Dette er vaksinene mot covid-19 som har kommet lengst

Da ABC Nyheter var blant de første norske mediene som rett over nyttår omtalte utbruddet i Kina, var det allerede mistanke i det internasjonale samfunnet at sykdommen kunne skyldes en variant av coronavirus.

I tillegg til influensavirus, som skaper influensa, og rhinovirus, som skaper forkjølelse, bidrar også fire coronavirustyper til forkjølelsestilstander, og i verste fall lungebetennelse. De går under betegnelsene OC43 , NL63 , 229E og HKU1 og er såkalt endemiske. Det betyr at man blir ikke kvitt dem. De blusser stadig opp i større geografiske områder.

New York anbefaler «kinky sex» for å unngå covid-19

LES SAKEN

I 2002 startet viruset SARS-CoV-1 å spre seg, trolig i det sørlige Kina, som skapte sykdommen SARS. Den gangen var dødsraten rundt 15 prosent, med over 50 prosent for de eldre. Den rammet også Hong Kong, Taiwan, Singapore, Filippinene og Canada.

Flere forskjellige vaksiner var under utvikling, men de kom ikke lengre enn til dyreforsøkstadiet, før viruset forsvant, etter å ha smittet 8000 og drept rundt 700.

SARS forsvant sammen med vaksinene

Noen av vaksinene viste seg å være for effektive, immunforsvaret til forsøksdyrene reagerte for kraftig mot viruset. Det var også en del av grunnen til at forskere ikke gikk videre med forsøk på mennesker.

Høie: Den første vaksinen ventes i begynnelsen av 2021

LES SAKEN

I 2019 begynte et ny variant, SARS-CoV-2 å spre seg, som skapte sykdommen covid-19, og denne gir seg ikke.

Derfor er det nå mellom over 150 vaksiner under utvikling, og mange testes allerede på et større antall mennesker (fase 2 og 3).

Se video: ABC forklarer: Så fort kan man utvikle en vaksine

AstraZeneca lover billig vaksine

En av dem lages av AstraZeneca, som allerede har en leveringsavtale med EU om 400 millioner doser når vaksinen er klar og vurderes som trygg etter etablerte regler. Kommunikasjonsrådgiver Jacob Lund, sier til LMI at de kommer til å ikke kreve overskudd på salg av denne.

Prisen blir to til fire dollar per dose.

– Når det ble klart at vi ligger godt an, så bestemte vi oss for at vi ikke ønsket å tjene penger på denne, vi tar kun betalt for å dekke produksjon- og distribusjonskostnader, forteller han.

Les også: Corona-vaksinen vil koste maks 360 kroner

Forkjølelsesvirus kan bli redningen

AstraZenecas vaksine utvikles i samarbeid med Universitetet i Oxford. Det er en såkalt «viral vektor» vaksine.

Metoden kjennetegnes ved at ett eller annet vanlig virus, endres i laboratoriet slik at det transporterer biter av genetisk materiale fra SARS-CoV-2 inn i cellene i kroppen. Viruset selv kan ikke formere seg effektivt, men immunforsvaret lager antistoffer, en «motgift» mot det fremmede materialet fra SARS-CoV-2.

Vaksinen er nå i fase 2 og 3 utprøving i England, India, Brasil, Sør-Afrika og USA.

Vaksinen til AstraZeneca bruker adenovirus. Adenovirus skaper gjerne forkjølelse og omgangssyke hos mennesker og andre pattedyr. Adenoviruset som brukes her kommer fra sjimpanser, og er svekket og ikke tilpasset til å skape sykdom hos mennesker.

En annen viral-vektor vaksine i fase 3-utprøving, kommer fra kinesiske CanSinoBIO. Den er nå godkjent til militært bruk i Kina. Den er basert på et «menneskelig» adenovirus type 5, men som er «kastrert» slik at det ikke klarer å formere seg.

På adenoviruset har forskere festet S-proteinet som ble funnet i den opprinnelige varianten av SARS-CoV-2 viruset i Wuhan, før det rakk å spre seg over hele verden og mutere videre. SARS-CoV-2 bruker S-proteinet til å entre cellene i kroppen, og slik kan det «kidnappe» cellen og lage kopier av seg selv.

I tillegg jobber Gamalaja-instituttet med en virusvektor-vaksine i Russland. Men slik ABC Nyheter har skrevet tidligere har den fått kritikk både i Russland og utenfor på grunn at vaksinasjonen skal begynne før utprøvingen har nådd fase 3, og det er reist tvil om fase 2 er ordentlig gjennomført.

Den russiske ideen er å bruke både adenovirus type 5 og type 26 i to injeksjoner for å styrke immunresponsen.

DNA- og RNA-vaksiner - «nymotens» vaksiner

Tyske Biontech har også meldt seg på, og samarbeider med amerikanske Pfizer og kinesiske Fosun Pharma. De startet den 27. juli med fase 3-testing med 30.000 frivillige.

De bruker en annen tilnærming, en DNA-vaksine. Vaksiner av den typen lages ved å lage små ringer av arvemateriale (RNA eller DNA) fra viruset, et såkalt plasmid , som da injiseres inn i muskelen på personen. Teknologien er relativt ny, og ble klekket ut på 80-tallet.

Forskere har funnet det tidligste beviset for kopper: Viruset angrep vikingene

LES SAKEN

Det brukes forskjellige metoder for å transportere plasmidet gjennom cellemembranen. Enten mikroinjeksjon, lage «hull» i cellemembranen eller bruk av kunstige transportmolekyler. Når plasmidet er inne «lurer» plasmidet cellen til å lage ufarlige enkeltbiter av det sykdomsskapende viruset, som da immunforsvaret lager antistoffer mot.

Et annet selskap som har kommet langt med denne metoden er Moderna, basert i Massachusetts, USA. De har også lansert en fase-3 studie den 27. juli. Den amerikanske regjeringen har inngått en avtale med dem om 100 millioner doser, med opsjon på 400 millioner til.

Hva med å ta hele viruset?

En annen metode er å ikke bare bruke deler av SARS-CoV-2-viruset, men å bruke hele viruset, som enten er svekket eller inaktivt. Kineserne er ledende på dette området.

Polio: Den fryktede sykdommen som nesten ble utryddet

LES SAKEN

Det statlige selskapet Sinopharm, har minst to varianter under utvikling. Det ene i samarbeid med Wuhan Institute of Biological Products og Bejing Institute of Biological Products. De utfører fase 3 i De forente arabiske emirater og Peru fra juli. Vaksinen kan bli klar i slutten av 2020.

I tillegg har det private kinesiske selskapet Sinovac Biotech meldt seg på, og var i fase 3-utprøving i Brasil i juli, og i Indonesia i august.