Forskning knytter negativ tenkning til Alzheimer-risiko

Et vedvarende negativt tankemønster settes i en ny studie i sammenheng med opphopning av proteinene tau og beta amyloid i hjernen, som er de sikreste markørene man har for Alzheimers sykdom. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix
Et vedvarende negativt tankemønster settes i en ny studie i sammenheng med opphopning av proteinene tau og beta amyloid i hjernen, som er de sikreste markørene man har for Alzheimers sykdom. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix

Ny studie kobler et kronisk negativt tankemønster til redusert hukommelse og opphopning av proteiner i hjernen som kjennetegner demenssykdommen.

Det å gå rundt med mye negative tanker og bekymringer over lang tid, i godt voksen alder, er ikke bra for hjernen, ifølge ny forskning.

I en studie som er publisert i tidsskriftet Alzheimer’s & Dementia, har forskerne vist en kobling mellom det som kalles repeterende negativ tenkning og senere kognitiv tilbakegang, samt opphopning av proteinene tau og beta amyloid i hjernen, som begge er knyttet til Alzheimers sykdom.

Geriatriprofessor Börje Bjelke ved Universitetet i Oslo mener funnene er veldig spennende. Han forklarer at de er gjort er i en tidlig fase av sykdomsutviklingen, men at det er vanskelig å si hvor tidlig ut ifra studien.

– Det var tidlig fase, men de ser en forverring funksjonsmessig ved at deltagerne har gått ned i minnefunksjon, og man ser at beta amyloid- og tau-opphopning i hjernen øker, noe som er de sikreste alzheimermarkører man har i dag. Derfor kan det virke som sykdommen akselererer mer med repeterende negativ tenkning, sier han til ABC Nyheter.

Geriatriprofessor og overlege Börje Bjelke mener funnene i den nye studien er spennende. Foto: Ahus
Geriatriprofessor og overlege Börje Bjelke mener funnene i den nye studien er spennende. Foto: Ahus

Hvorfor repeterende negativ tenkning ser ut til å virke slik vet man ikke, men sammenhengen, selv om man ikke kan slå fast at det er en årsakssammenheng, er interessant, mener Bjelke.

– Det å være i et negativt miljø, enten det er omgivelsene eller i hodet på deg, er ikke bra for din sykdomsutvikling. Og det har biokjemiske markører som utfall, sier han.

Les også: Forskning: – Tau-protein kan forutsi hvordan hjernen vil rammes av Alzheimer

Større tilbakegang i løpet av fire år

I løpet av en toårsperiode kartla forskerne ved universitetet UCL i England, franske INSERM og canadiske McGill University negativ tankeatferd hos i overkant av 350 mennesker over 55 år.

Deltagerne måtte svare på spørsmål om hvordan de tenker på negative erfaringer, med fokus på mønstre typiske for repeterende negativ tenkning, som det å dvele ved fortiden og bekymre seg for fremtiden. Deltagerne ble også kartlagt for symptomer på depresjon og angst.

Forskerne vurderte videre deltagernes kognitive funksjon, inkludert hukommelse, oppmerksomhet, romforståelse og språk.

113 deltagere, altså nesten en tredjedel, gikk også gjennom en såkalt PET-skann av hjernen, for å måle nivåer av proteinene tau og beta amyloid.

Mer om beta amyloid og tau

Opphopning av proteinene beta amyloid og tau er de viktigste markørene for Alzheimers sykdom i dag.

Både amyloid plakk og nervecellefloker med tau-protein ble først beskrevet av Alois Alzheimer, som har gitt navn til sykdommen, tidlig på 1900-tallet.

Hvor viktig de to kjennetegnene i hjernen er for utvikling av sykdommen, har lenge vært debattert i fagmiljøet.

De siste tiårene har det vært investert mye tid og penger på å følge amyloid-sporet og teste behandlingshypotesen som går ut på at man ved å begrense opphopningen av eller å fjerne amyloid plakk, vil klare å bremse eller stoppe utviklingen av demenssymptomene.

Som ABC Nyheter tidligere har skrevet, har mange ulike legemidler blitt testet de siste 20 årene, uten hell. Teorien er dermed ikke bekreftet. Men legemiddelselskapet Biogen er i prosessen med å søke om godkjenning fra amerikanske legemiddelmyndigheter FDA for medisinen aducanumab, som skal ha vist lovende resultater i en klinisk studie.

Les saken: Legemiddelselskap søker om godkjenning av den første Alzheimer-medisinen som skal kunne bremse sykdommen

Resultatene viste at mennesker med mer repeterende negative tankemønstre opplevde større kognitiv tilbakegang i løpet av en fireårsperiode, inkludert redusert hukommelse, som er et tidlig tegn på Alzheimer. Det var også større sannsynlighet for at de hadde avleiringer av tau og beta amyloid i hjernen.

Depresjon og angst var også knyttet til påfølgende kognitiv tilbakegang, men ikke til opphopning av verken amyloid eller tau, noe som ifølge forskerne antyder at repeterende negative tanker kan være hovedårsaken til at depresjon og angst bidrar til risiko for Alzheimers.

– Vi foreslår at repeterende negativ tenkning kan være en ny risikofaktor for demens ved at den kan bidra til demens på en egen måte, sier hovedforfatter av studien, Natalie Marchant ved UCL Psychiatry, i en pressemelding.

– Depresjon og angst midt i livet og i alderdommen er allerede en kjent risikofaktor for demens. Vi finner at visse tankemønstre som er involvert i depresjon og angst, kan være en underliggende grunn til at mennesker med disse lidelsene har større risiko for å utvikle demens, fortsetter hun.

Høna eller egget?

Uavhengig av om man tror på denne hypotesen eller ikke, viser studien i hvert fall biokjemiske markører for negativ sykdomsutvikling knyttet til det å ha mye negative tanker, forklarer professor Bjelke.

– Denne studien viser at det er en sammenheng mellom opphopning av beta amyloid og tau og repeterende negativ tenkning.

– Så kan man alltid spørre seg om hva som kom først, høna eller egget, men i dette tilfellet kan man tenke at de negative tankene kan forverre sykdomsforløpet i hjernen.

– Dette viser igjen at epigenetiske faktorer kan ha betydning for sykdomsutviklingen, at livsstil og omgivelsene du er i påvirker i positiv eller negativ retning.

Les også: Angst er vanlig blant sykehjemsbeboere med demens

– Passer med det vi ser i klinikken

Bjelke forteller at dette er et tema når han møter pasienter i jobben som overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

– Noe av det vi prater med pasientene om i klinikken, er at det er viktig med fysisk aktivitet og sosial interaksjon, sier han og fortsetter:

– Man tendere til å isolere seg i tidlig fase av sykdommen, det kan øke repeterende negativ tenkning og i så fall påvirke den biologiske prosessen. Det blir som skadde dyr som går og gjemmer seg; er vi litt skadet i hjernen isolerer vi oss og det forsterker sykdomsmekanismene. Sånn sett passer funnene med det vi ser i klinikken, sier han.

Les også: Legemiddelselskap søker om godkjenning av den første Alzheimer-medisinen som skal kunne bremse sykdommen

– Tankene våre kan ha en effekt på vår fysiske helse

Forskerne bak den nye studien mener repeterende negativ tenkning bør undersøkes videre som en mulig risikofaktor for demens, og at psykologiske verktøy som mindfullness og meditasjon, bør undersøkes med tanke på om disse kan redusere risikoen.

– Tankene våre kan ha en biologisk effekt på vår fysiske helse, som enten kan være positiv eller negativ. Mentale treningsmetoder som meditasjon, kan hjelpe med å fremme positive tanker, og redusere negative tankemønstre, sier forsker Gael Chételat ved INSERM og Université de Caen-Normandie i pressemeldingen.

Forskerne jobber nå med et stort prosjekt der de undersøker om for eksempel meditasjon kan bidra til å redusere demensrisikoen.

Les også: – Demens kan forsinkes og forebygges

– Psykisk helse kan være viktig i forebygging og behandling av demens

Fiona Carragher, direktør for forskning i Alzheimer’s Society som har sponset studien, forklarer i en pressemeldingen at det å forstå faktorene som kan øke risikoen for demens, er viktig for at man bedre skal forstå sykdommen og kunne utvikle forebyggende strategier.

Hun mener koblingen mellom repeterende negative tankemønstre og både kognitiv tilbakegang og proteinopphopning i hjernen er interessant, men understreker at man trenger mer forskning for å forstå dette bedre.

– De fleste deltagerne i studien hadde allerede blitt identifisert med høyere risiko for Alzheimers sykdom, så vi må se om disse resultatene stemmer i den øvrige befolkningen og om repeterende negative tanker øker risikoen for Alzheimers sykdom i seg selv.

Hun viser til at vi er inne i en periode der mange bekymrer seg og får satt den mentale helsen på prøve.

– Så det er viktig å påpeke at dette ikke sier at en kortvarig periode med negativ tenkning vil forårsake Alzheimers sykdom. Psykisk helse kan være viktig i forebygging og behandling av demens – videre forskning vil fortelle oss i hvor stor grad, sier Carragher i meldingen.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært