Forskere leter i menneskeblod etter coronavirusets akilleshæl

Forskere leter etter coronavirusets akilleshæl i blodet til mennesker.
Forskere leter etter coronavirusets akilleshæl i blodet til mennesker. Foto: Joel Saget / AFP/NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Enkelte viser seg å tåle coronasmitte bedre enn andre, mens andre tilsynelatende unngår smitte totalt. Hvorfor dette skjer, er enn så lenge et mysterium for forskerne.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskere tror coronavirusets akilleshæl skjuler seg i blodet og genene til personer som har vært rundt smittede uten å bli selv bli smittet. De har tatt inspirasjon fra erfaringene fra hiv og aids-bølgen på 90-tallet i jakten på coronavirusets akilleshæl.

Kompisene døde én etter én

Som ung mann sto Stephen Crohn hjelpeløs på sidelinjen mens kompisene mistet livet én etter én som følge av en ukjent sykdom. Da hans partner Jerry Green ble livstruende syk på slutten av 70-tallet regnet Crohn med på at han var nestemann, skriver BBC. I dag er sykdommen godt kjent under navnet HIV og Aids.

Mens Green stadig ble sykere og til slutt mistet synet forble Crohn frisk og helt symptomfri. Ifølge Forskning.no ble viruset først oppdaget av leger i 1981, og kort tid etter brøt hiv-epidemien ut. Forskere ble etterhvert klare over at flere tilsynelatende var immune mot hiv, og i 1996 begynte forsker Bill Paxton å lete etter menn i hiv-utsatte miljø som hadde unngått smitte. Crohn var en av dem som endte opp i Paxtons studie, og da forskerne forsøkte å utsette Crohns hvite blodlegemer for HIV-viruset viste det seg å være umulig å smitte cellene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under bildet)

Her angripes en celle av HIV-viruset. Foto: CDC/AP/NTB
Her angripes en celle av HIV-viruset. Foto: CDC/AP/NTB

– Crohn var det første jeg tenkte på da coronaviruset kom

Årsaken var en genetisk mutasjon som oppstår i om lag én prosent av befolkningen. Ved hjelp av celler fra denne befolkningsgruppen klarte forskere å utvikle en behandlingsmetode mot hiv og aids. Nå håper de på å kunne gjøre det samme med coronaviruset.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det første jeg tenkte da coronaviruset kom var at vi måtte jakte etter resistente personer som Crohn, sier forsker Jason Bobe til BBC.

Forskerne valgte å fokusere på familier hvor samtlige bortsett fra et familiemedlem var smittet og ble hardt rammet. Bobe opprettet Facebook-grupper og gikk via grupper for covid-overlevende for å finne kandidater. Han har i tillegg opprettet en nettside hvor personer som passer beskrivelsen kan melde seg.

Bobe håper å finne en fellesnevner hos de resistente; det som gjør at coronaviruset ikke biter på. Dette kan bli coronavirusets akilleshæl og brukes som antivirus-behandling. De ser allerede tegn til å være på riktig spor hos personer med blodtype O rhesus-negative, som virker å tåle smitten bedre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under bildet)

Bildet viser en celle omringet av coronaviruset. Foto: National Institutes of Health/AFP/NTB
Bildet viser en celle omringet av coronaviruset. Foto: National Institutes of Health/AFP/NTB

Fant 100 par hvor én av partene unngikk smitte

Men Bobe er ikke den eneste som har kastet seg inn i kappløpet om å finne nøkkelen. Forsker og direktør for Human Genome Research Centre ved University of São Paulo Mayana Zatz har identifisert 100 par hvor en er smittet og den andre unngikk smitte, skriver det brasilianske medisinske tidsskriftet Veja Saude.

Det ble tidlig klart at eldre med underliggende sykdommer var den mest utsatte gruppen mennesker. Likevel var det tilfeller blant dem som var symptomfrie, mens det samtidig var friske 30-åringer som havnet på sykehuset i respirator. Dette kan være et tegn på at deler av befolkningen genetisk sett er mer eller mindre utsatt for viruset.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kroppen nekter å slå alarm

Forsker Qian Zhang beskriver det som at genetikken gjør at responsen i kroppen uteblir. I 2015 identifiserte han og et team av forskere en mutasjon i unge mennesker som gjorde at de utviklet lungebetennelse av influensa. Årsaken var at kroppen ikke responderte slik den skulle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis alarmen ikke går i kroppen, så får viruset spre seg langt kjappere og mer aggressivt hos den smittede, forklarer Zhang til BBC.

Personene med samme mutasjon har vist seg å være mer utsatt for alvorlig sykdom i møte med coronaviruset. Forskerne jakter imidlertid fortsatt på en mulig genetisk forklaring på hvorfor enkelte ikke blir smittet.