Slår alarm etter ny demens-studie:
Du kan bli dement av å puste i forurenset luft: – Det er en betydelig indirekte effekt

– Det er en betydelig indirekte effekt av luftforurensning på demens.

Det sier Giulia Grande, forsker ved Institutt for nevrobiologi, helsevitenskap og samfunn, ved Karolinska Institutet i Sverige.

Fulgte 2500 eldre i tolv år

Den nye studien tyder på at selv lave konsentrasjoner av luftforurensning er assosiert med dårligere helse. Forskere har også tidligere påvist en sammenheng mellom luftforurensning og demensrisiko.

Nå underbygges denne teorien av nye forskningsstudier.

I studien fra Karolinska Instituttet har svenske forskere sammen med forskere fra Danderyd Hospital og Oxford University i Storbritannia fulgt mer enn 2500 voksne over en tidsperiode på opptil tolv år. Respondentene hadde en gjennomsnittsalder på 73, og alle var bosatt sentralt i Stockholm.

Sjekket vitamininnhold i blodet

Underveis i studien gjennomgikk deltakerne kliniske undersøkelser. Det ble tatt blodprøver på ulike tidspunkt, samt gjennomført omfattende evalueringer av leger, sykepleiere og psykologer.

Ved starten av studien så forskerne også på nivået av to vitamin B-relaterte aminosyrer, homocystein og metionin, i deltakernes blod. Forskerne undersøkte deretter om disse aminosyrene endret risikoen for demens knyttet til luftforurensning.

«Forskerne fant at risikoen for å utvikle demens delvis skyldtes et samspill mellom luftforurensning og henholdsvis homocystein og metionin», heter det i rapporten.

– Aminosyrene spilte en rolle i å øke eller redusere risikoen

Seniorforsker ved Institutt for nevrobiologi, helsevitenskap og samfunn ved Karolinska Institutet, Debora Rizzuto, mener studien indikerer at forurenset luft kan knyttes opp mot risiko for å utvikle demens.

– Disse aminosyrene spilte en rolle i å øke eller redusere risikoen for demens forårsaket av luftforurensning. Dette tyder på at luftforurensning påvirker utviklingen av demens på flere måter, oppsummerer Rizzuto.

Demens er ikke en enkeltsykdom, men et syndrom som er et resultat av ulike sykdommer eller skader i hjernen. Symptomene må ha oppstått på grunn av en spesifikk hjernesykdom eller hjerneskade, og de må være kroniske, ifølge Helsedirektoratet.

Fem kjennetegn på demens

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer demens ut i fra disse hovedkriteriene:

• Hukommelsen må være betydelig dårligere enn hva den var tidligere i livet, og spesielt gjelder dette hukommelsen for informasjon og egenopplevde hendelser i nær fortid.
• Minst én annen kognitiv funksjon, for eksempel orienteringsevne i tid eller sted, språklig kommunikasjonsevne, logisk resonneringsevne, planleggingsevne og/eller vurderingsevne må være redusert sammenlignet med tidligere.
• Hukommelsen og den øvrige intellektuelle svikten må være så redusert at man ikke lenger klarer å fungere i vante omgivelser og utføre dagligdagse oppgaver slik man gjorde tidligere.

Symptomene må ha vedvart i minst seks måneder

• Atferden, eller væremåten, må være forandret. Man kan for eksempel bli mer passiv, tiltaksløs, irritert, bli fortere sint eller bli mistenksom for å nevne noen typiske atferdsendringer.
• Symptomene må ha vedvart over tid i minst seks måneder.

• Demenssykdom er ofte kombinert med andre diagnoser og funksjonsnedsettelser.

Det fins mange årsaker til demens og hyppigst er Alzheimers sykdom, en degenerativ hjernesykdom som over tid alltid fører til demens. Andre hyppige årsaker til demens er cerebrovaskulær sykdom som fører til hjerneslag, både store og små, synlige og «usynlige».