This is not a drill:

«Når du skaper et dilemma for myndighetene, åpner du opp et rom for muligheter som ikke fantes der fra før. Innenfor det rommet kan du bli lagt merke til, snakke sant om makt og forhandle. Myndighetene har nå et seriøst dilemma; la folk fortsette å feste i gatene eller å undertrykke dem.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Extinction Rebellion i Storbritannia har lykkes med å få innfridd et av sine tre krav ved å bruke denne metoden. Underhuset har etter press fra bevegelsen erklært klimakrise og økologisk krise.

Les mer: Storbritannias folkevalgte erklærer klimakrise

Ønsker at opprørerne skal bli arrestert

Sivil ulydighet innebærer å bryte lover uten å bruke vold eller drive hærverk.

Lovbrudd innebærer en risiko for å bli arrestert. Extinciton Rebellion ønsker at så mange som mulig skal bli arrestert for å kreve handling mot klimaendringer, for å skape sympati for saken og bevegelsen blant massene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Rune Arnestad (61) har en dyp kjærlighet for naturen, og kjenner på melankoli over hvordan mennesker utnytter den og ødelegger den. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Rune Arnestad (61) har en dyp kjærlighet for naturen, og kjenner på melankoli over hvordan mennesker utnytter den og ødelegger den. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

XR Norge har aksjonert med jevne og ujevne mellomrom det siste året. Noen aksjoner er åpne, «grønne» aksjoner hvor alle kan delta, og som innebærer minimal risiko for arrestasjoner. Andre aksjoner kalles «røde» aksjoner og innebærer en risiko for arrestasjon.

– Du velger selv om du vil la deg arrestere. For hver person som er villig til å la seg arrestere, trenger XR tyve personer som kan gjøre annet viktig arbeid for bevegelsen, sier opprører Rune Arnestad.

Aksjonister fra Extinction Rebellion Norge har blant annet sperret inngangen til Klima- og miljødepartementet, avbrutt spørretimen i Stortinget fra publikumsgalleriet, limt seg fast til inngangen av Miljødirektoratet og limt seg fast til inngangen av Norges bank.

Arnestad deltok på aksjonen ved Norges bank, men han var ikke en av dem som limte seg fast til inngangen. Han sto sammen med en annen person på fortauet og holdt opp et banner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Politiet var der, men ba oss aldri om å fjerne oss. De tok personalia og sto der en stund. Så gikk de. Deretter fikk vi bot i posten etterpå. Den nekta vi å betale, for det stemte ikke det som sto der, at det var utilbørlig atferd og at vi forstyrret lov og orden. Vi sto på fortauet for at folk kunne passere, og de limte seg fast kunne man gå over.

(Saken fortsetter under videoen)

Se video: Kimaaktivistene Extinction rebellion sprutet 1800 liter falsk blod:

Les mer: Extinction Rebellion-aktivister for retten

Rettssak mot aksjonister i Norge

I september satt 17 aktivister fra Extinction Rebellion Norge på tiltalebenken i Oslo tingrett etter at de nektet å godta bøter for ordensforstyrrelse etter flere ulike aksjoner.

Seks av dem sto tiltalt etter aksjonen ved Norges bank. Rune Arnestad var en av dem. Hele denne gruppen ble frikjent fordi retten mente politiet ikke kunne gi dem bøter uten først å ha bedt dem om å fjerne seg fra området.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De elleve andre ble dømt til å betale bøter, men summen på bøtene ble redusert for de fleste, ifølge Filter Nyheter.

– Det var spesielt å sitte på tiltalebenken, men jeg har helt rolig. Jeg var sikker på at jeg hadde gjort det riktige, og at tiltalen var feil, sier Arnestad.

Han hadde i utgangspunktet ikke meldt seg villig til å arrestere ved Norges Bank-aksjonen, og det var derfor han sto på fortauet og holdt et banner heller enn å være blant dem som limte seg fast.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Har du lyst til å la deg arrestere i framtiden?

– Lyst er å ta litt hardt i, men jeg er klar for å være med på aksjoner hvor det er en mulighet for at det kan skje.

Les også: Fastlimte klimaaktivister fjernet fra Norges Bank

Mener Extinction Rebellion har fylt et rom i England

Truls Gulowsen er tidligere leder i Greenpeace Norge, en miljøorganisasjon som har drevet mye med sivil ulydighet. Her er han avbildet foran Oslo tingrett i forbindelse med klimasøksmålet Greenpeace og Natur og ungdom fører mot den norske stat. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Truls Gulowsen er tidligere leder i Greenpeace Norge, en miljøorganisasjon som har drevet mye med sivil ulydighet. Her er han avbildet foran Oslo tingrett i forbindelse med klimasøksmålet Greenpeace og Natur og ungdom fører mot den norske stat. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Truls Gulowsen har tidligere vært leder i Greenpeace Norge, en annen organisasjon som har benyttet sivil ulydighet i klima- og miljøsaker. Han jobber i dag i Regnskogfondet, og følger tett med på alt som rører seg innen klimaaktivisme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I England har Extinction Rebellion fylt et rom, og det er ganske sterk gruppe. De har klart å mobilisere mange mennesker, og hatt en ganske tydelig, nasjonal strategi for å tvinge klimasaken inn på dagsordenen på en litt annen måte enn miljøbevegelsen har gjort fram til nå, sier Gulowsen til ABC Nyheter.

Han påpeker at det har vært flere store, uavhengige grasrotbevegelser for klimaaktivsme i England de siste 20 årene, som aksjonsbevegelsen mot ny rullebane på Heathrow for eksempel. Den tidligere Greenpeace-lederen mener Extinction Rebellion har fanget opp deler av denne bevegelsen.

– De har bidratt til å løfte klimasaken generelt i bevisstheten til folk. Men det er veldig mange andre som har gjort det før og samtidig som dem. Skolestreikene er en mye større bevegelse, og den virkelig folkelige klimabevegelsen for tiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Framveksten av skolestreik-bevegelsen og Extinction Rebellion viser en tydelig utfordring den tradisjonelle miljøbevegelsen og miljøpartiene står overfor, mener Gulowsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er et tegn på at mange mener den tradisjonelle bevegelsen ikke er handlingsorientert nok. At bevegelsene ikke er flinke nok til å sysselsette mennesker med sterkt engasjement som ikke ønsker å sitte i møter hele dagen. Eller at man ikke klarer å gi tilstrekkelig retning og lederskap, slik at de ikke vil gå til Greenpeace eller andre med aktivismen sin.

– Vi som miljøbevegelse burde klare å ta oppi oss den nye frustrasjonen og handlingsviljen som har oppstått. Hvis vi ikke gjør det, fortjener vi at andre organisasjoner kommer og fyller det rommet.

– Tilfeldig i Norge

Mens Gulowsen mener Extinction Rebellion har bidratt til å sette dagsordenen i England, er han foreløpig avventende med å konkludere hva gruppen har fått til i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I Norge har de gått for en enda mer flat struktur, hvor alt er enda mer tilfeldig. Man har tatt noe materiale og noen ideer fra utlandet, og legitimerer aksjoner og aktiviteter gjennom det. Jeg synes ikke aksjonene har vært særlig strategiske eller massemobiliserende eller sjokkerende i Norge foreløpig, sier han.

Extinction Rebellion Norge har rundt 2000 registrerte medlemmer.

– Hvis de får med seg 2000 stykker på aksjon, så er det en stor aksjonsgruppe, men jeg har ikke sett noen aksjoner med sånne deltakertall foreløpig. Får de til å mobilisere flere, er det topp. Vi trenger mer aksjonisme på klimafeltet, men vi trenger smart aksjonisme.

Gulowsen tror det er en viss fare for at folk blir lei Extinction Rebellion Norge, dersom de ikke klarer å fenge og mobilisere folket.

– Jeg er redd for at Extinction Rebellion-bølgen bare vil holde så lenge det gis godt, strategisk lederskap og at aktivitetene kjennes relevante og påvirker samfunnet. Jeg tror det er litt igjen der. Enten må bevegelsen vokse fort når det gjelder strategisk tenkning, ellers vil folk gå lei.