Mutasjonene er «et gløtt inn i fremtiden» – slik tror forskerne kampen vil fortsette

I over tre måneder kjempet en mannlige engelsk pasienten mot coronaviruset som førte krig i kroppen hans. Immunforsvaret hans var allerede herjet etter behandling mot lymfekreft, og med nedsatt immunrespons fikk viruset fritt spillerom. Legene ved Addenbrookes sykehus i Cambridge i England ga pasienten blodplasma fra andre pasienter som hadde blitt friske etter å ha vært smittet av coronaviruset. I den lysebrune væsken, kjent som rekonvalesensplasma, var det antistoffer som kunne hjelpe den eldre mannen bekjempe viruset.

(Saken fortsetter under bildet)

84 år gamle Domneva Gilbert tok del i Addenbrookes sykehus sin test av blodplasma som behandling mot coronaviruset i høsten 2020. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP/NTB

– Viruset endret seg foran øynene våre

I løpet av de 101 dagene mannen mottok behandling tok legene 23 slimprøver som ble sendt til et laboratorium for analyse. Det var der at forskerne gjorde den historiske observasjonen.

– Viruset endret seg foran øynene våre, og det var slik vi oppdaget at viruset muterte og tilpasset seg slik at blodplasma-behandlingen ikke lengre fungerte. Det er første gangen vi har observert noe slikt i sanntid, sier lege Ravinda Gupta til BBC.

Nå, nærmere ett år etter viruset ble erklært en pandemi, er det nettopp mutasjoner som opptar forskerne. Vi har allerede sett at nye varianter kan utvikle seg til å bli mer smittsomme, og forskere jobber stadig med å bli kjent med nyoppståtte mutasjoner.

Forskere bekrefter resmitte av covid-mustasjon – nå testes vaksineresponsen

LES SAKEN

Denne 3D-modellen viser hvordan en Coronavirus-celle ser ut. Virusets karakteristiske pigger er dets styrke, og det er også slik viruset fikk sitt navn. Foto: Shutterstock / NTB

Slik fikk viruset navnet sitt

En sentral faktor er virusets utseende. Gupta og forskergruppen identifiserte to aminosyrer, H96 og V70, som sitter i piggene på utsiden av en coronavirus-celle. De karakteristiske piggene ser ut som en krone og ga viruset navnet corona, som betyr krone på latin. Piggene hjelper også viruset identifisere celler det kan infisere og hjelpe viruset med å penetrere cellene.

Det var under studeringen av de to aminosyrene at den britiske mutasjonen B.1.1.7 ble oppdaget.

– Vi ønsket å teste hva som ville skje hvis en slik mutasjon oppsto. Da vi tok en nærmere titt oppdaget vi at en ny variant allerede verserte i samfunnet, sier Gupta. Det ble samtidig oppdaget 16 andre svakere mutasjoner.

Forskere advarer: Kan gjøre viruset farligere

LES SAKEN

– Vi kommer til å være i krig med dette viruset

Forskerne mener den britiske mutasjonen – som den sør afrikanske, amerikanske og brasilianske – er et tegn på virusets levedyktighet og tilpasningsevne. De frykter at kampen mot viruset vil fortsette i fremtiden i form av justeringer på vaksiner og nye runder med vaksinasjoner.

– Jeg anser dette som et gløtt inn i fremtiden, hvor vi kommer til å være i krig mot dette viruset, slik vi er mot sesonginfluensa, sier virolog Michael Worobey ved University of Arizona. Influensavaksinen oppdateres og justeres hvert år for å unngå at influensaens mutasjoner klarer å forbigå immuniteten i samfunnet. Hvis coronaviruset viser seg å oppføre seg likt, men med økt smitteevne, vil samfunnet måtte innarbeide lignende rutiner for å holde smitten nede.

Forskere jobber på spreng med å identifisere aggressive mutasjoner, slik som den oppdaget i Storbritannia, og er smertelig klare over at hver smittebølge medfører tap av menneskeliv. Over to millioner mennesker har så langt mistet livet til coronaviruset, og en av dem var Guptas kreftsyke pasient.

– Allerede da han ble syk for ti år siden fikk han vite at kreften var uhelbredelig. Han kjempet i et tiår før han dessverre ble smittet av coronaviruset, sier Gupta.