Virkelighetens King Kong:

Fant levende slektning av utdødd gigant-ape

To millioner år gamle tenner forteller oss hvordan gigant-apen kan ha sett ut, og samtidig hjelpe oss med å forstå menneskehetens opprinnelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For 80 år siden besøkte en nederlandsk antropolog et tradisjonelt apotek i Hong Kong. Der la han merke til flere store tenner som ble solgt som «dragetenner». Forskeren forsto raskt at disse stammet fra en primat langt større enn noen av de nålevende han kjente til og han ga derfor dyret det latinske navnet Gigantopithecus blacki.

Tennene viste seg etter hvert å tilhøre en ape som forskere mener har raget over tre meter, veide dobbelt så mye som en fullvoksen gorilla og med armer større enn et voksent menneske. Gigantopithecus levde fra 9.000.000 år siden frem til for 190.000 år siden, og i over 800.000 år levde kjempen side om side med det oppreiste mennesket, Homo erectus.

(Saken fortsetter under)

Her ser vi hvordan Gigantopithecus blacki ville ha raget over et 1.80 meter høyt menneske. Til høyre ser vi en nålevende orangutang. Illustrasjon: Wikimedia
Her ser vi hvordan Gigantopithecus blacki ville ha raget over et 1.80 meter høyt menneske. Til høyre ser vi en nålevende orangutang. Illustrasjon: Wikimedia

Det er siden gjort flere funn av tenner og kjever fra dyret i huler i Sør-Kina og Vietnam der dyrene skal ha holdt til. Men så langt har man ikke funnet resten av kroppen og det har derfor vært spekulert heftig i skapningens utseende.

Menneskets nære fetter

Da arkeologer fant tenner og etterhvert kjever fra Gigantopithecus, begynte en debatt å rase der den ene siden mente dyret var i slekt med aper mens motparten argumenterte for at den var i slekt med mennesket. Noen mente Gigantopithetcus utgjorde koblingen til legendene om den avskyelige snømannen.

Nå er debatten om giganten kommet til en foreløpig konklusjon: Forskere ved Universitetet i København hentet ut genetisk informasjon fra en 1,9 millioner år gammel tann og påvist at nærmeste nålevende slektning er orangutangen.

Orangutangen tilhører familien menneskeaper som også omfatter sjimpanser, dvergsjimpanser, gorilla og menneske – i noen klassifiseringer også gibboner. Orangutanger og mennesker deler 96,4 prosent av DNA-et og har følgelig mange likhetstrekk med oss, blant annet stor hjerne, plassering av øyne og hender å gripe med.

(Saken fortsetter under)

Påd ette bildet fra 2008 ser vi en foreldreløs orangutang som leker med andre foreldreløse ved et eget senter for aper i Indonesia. Foto: AP Photo/Ed Wray
Påd ette bildet fra 2008 ser vi en foreldreløs orangutang som leker med andre foreldreløse ved et eget senter for aper i Indonesia. Foto: AP Photo/Ed Wray

– Dette er første gang såpass gammelt genetisk materiale er blitt hentet ut fra et fossil funnet i et subtropisk område. Resultatet er banebrytende innenfor evolusjonsbiologien , fastslår Frido Welker, postdoktor ved fakultetet for helse og medisinske studier ved Universitetet i København i en pressemelding.

Welker mener det vil gjøre det mulig for forskerne å rekonstruere evolusjonsprosessen hos dyr – inkludert menneskeliknende – i større grad enn det som har vært mulig frem til nå.

– Dette er interessant ettersom eldgamle rester av de antatte forfedrene til vår menneskeart, Homo sapiens, hovedsakelig finnes i subtropiske områder. Særlig gjelder dette den tidlige delen av menneskets evolusjon. Dette betyr at vi potensielt kan hente ut lignende informasjon om evolusjonslinjen som fører frem til mennesket.

Kan gå flere millioner år tilbake

Forskere vet i dag at slektslinjen mellom mennesker og sjimpanser gikk i hver sin retning for omkring syv-åtte millioner år siden. Men til nå har det ikke vært mulig å hente ut genetisk informasjon eldre enn 40.000 år. De nye resultatene gir håp om at det er mulig å utvide tidslinjen med minst to millioner år og på den måten dekke en mye større del av menneskehetens evolusjon.

(Saken fortsetter under)

Et fossil av underkjeven til den for lengst utdødde kjempeapen Gigantopithecus blacki, funnet i Chuifeng-hulen i Guangxi-regionen i Kina. Foto: Reuters
Et fossil av underkjeven til den for lengst utdødde kjempeapen Gigantopithecus blacki, funnet i Chuifeng-hulen i Guangxi-regionen i Kina. Foto: Reuters

Enrico Cappellini er førsteamanuensis ved Globe Institute og blant forskerne som har jobbet med de eldgamle apetennene og kjevene. I et intervju med CNN forklarer Cappellini at ved å sekvensere proteiner hentet fra to millioner år gammel tannemalje, har man vist at det er mulig å rekonstruere evolusjonsforholdene til dyrearter som døde ut for langt tilbake i tid til at deres DNA har kunnet overleve.

– I denne studien kan vi til og med konkludere med at linjene til orangutang og Gigantopithecus delte seg opp for rundt tolv millioner år siden. Det genetiske materiale setter en stopper for diskusjonen – genetisk liknet den en orangutang, fastslår Cappellini.

Men frem til man finner et skjellet, er utseendet til forhistoriens svar på King Kong fremdeles uavklart.

– Informasjonen vi har tilgjengelig, sier oss ikke noe i forhold til apens fysikk, biologi og utseende, avslutter han.

(Saken fortsetter under)

Slik ser forskerne for seg at Gigantopithecus blacki kan ha sett ut. Illustrasjon: Ikumi Kayama/Studio Kayama LLC/Reuters
Slik ser forskerne for seg at Gigantopithecus blacki kan ha sett ut. Illustrasjon: Ikumi Kayama/Studio Kayama LLC/Reuters

Fruktdiett ble kjempens bane

Det er ingen som vet helt sikkert hvorfor den tre meter høye Gigantopithecus døde ut for 190.000 år siden. Men i 2014 publiserte kinesiske forskere ved Chinese Academy of Sciences's Key Laboratory of Evolutionary Systematics of Vertebrates i Beijing en studie etter å ha analysert 17 tenner.

Deres konklusjon var at den endelige utryddelsen skyldtes frukt.

Etter hvert som klimaet i den subtropiske verden som Gigantopithecus levde i ble kaldere, endret den ifølge forskerne sannsynligvis kosthold fra planter til frukt. De kinesiske forskere mente skader på tennenen røpet at fruktdietten var usunn for apene og ga for lite næring.

Ikke alle var enige i teorien – flere forskere påpekte overfor New Scientist at frukt fungerer bra for de fleste av dagens aper.

Personvernpolicy