<p>Chiune Sugihara (1900 - 1986) reddet rundt 6000 jøder som diplomat i Litauen under andre verdenskrig. Foto: Wikimedia Commons.</p>
<p>Chiune Sugihara (1900 - 1986) reddet rundt 6000 jøder som diplomat i Litauen under andre verdenskrig. Foto: Wikimedia Commons.</p>

Andre verdenskrig i Europa (1. september 1939– 8. mai 1945)

Japans «Schindler»: Diplomat reddet 6000 europeiske jøder fra den sikre død

Chiune Sugihara (1900 - 1986) reddet rundt 6000 jøder som diplomat i Litauen under andre verdenskrig. Foto: Wikimedia Commons.

Med fare for eget liv reddet den japanske diplomaten Chiune Sugihara flere tusen jøder fra det okkuperte Litauen under andre verdenskrig. – Han syntes synd på dem, forteller sønnen til ABC Nyheter.

Av 8. mai 2020

Møtet må ha vært emosjonelt for dem begge, både den unge, jødiske attacheen ved Israels ambassade i Tokyo, og den aldrende japanske mannen som var invitert på besøk. Er du Chiune Sugihara, spurte attacheen og presenterte seg som Yehoshua Nishri. Den aldrende mannen svarte bekreftende.

Med smil og blanke øyne viste Nishri fram et falmet reisepass han hadde tatt vare på siden forrige gang de møttes, på en togstasjon i den litauiske byen Kaunas. Den gang hadde han selv vært en tenåring på flukt fra nazistene, og den japanske mannen var diplomaten som hadde trosset sitt eget lands regjering og utstedt reisepass til jødiske flyktninger noen hektiske sommermåneder i 1940.

Nå møttes de igjen. Året var 1968 og måneden august. I 28 år hadde Chiune Sugihara lurt på om reisepassene fra krigens dager hadde hjulpet, eller om han hadde risikert alt forgjeves.

Endelig hadde han fått svaret.

Trolig rant tårene på dem begge.

«Jeg skylder ham mitt liv»

Titusener av deres etterkommere igjen har også den stillferdige japaneren å takke for livet.

«På mange måter kan man si at Chiune Sugihara er den viktigste personen i mitt liv. Om det ikke hadde vært for ham, så hadde ikke jeg vært her. Heller ikke min familie eller mine venner ville vært her. Jeg skylder Sugihara mitt liv».

Ordene kommer fra sønnen til to andre jøder som ble reddet av Chiune Sugihara og er ett av flere minneord fra de som ble reddet eller deres etterkommere, publisert på hjemmesiden til Sugihara-museet i den japanske byen Gifu.

Det er nemlig ikke bare Yehoshua Nishri som kan takke den tidligere japanske diplomaten for sitt liv.

Hans uselviske handling som diplomat i Litauen reddet livene til tusener av europeiske jøder som fortvilt forsøkte å flykte fra Europa og nazistenes forfølgelse under andre verdenskrig.

Titusener av deres etterkommere igjen har også den stillferdige japaneren å takke for livet.

Likevel er historien om Japans «Schindler» relativt ukjent utenfor Litauen og de familiene som ble reddet.

Les også: Hjørdis var den første norske nazisten som ble arrestert

Chiune Sugihara ble sendt til Litauen i 1939. Han var stasjonert i Kaunas inntil han måtte forlate landet sommeren 1940.
Chiune Sugihara ble sendt til Litauen i 1939. Han var stasjonert i Kaunas inntil han måtte forlate landet sommeren 1940.

En krig i anmarsj

Det fantes ingen registrerte japanere i Litauen da Japan i mars 1939 sendte den unge diplomaten Chiune Sugihara (1900 - 1986) til byen Kaunas i Litauen for å åpne konsulat. Valget om å etablere et konsulat i Litauen, så mange tusen kilometer unna Stillehavet, kunne derfor synes som et rart valg.

Men verden ulmet. Konturene av det som snart skulle bryte ut i full verdenskrig begynte å bli synlig. Japan hadde allerede inntatt Kina og Korea. Og i Europa var Østerrike innlemmet i et nytt og mektig Tyskland der Hitler hadde ambisjoner om å gjenreise tysk storhet gjennom nye erobringer.

Med sin plassering midt mellom Sovjetunionen på den ene siden og Tyskland på den andre, lå Kaunas svært strategisk til som hovedstad i et fritt og uavhengig Litauen.

Chiune Sugiharas mandat kan beskrives med få ord: Han skulle rapportere hjem om eventuelle sovjetiske eller tyske troppeforflyttelser. I tillegg skulle han finne ut om det var noen hold i ryktene om at Tyskland planla å dolke Stalin i ryggen og angripe Sovjetunionen.

Den 1. september 1939 gikk tyske styrker inn i nabolandet Polen fra nord, vest og sør. I øst gikk den røde hær inn i landet, etter at Stalin og Hitler-Tyskland hadde inngått en hemmelig pakt der de hadde delt store deler av Europa seg imellom. Sovjetiske styrker inntok Vilnius, 19. september samme år.

Okkupasjonen av Polen markerer starten på andre verdenskrig. Den førte også til at mange polske jøder strømmet inn i Litauen og til byen Kaunas, som på den tiden var hovedstad i den baltiske staten og også et av de viktigste sentrene for jødisk kultur i Europa. Med seg hadde flyktningene rystende beretninger om nazistenes overgrep mot den jødiske befolkningen. For de fleste litauiske jødene var disse beretningene for utrolige til at de ble tatt alvorlig. Derfor fortsatte de å leve som normalt, mens krigens nett sakte, men sikkert begynte å snøre seg rundt dem.

I april 1940 invaderte Tyskland Danmark og Norge. I mai samme år, rullet tyske tanks inn i Frankrike og Benelux-landene. Den 15. juni 1940 invaderte Sovjets røde arme Estland, Latvia og Litauen.

Les også: 80 år siden andre verdenskrig startet – Tysklands president ber om tilgivelse

Populært

De første flyktningene dukker opp

Chiune Sugihara var sendt til Litauen som visekonsul for å samle informasjon og å drive etterretning. Han hadde neppe sett for seg hordene av jødiske flyktninger som mer eller mindre over natten begynte å samle seg utenfor gjerdet til den beskjedne toetasjers murgården som huset det japanske konsulatet i sentrum av Kaunas. Konsulatet fungerte også som bolig til Sugihara, hans hustru Yukiko, og deres tre små barn.

Mange av flyktningene var polske jøder som hadde ankommet landet flere måneder tidligere, da Polen falt og jødeforfølgelsen begynte å skyte fart. Nå så de seg nødt til å flykte på ny. Den karibiske øya Curacao ble sett på som redningen. Den nederlandske tropeøya hadde en betydelig jødisk bosetning og krevde ikke visum for innreise. Men for å komme seg dit, måtte flyktningene reise via Japan. Til det trengte de et reisepass, et transittvisum.

Det var en plan for å overleve, et desperat halmstrå for å redde seg unna en skjebne som skulle koste millioner av jøder livet. Livene til tusener av familier var avhengig av at noen ville se til dem i nåde. Tyske tropper nærmet seg raskt fra øst. Fortvilet vendte flyktningene seg til den unge, japanske konsulen.

Kunne han utstede reisepass, slik at de fritt kunne forlate Litauen?

Saken fortsetter under bildet

Jødiske flyktninger samlet foran konsulatet i Kaunas i juli 1940. Foto brukt med tillatelse fra Nobuki Sugihara.
Jødiske flyktninger samlet foran konsulatet i Kaunas i juli 1940. Foto brukt med tillatelse fra Nobuki Sugihara.

Trosset sin regjering

Oscar Schindler - og en iransk diplomat

Chiune Sugihara var ikke den eneste enkeltpersonen som risikerte liv og karriere ved å redde jøder på flukt under andre verdenskrig. Den tyske forretningsmannen Oscar Schindler er viden kjent for sin innsats for å redde sine jødiske arbeidere fra holocaust. Og i Paris reddet den iranske diplomaten Abdol-Hossein Sardari opp mot et par tusen jøder fra den sikre død ved å utstede iransk pass og påstå at de ikke var jøder, men iranere. Sardari skaffet også iransk pass til en rekke ikke-iranske jøder slik at de kunne reise fra det okkuperte Frankrike og til Iran, og dermed bli reddet fra forfølgelse. På spørsmål om hvorfor han ville redde jøder, selv jøder som ikke var fra Iran, svarte han «det var min plikt. Det var min plikt som medmenneske».

Sugihara tok kontakt med sine overordnede i Tokyo for instrukser. Men svaret han fikk fra sitt utenriksdepartement var negativt. Med mindre flyktningene kunne fremskaffe tilfredsstillende papirer, skulle ingen få noe visum.

Ingen kunne fremskaffe papirene de trengte.

Tre ganger kontaktet Sugihara sine overordnede i Tokyo. Alle gangene var svaret negativt. Sugihara fikk beskjed om ikke å kontakte dem mer.

Her kunne historien ha sluttet. I det tradisjonelle Japan skal man respektere autoritetene. Ordrer skal lystres, individualismen nedtones. Som diplomat skal man også representere sitt lands interesser og adlyde sin regjerings befalinger. Man skal føye seg og innordne seg etter avgjørelsene ovenfra.

De fleste andre ville trolig adlydt sin regjerings ordrer og latt skjebnen gå sin gang. Men Chiune Sugihara var ikke som andre.

I et samfunn der lydighet og disiplin holdes fram som viktige dyder, må Sugihara sies å ha vært av den ukonvensjonelle typen. Han hadde tidlig vist at han kunne være i opposisjon til autoriteter. Da faren hans hadde insistert på at han burde bli doktor, mens Sugihara selv ønsket å vie livet til språk, reising og litteratur, troppet den unge Sugihara opp på medisinsk eksamen og leverte en helt blank besvarelse. Den samme egenrådigheten kom til uttrykk da han i 1934 jobbet som viseminister for Japans utenriksdepartement for Mandsjuria og sa opp stillingen i protest mot hvordan japanerne behandlet den kinesiske sivilbefolkningen.

Nå bestemte Chiune Sugihara seg for igjen å trosse sine overordnede. Han visste risikoen, at han kunne bli avskjediget i unåde, at han kunne fratas all ære, og at det økonomisk kunne bli trangt for ham selv og familien. Men konsekvensen om han ikke gjorde noe, føltes verre. Etter et familieråd valgte Sugihara å følge sitt moralske kompass.

Les også: Påførte Hitler enormt prestisjetap i Norge

Saken fortsetter under bildet

Populært
Deler av familien Sugihara fotografert sammen. I midten Chiune Sugihara, til høyre hans hustru Yukiko. Mellom dem sitetr to av barna deres. Til venstre en svigerinne.Foto brukt med tillatelse fra Nobuki Sugihara.
Deler av familien Sugihara fotografert sammen. I midten Chiune Sugihara, til høyre hans hustru Yukiko. Mellom dem sitetr to av barna deres. Til venstre en svigerinne.Foto brukt med tillatelse fra Nobuki Sugihara.

Arbeidet dag og natt

– Han ville ikke likt det om ting ikke ble riktig fortalt.

I seks intense uker sommeren 1940 jobbet Chiune Sugihara nærmest dag og natt med å skrive ut så mange reisetillatelser som mulig til jødiske flyktninger som ba om det. Hvert eneste minutt var dyrebart. Han visste at det bare var et spørsmål om tid før konsulatet ville bli stengt, og han selv ville bli bedt om å forlate Litauen. Derfor jobbet han ofte opp mot 18 timer om dagen for å hjelpe så mange som mulig. På de mest hektiske dagene klarte konsulatet å produsere 300 reisepass, som vanligvis tilsvarte en måneds arbeid. Etter hvert måtte reisepassene fylles ut for hånd. Sugihara fikk hjelp av sin kone til å fylle ut så mange som mulig.

Selv etter at sovjetiske myndigheter tvang Sugihara til å stenge konsulatet, fant han en løsning for å fortsette.

– Han fortsatte arbeidet med å skrive ut visum på Hotel Metropolis etter at konsulatet ble stengt. Og de siste par, tre reisetillatelsene delte han ut ved inngangen til jernbanestasjonen da de skulle reise, forteller sønnen Nobuki Sugihara (70) til ABC Nyheter.

For sønnen Nobuki Sugihara (70) er det viktig at historien om faren blir korrekt fortalt. Foto: Privat.
For sønnen Nobuki Sugihara (70) er det viktig at historien om faren blir korrekt fortalt. Foto: Privat.

Ifølge populære beretninger, blant annet gjengitt av begge Sugihara-museene og også gjenskapt i en japansk spillefilm, skal Sugihara ha fortsatt å dele ut reisepass ut av vinduet på toget, mens toget rullet ut fra stasjonen. Ifølge disse beretningene skal det aller siste han ga ha vært konsulatets stempel og ark med sin egen signatur, i håp om at det kunne være med på å redde ytterligere.

Ifølge sønnen er ikke dette riktig.

– Nei, han delte aldri visum ut fra togvinduet. Han ga heller aldri fra seg konsulatstempelet. Det leverte han til den japanske ambassaden i Berlin neste dag, forteller Nobuki Sugihara.

Den 70 år gamle sønnen bor i Belgia, men blir ofte invitert til å fortelle om farens heltemodige arbeid under krigen. For sønnen er det viktig at historien om faren blir korrekt fortalt. Han beskriver sin far som en nøktern mann.

– Han ville ikke likt det om ting ikke ble riktig fortalt.

– Jeg mener det er viktig at det ikke fortelles som fiksjon, den sanne historien er utrolig nok, sier Nobuki til ABC Nyheter.

Se trailer fra spillefilmen Persona Non Grata (2015) om Chiune Sugihara:

I alt 2139 reisepass ble produsert og delt ut i løpet av de hektiske sommerukene, ifølge japanske utenriksarkiver. Fordi ett slikt pass kunne inkludere en hel familie, er det trolig at rundt 6000 jøder reddet livet på grunn av Sugiharas uselviske handling.

For de som mottok Sugiharas håndskrevne dokument, var det ikke bare et reisepass. Det var et visum til livet.

Litauen mistet sin jødiske befolkning

Litauens jødiske innbyggere led stort under andre verdenskrig og ble Holocausts første ofre. To dager etter at tyske styrker krysset grensen til Litauen, begynte massakrene på landets over 210.000 jøder. Mange av jødene ble drept av sine egne landsmenn.

Da krigen var over, hadde Litauen mistet nesten hele sin jødiske befolkning.

De jødene som var heldige og fikk reisepass fra Sugihara overlevde. De klarte å komme seg til Moskva, hvor de fortsatte østover med den transsibirske jernbane og kom seg i trygghet bort fra krigens herjinger.

Det skulle ta flere tiår før Chiune Sugihara fikk vite hvordan det hadde gått med flyktningene han hjalp, om de i det hele tatt hadde overlevd. Etter Kaunas fortsatte han virket først i Preussen, deretter i Praha, før han i 1942 ble stasjonert i Romanias hovedstad Bucuresti.

Da sovjetiske styrker inntok Romania mot slutten av krigen, ble Chiune Sugihara og hans kone tatt som krigsfanger. I atten måneder satt de i russisk fangeleir, før de til slutt ble sendt hjem til Japan med tog.

Les også: 30 år siden Litauen løsrev seg fra Sovjetunionen

Mistet jobben

Vel hjemme i Japan i 1946 ble Sugihara bedt om å forlate utenriksdepartementet. Den offisielle begrunnelsen var nedbemanning, men i senere intervju har familien uttalt at de tror det skyldtes at Sugihara hadde trosset sin regjering mens han var i Litauen.

Årene etter krigen var vanskelig for familien Sugihara. I en gripende artikkel om Sugihara skriver den amerikanske forfatteren Rachel Kadish at det ble økonomisk trangt for dem, og at den tidligere diplomaten måtte begynne på bar bakke igjen, og livnære seg ved å undervise i russisk og selge lyspærer.

Kadish skriver videre at hennes egne besteforeldre, oldeforeldre, grandtanter og grandonkler var blant de jødiske flyktningene som i desperasjon og håp hadde samlet seg utenfor gjerdet til det japanske konsulatet sommeren 1940.

I artikkelen forteller hun hvordan det gikk med hennes familie videre etter at Sugihara hadde gitt dem reisepassene som reddet dem fra den sikre død.

«Med passene reiste familien min med den transsibirske jernbanen gjennom Russland og videre med fiskebåt til Japan. Derfra krysset de Stillehavet i et japansk skip på vei til øya Curacao i Karibia. Da skipet kom til San Francisco og Los Angeles høsten 1940, forsøkte min familie å gå i land. Men Roosevelts politikk sa at ingen flyktninger uten visum skulle få komme inn i landet, derfor måtte skipet ligge et stykke unna piren, opplyst av lyskastere natten igjennom for at ingen skulle forsøke å svømme i land. Først da skipet kom til Mexico, klarte min familie å forhandle seg i land. Moren min ble født i Mexico, og familien min ble boende der til de endelig fikk tillatelse til å dra til USA i 1942».

Rachel Kadish anslår at minst 60.000 mennesker er i live i dag på grunn av Sugiharas gjerninger. Hun legger til at det er et nøkternt anslag.

Saken fortsetter under bildet

Bak dette skrivebordet i det japanske konsulatet i Kaunas skrev Chiune Sugihara tusenvis av reisesedler til jøder på flukt. Han jobbet opp mot 18 timer hver dag for å redde flest mulig. Konsulatet er i dag omgjort til et museum. Foto: Wikimedia Commons.
Bak dette skrivebordet i det japanske konsulatet i Kaunas skrev Chiune Sugihara tusenvis av reisesedler til jøder på flukt. Han jobbet opp mot 18 timer hver dag for å redde flest mulig. Konsulatet er i dag omgjort til et museum. Foto: Wikimedia Commons.

Snakket lite om krigen

– Først da jeg var 19 år fortalte han meg historien fra Kaunas, forteller sønnen Nobuki Sugihara til ABC Nyheter.

Chiune Sugihara snakket ikke mye om krigen og tiden i Litauen, selv ikke til sine nærmeste.

– Først da jeg var 19 år fortalte han meg historien fra Kaunas, forteller sønnen Nobuki Sugihara til ABC Nyheter.

Det var på den tiden faren ble funnet av en israelsk ambassadeansatt i Tokyo, 28 år etter at de begge hadde forlatt Kaunas og Litauen.

Fram til det tidspunktet ante ikke Chiune Sugihara noe om hvor mange liv han hadde reddet. Han trodde bare et fåtall hadde klart å bruke reisepasset til å komme seg unna. Nå begynte omfanget å gå opp for ham, sier sønnen.

I 1985 ble Chiune Sugihara hedret for sin innsats for jødene under andre verdenskrig, da han mottok æresbevisningen «Rettskaffen blant nasjonene» (engelsk: Righteous Among the Nations) fra den israelske stat.

Året etterpå døde han, 86 år gammel.

Saken fortsetter under bildet

Chiune Sugihara (venstre) og Nobuki Sugihara fotografert mens sønnen studerte i Israel på slutten av 60-tallet. Foto: Privat / Wikimedia Commons.
Chiune Sugihara (venstre) og Nobuki Sugihara fotografert mens sønnen studerte i Israel på slutten av 60-tallet. Foto: Privat / Wikimedia Commons.

Til begravelsen kom blant annet en stor delegasjon fra Israel, deriblant den israelske ambassadøren til Japan. Først da fikk naboene nyss i hva den stillfarne eldre japaneren hadde gjort.

Gjorde det fordi han syntes synd på dem

– Vi bør gjøre alt som står i vår makt for å redde andre.

Nobuki Sugihara forteller han at en gang spurte sin far hvorfor han hadde handlet slik han gjorde.

– Svaret han ga var at han syntes synd på flyktningene, fordi de ikke hadde noen steder å dra.

Det tidligere japanske konsulatet i Kaunas er nå gjort om til museum. I 2018 besøkte Japans statsminister Shinzo Abe museet for å hedre sin modige landsmann.

For å minnes at det i år er 80 år siden den utrolige historien, har Litauen bestemt at 2020 skal være Chiune Sugiharas år. Både konserter, konferanser, utstillinger, frimerker og filmer er planlagt. Sugihara vil også hedres med et eget monument i Kaunas.

På spørsmål om hva vi kan lære av farens handlinger, er ikke sønnen i tvil.

– Vi bør gjøre alt som står i vår makt for å redde andre.

Eksempel på et transitvisum utstedt av Chiune Sugihara, datert 22. august 1940. Foto: Wikimedia Commons.
Eksempel på et transitvisum utstedt av Chiune Sugihara, datert 22. august 1940. Foto: Wikimedia Commons.

Kilder: The Guardian , Warhistoryonline.com , raoulwallenberg.net , ijn.com , qz.com , NTB, New York Times

Mer fra ABC Nyheter