Dennis har kreftsyk far og er for aktiv dødshjelp:– Jeg forstår hvis folk har vansker med å holde ut smerten

– Vi har snakka litt om at selv om pappa kanskje ikke ville benyttet seg av aktiv dødshjelp selv, betyr ikke det at andre ikke bør få muligheten, mener Dennis Torkelsen.
– Vi har snakka litt om at selv om pappa kanskje ikke ville benyttet seg av aktiv dødshjelp selv, betyr ikke det at andre ikke bør få muligheten, mener Dennis Torkelsen. Foto: Privat
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dennis Torkelsen gikk på ungdomsskolen da han fikk sjokkbeskjeden om at faren har en alvorlig kreftsvulst i halsen med en 20 prosent sjanse for å overleve de neste fem årene. Tanken på at faren skulle lide unødvendig mye på slutten av livet, ble en vekker for Dennis. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis et tilbakefall skulle skje og hvis han har store smerter i sluttfasen, synes jeg han skulle få muligheten til å bli tilbudt aktiv dødshjelp, forteller Dennis Torkelsen (20) til ABC Nyheter.

Dennis er tidligere leder for AUF Vest-Agder, og det var gjennom sitt politiske engasjement at han først ble introdusert for det etiske dilemmaet aktiv dødshjelp. Han mener det er et verdig tilbud for de som har enorme smerter og ønsker å avslutte livet.

– Slik praksisen er i dag er alternativet at man enten må kjempe mot store smerter som lindrende behandling ikke alltid klarer å døyve eller så velger andre å nekte å spise, og sulter seg ihjel. For min del høres det veldig grotesk ut. Det handler først og fremst om å gi folk verdige tilbud som de er komfortable med, sier Dennis.

– Tok det ikke personlig

Oliver Torkelsen (57), faren til Dennis, er også for aktiv dødshjelp. Han har ikke gjort seg opp noen tanker om han ville benyttet seg av et tilbud selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I utgangspunktet er jeg enig med sønnen min. Men hvis jeg skulle komme i en sånn situasjon, så vet jeg ennå ikke hva jeg ville tenke. Jeg tror ikke man vet hva man vil før man er i situasjonen selv, sier Oliver til ABC Nyheter.

I dag er 57-åringen på beina igjen og tilbake i 100 prosent arbeid. Han ble overrasket da han først fikk høre om sønnens engasjement for aktiv dødshjelp, da han fortsatt var syk.

– Jeg tok det absolutt ikke personlig. Men hadde det ikke vært for at han er politisk aktiv hadde jeg jo begynt å lure litt, forteller Oliver lattermildt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han ble mest forbauset over at sønnen tenkte over slike temaer i en så ung alder.

– Jeg hadde jo aldri tenkt på det før selv. Men når du havner i en sånn situasjon så setter det tankene i gang. Jeg er for aktiv dødshjelp, under forutsetninger om at det er noe alle kan være trygge på, forteller faren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dennis tror ikke faren ville ha takket ja til aktiv dødshjelp med det første, dersom han fikk tilbudet.

– Pappa er en fighter og ville nok ikke valgt aktiv dødshjelp. Men det betyr ikke at andre ikke bør få muligheten, utdyper 20-åringen.

Strengt regelverk

Far og sønn er enige om at dersom aktiv dødshjelp skal innføres, må det

Dennis synes aktiv dødshjelp kan være en verdig avslutning på et liv. Foto: Lyder Johan Ovesen
Dennis synes aktiv dødshjelp kan være en verdig avslutning på et liv. Foto: Lyder Johan Ovesen

være strenge regler som forhindrer en utglidning eller misbruk av tilbudet.

– Jeg synes det burde være et tilbud for dem som er i en situasjon hvor de har en kort forventet levetid igjen og har store smerter. Erfaringene vi har fra andre land tilsier at det er den beste måten å gå frem på, forteller Dennis.

Oliver har ikke gjort seg opp noen tanker om hvilke konkrete regler som bør gjelde, men mener det må gjøres grundig arbeid i forkant av en eventuell legalisering.
Les også : Lotte lever med kreft: – Livet blir aldri som du har tenkt uansett

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Lett å være pessimistisk om statistikk

Sønnen hans har derimot en tydelig idé om hvordan et eventuelt lovverk bør lyde.

– Det er jo en del utfordringer - for eksempel eldre som føler seg som en byrde. Derfor bør det være pasienter med en dødelig sykdom som har store smerter og er i siste fasen av livet. I tillegg må det være et kontinuerlig ønske om å benytte seg av aktiv dødshjelp, og man må gå gjennom flere tester for å forsikre at du har en frisk og god mental helse under perioden. Det viktigste er at folk gjør dette av fri vilje og først og fremst fordi de ikke orker de store smertene lenger.

Oliver mener det er veldig lett å være pessimistisk om prognoser som baserer seg på medisinsk statistikk. Derfor frykter han at pasienter som har kort estimert levetid igjen, kan takke ja til aktiv dødshjelp selv om det er en sjanse for at de kunne ha vunnet over oddsene.

– Jeg fikk en prognose på 20 prosent overlevelse de neste fem årene. Nå er det seks år siden, forteller han.