Aktiv dødshjelpFrykter folk skal velge aktiv dødshjelp for ikke å være en byrde

– Jeg tror det å vite at det var min beslutning om å sette den sprøyta med dødelig gift så pasienten døde, ville vært veldig vanskelig, sier Morten Horn, overlege ved Nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus Ullevål, til ABC Nyheter.

Det kontroversielle temaet har vært debattert i årevis. Aktiv dødshjelp er tillatt i blant annet Nederland, Belgia og Canada.

I Norge er ingen form for aktiv dødshjelp tillatt, verken eutanasi eller assistert selvmord, men behandlingsbegrensning (tidligere omtalt som passiv dødshjelp) er derimot tillatt.

– Aktiv dødshjelp løser ingen av de problemene vi har i dag. Retten til å bestemme over egen død, en frase som ofte blir hevdet, den har vi jo på veldig lang vei ivaretatt i Norge, sier Horn.

Les også: MDG-leder Bastholm for aktiv dødshjelp

Overlege Morten Horn trives best med å si «ja» til pasientene sine, men føler ikke han kan det hvis norske leger må utføre aktiv dødshjelp. Foto: Charlotte Løvaas / ABC Nyheter

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H) ønsker heller ikke å åpne for aktiv dødshjelp i Norge.

– Jeg er redd for at dersom man innfører aktiv dødshjelp, så tar det ikke lang tid før kommunene i kommunebudsjettene begynner å regne på hvor mange sykehusplasser de sparer. Aktiv dødshjelp blir et signal til de menneskene som oppfyller bestemte politiske vilkår, at vi som storsamfunn kan forstå at akkurat du ikke lenger lever et verdig liv, og at dette bør være din utvei, sier hun til ABC Nyheter.

Tybring-Gjedde støtter muligheten pasientene har til å avslutte behandlingen.

– Ved passiv dødshjelp så dør du jo av din grunnsykdom, men du har mulighet til å takke nei til behandling, som for eksempel cellegift ved kreft. Gjør du det skal du få god smertelindring og god omsorg, sier stortingsrepresentanten.

De to er paneldeltagerne når Civita og Menneskeverd torsdag inviterer til debatt om man bør åpne for aktiv dødshjelp her til lands.

Les hva tilhengere av aktiv dødshjelp har å si: – Om tjue år vil vi se tilbake og lure på hva vi holdt på med

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde er bekymret for at vi får et samfunn der flere og flere velger å avslutte sitt eget liv fordi de føler seg som en byrde hvis vi innfører aktiv dødshjelp. Foto: Charlotte Løvaas / ABC Nyheter

Føler seg som en byrde

Både Tybring-Gjedde og Horn frykter at man ved å åpne for aktiv dødshjelp kan skape et uheldig press på folk i en sårbar posisjon.

– Jeg er bekymret for at vi får et samfunn der flere og flere velger å avslutte sitt eget liv fordi de føler seg som en byrde, sier Tybring-Gjedde og fortsetter:

Hawaii vil tillate aktiv dødshjelp

LES SAKEN

– Man ser også i undersøkelser fra delstaten Oregon og andre steder som har innført aktiv dødshjelp, at smerte ligger veldig langt nede på listen til årsaker, for ofte så har man god smertelindring, men det er det å være en byrde for familien sin og samfunnet sitt som gjør at man ønsker å avslutte sitt liv.

Hun tror det vil bli et forventningspress fra samfunnet, der man får mindre og mindre toleranse for hjelpeløshet dersom man får lettere tilgang på aktiv dødshjelp.

England er et av mange land som ikke har legalisert aktiv dødshjelp. Her går noen engelskmenn for kampanjen #untiltheend sammen med skuespiller Susan Hampshire. Foto: Andrew Winning / Reuters / NTB scanpix

Også Horn viser til at det i undersøkelser kommer frem at det ikke er lidelse som scorer høyest på årsak til ønske om aktiv dødshjelp.

– Vi har studier som viser det at håpløshet, depresjon og ensomhet er de viktigste markørene for de som ber om dødshjelp, ikke fysiske faktorer, men psykologiske og eksistensielle faktorer, forklarer han.

Han viser også til at folk kan endre mening om spørsmålet.

– Det er mange pasienter som tenker at de gjerne skulle dødd, gjerne rett etter de får en diagnose, men disse dødsønskene blekner ofte når de får mer informasjon om behandlingsmuligheter og omsorg og trygghet, sier overlegen.

Les også: Dødssyk lege tryglet om aktiv dødshjelp

Stort press på legene

Overlege Horn forstår at det er mange som ønsker at aktiv dødshjelp blir tillatt.

– Grunnen til at jeg er registrert som dødshjelpmotstander, er at jeg lurer på hvordan man skulle klare å legalisere og avgrense, regulere og kontrollere dødshjelp på en forsvarlig måte. Hvordan skal man lage en lov med en entydig, rettferdig og forsvarlig avgrensning av aktiv dødshjelp? spør Horn.

Horn mener det ville blitt et stort press på leger om de blir satt til å utføre eutanasi på de pasientene som ber om det.

Leger er også sårbare, med forhøyet selvmordsrate. Det å ta livet av pasienten sin kan være en stor påkjenning, mener han.

Skulle man likevel tillate dette i Norge, mener Horn det vil være svært problematisk om det var knyttet opp til helsevesenet.

– Hvis man bestemte seg for det i Norge, så mener jeg at det burde skje utenfor helsevesenet, leger bør ikke drive med det.

– Da kunne man hatt en ordning med en eller annen form for enten en statlig eller ideell organisasjon som fikk lov til å forvalte selvmordsmedikamenter, og som kunne håndtert en eller annen form for kriteriesett som samfunnet ble enige om.

Flere leger føler seg som bødler etter å ha utført aktiv dødshjelp, sier overlege Morten Horn. Foto: Art_Photo / Shutterstock / NTB scanpix

– Legene skal jo helbrede

Horn mener at hvis aktiv dødshjelp skulle blitt innført ville det være et problem å reservere seg mot å oppfylle pasientens ønske.

– Jeg tror vi leger trives best når vi kan svare «ja». Så for meg vil det være fryktelig vanskelig å skulle si til en pasient at «jeg hører hva du sier, jeg skjønner at du lider, men dette vil eller kan ikke jeg hjelpe deg med». Det ville sette meg under et veldig press, og jeg ville begynne å tenke «okei, men da får han heller gå til en kollega av meg da», sier Horn.

En kollega han er redd ikke vil være like grundig og omsorgsfull som han selv.

Tybring-Gjedde stiller seg også kritisk til legens rolle oppi det hele.

– Når legen selv skal utføre det er det jo veldig mange etiske, medisinske problemstillinger rundt legens rolle. Og legen skal jo helbrede, og hvis de ikke klarer å helbrede, så skal de trøste og gi god omsorg, sier hun til ABC Nyheter.

Se også: Brittany Maynard (29) hadde aggressiv hjernekreft og valgte å avslutte livet ved hjelp av aktiv dødshjelp i 2014: