Legemiddelselskap søker om godkjenning av den første Alzheimer-medisinen som skal kunne bremse sykdommen

Rundt 30-35 millioner mennesker lever med Alzheimers sykdom, og det er hvert år rundt 6-7 millioner nye tilfeller på verdensbasis, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Knut Engedal har forsket på demens gjennom flere tiår. Han er spent på om amerikanske legemiddelmyndigheter godkjenner legemiddelet aducanumab slik at det kan prøves ut på Alzheimer-pasienter i klinikken. Foto: Martin Lundsvoll / Aldring og helse

Det finnes i dag ingen medisiner som kan bremse eller stoppe forandringer i hjernen, som knyttes til Alzheimers sykdom. Det skyldes ikke manglende vilje blant forskere og legemiddelselskaper. Lykkes man med å finne en effektiv behandling mot den vanligste formen for demens, vil det ha stor betydning for svært mange pasienter og deres pårørende. Og det vil være store penger å tjene for dem som kommer først i mål.

Mange har prøvd, men ingen har fått det til.

– Det er testet cirka 200 ulike legemidler mot demens i løpet av de siste 20 årene. Det er fryktelig mange. Og ingen av dem har lykkes, sier Knut Engedal, som er seniorforsker ved Aldring og helse og professor emeritus ved Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter.

Han ble Norges første professor i psykogeriatri og har jobbet med demens gjennom flere tiår. Tidligere i år ble han tildelt demensforskningsprisen fra Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Snart 30 år gammel behandlingsteori er ubekreftet

Den ledende teorien om hvorfor Alzheimer oppstår, og etter hvert gir demenssymptomer, er at proteinplakk og nervecellefloker forstyrrer den ellers velordnede kommunikasjonen og samordningen mellom millioner av nerveceller i hjernen.

Plakkene knyttes hovedsakelig til avleiring av proteinet beta amyloid i hjernen, mens flokefenomenet inne i hjernecellene skyldes ødeleggelse av proteinet tau.

Det meste av forskningen på behandling de senere årene har dreid seg om å begrense opphopningen proteinet beta amyloid eller å fjerne plakk i hjernen. Hypotesen går ut på at om man lykkes med dette, vil man klare å bremse eller stoppe utviklingen av demenssymptomer.

Men ettersom studie etter studie har feilet, er hypotesen, som stammer fra tidlig 1990-tall, fremdeles ubekreftet. Og mange har begynt å tvile på hele teorien.

Legemiddelselskap gjorde helomvending

Tidligere i år så det ut til at nok et lovende prosjekt var mislykket. Legemiddelselskapet Biogen annonserte at resultatene fra en foreløpig analyse av effekten av deres legemiddel aducanumab ikke var som ønsket og at de derfor satte kroken på døra på prosjektet.

Så i slutten av forrige måned kom kontrabeskjeden: Nye analyser, som inkluderte et større antall pasienter, som hadde fått en høyere dose av medisinen, viste lovende resultater.

Ifølge Biogen hadde pasientene som fikk en høy dose av aducanumab 23 prosent mindre kognitiv svekkelse etter 18 måneder, sammenlignet med pasientene som fikk placebo (narremedisin).

Etter samråd med legemiddelmyndighetene i USA, Food and Drug Administration (FDA), har Biogen besluttet å søke om å få godkjent aducanumab til behandling av pasienter med Alzheimer i tidlige faser.

Biogen: – Stort vitenskapelig gjennombrudd

– Hvis aducanumab blir godkjent vil vi forhåpentlig innen kort tid tilby behandling til en pasientgruppe hvor det virkelig er et stort behov, sier direktør i Biogen i Norge Morten Lofthus Tangnes. Foto: Biogen

Hvis aducanumab blir godkjent, vil det være den første medisinen på markedet som kan bremse Alzheimers sykdom.

– Vi er fantastisk glade og ser på dette som et stort vitenskapelig gjennombrudd. Alzheimer er et område som det i dag ikke finnes noe behandling for. Dette er en stor pasientgruppe og en sykdom som er viktig for samfunnet, sier Morten Lofthus Tangnes som er direktør for Biogen i Norge til ABC Nyheter.

Han forteller at dialogen så langt har vært med FDA, og at Biogen nå er i ferd med å sende en søknad. Neste steg vil være å søke om godkjenning i Europa.

– Hvis aducanumab blir godkjent vil vi forhåpentlig innen kort tid tilby behandling til en pasientgruppe hvor det virkelig er et stort behov – både for pasienter, pårørende og samfunnet generelt, sier Tangnes.

Han forklarer at det er vanskelig å si noe om tidslinjen.

– Men både Biogen og myndighetene ser viktigheten av å jobbe raske med dette fordi behovet for et behandlingsfremskritt innenfor Alzheimer er så stort, sier Biogen-direktøren.

Forsiktig optimist

– Aducanumab var lovende allerede i forskningspiloten i 2016, sier seniorforsker Engedal.

– Men vi vet ikke hva FDA vil si til denne reanalysen som nå er gjort. Det er en post festum-analyse. Først valgte Biogen å avvikle det hele, men nå mener de at hvis man hadde gitt høyere dose aducanumab til alle deltagerne så ville resultatene blitt bedre.

– Det er fryktelig vanskelig å være veldig optimistisk og gi folk veldig store forhåpninger på bakgrunn av dette, fortsetter han.

Alzheimer i ung alder: Mammaen som forsvant

LES SAKEN

Likevel gir Biogens helomvendig grunn til forsiktig optimisme.

– Det som er bra er at de nye resultatene ifølge Biogen viser en reduksjon av opphopning av beta amyloid og en reduksjon av symptomutvikling. Det viser at de to tingene følger hverandre, sier Engedal.

– Biogen mener prøvene som viser en nedgang i nivåer av ødelagt tau-protein, også kan indikere at behandlingen virker. Men jeg vet ikke mer enn det som er sendt ut av informasjon fra selskapet, legger han til.

Professoren mener det kanskje viktigste med Biogens prosjekt, er at resultatene tyder på at man kanskje ikke skal skrote teorien om amyloid plakk likevel.

– Jeg har begynt å tvile på denne teorien siden man ikke har funnet noen resultatet med alle disse legemidlene som er testet. Det er mange legemiddelfirmaer som har besluttet å legge ned sine prosjektet. Så det lovende nå er at resultatene tyder på at biologien og symptomene går hånd i hånd, slik man har trodd.

– Vi får håpe dette stemmer, legger han til.

Les også: Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko

Ikke sikkert det virker på eldre pasienter

Om så skulle være er behandlingen bare testet på pasienter som har en tidlig fase av sykdommen, eller det som kalles preklinisk fase, altså akkurat idet symptomene blir merkbare, forklarer Engedal.

– Man vet ikke om den også vil kunne gi resultater lengre ut i forløpet.

I tillegg er det slik at det ofte er unge pasienter, gjerne med snittalder på 70 år, som deltar i slike kliniske studier. Dermed er det ikke sikkert om behandlingen vil ha samme effekt hos en 85-åring som nettopp har fått symptomer.

– Personen på 85 år har også mange andre hjerneforandringer, som blant annet skyldes dårlige blodsirkulasjon. Så hos de eldre pasientene kan det være blandingstilstander, for eksempel på grunn av at stive blodårer fører lite blod til hjernen. Da vet vi ikke om en slik behandling vil ha samme effekt hos dem som hos yngre pasienter.

– Det er uansett spennende om FDA tar argumentasjonen til Biogen og om man kan få prøvd ut aducanumab i vanlig klinisk praksis. I så fall blir det spennende å se om de har samme effekt der som på deltagerne i studien, sier Engedal.

Les også: Forsker: – Det å sove godt og nok kan tenkes å bremse demens

Ikke alle har plakk i hjernen

En del pasienter som har fått en Alzheimer-diagnose har vist seg ikke å ha amyloid plakk i hjernen. Dette har stukket kjepper i hjulene for noen av forskningsprosjektene som har feilet. I én studie med en medisin som skulle minske produksjon av proteinplakk i hjernen, viste det seg at 38 prosent av Alzheimer-pasientene i studien ikke hadde slikt plakk. I andre studier var andelen rundt 25 prosent.

– Problemet er at om man går 50 år tilbake i tid, så finner man ingen lineær sammenheng mellom antall plakkopphopninger i hjernen og mengden symptomer. Hvis man har sett på hvordan pasienten fungerte før sin død og så under obduksjonen har talt opp antall plakk i hjernen, så er det ikke en sammenheng.

Men ved Alzheimer oppstår det også nervecellefloker som består av ødelagt tau-protein.

Misforholdet mellom mengde plakk og symptomer kan også skyldes at folk har ulik reaksjon på plakk, der noen får en svær reaksjon mens andre ikke får det. Det er ikke alle som har Alzheimer som har mye atrofi (hjernesvinn) heller, forklarer Engedal.

– Er det noen andre interessante spor som følges i forskningen på behandling av Alzheimer?

– Det finnes noen outsidere, for eksempel forskes det på energiomsetning i hjerneceller. Mitokondriene er små biter av nerveceller, som står for produksjon av energi. Teorien går på at de slites ut og produserer mindre energi med alderen og at det kan påvirke hjernen. Det vil passe med at flere svært gamle mennesker får demens.

– Men om dette stemmer, hva skal vi gjøre med det? sier Engerdal.

Han ler litt før han legger til:

– Det er nok fortsatt lurt å følge amyloid plakk-sporet.

Les også: Demensforekomst i Norge høyere enn tidligere antatt

Etisk problematisk med tidlig diagnose uten behandling

Ved siden av forskning på behandling, forskes det mye på metoder for å stille Alzheimer-diagnosen tidlig. Blant annet via blodprøver , MR-bilder av hjernen eller ryggmargsvæske. Tanken er at den dagen man har effektiv behandling, vil det være svært viktig å begynne behandlingen tidlig.

– Hvis man finner en behandling så blir det viktig med en veldig tidlig biologisk diagnose. Og her har man gjort fremskritt. Men tidlig diagnose, før du har symptomer, har ikke noe verdi i seg selv hvis du ikke har en behandling. Snarere byr det på et etisk problem, forklarer Engedal.

– Det er ikke helt greit å si til en pasient at «Nå har vi tatt bilder av hjernen din og tappet ryggmargsvæske, og funnene viser at du har Alzheimers sykdom. Men du blir ikke syk før om fem år og vi har ingen behandling å tilby deg». Den dagen man har behandling å tilby pasienten stiller det seg fullstendig annerledes.

– Hvor mange ganger opp gjennom årene har du tillatt deg å være håpefull med tanke på at man skal finne en behandling som bremser eller stopper utviklingen av Alzheimer?

– Jeg var mer håpefull for 40 år siden enn jeg er i dag. Men må du si det, da? svarer Engedal og ler.

– Jo eldre man blir, jo mer nøktern blir man, legger han til.

Kan forebygges og bremses ved å leve sunt

Men selv om man ikke har medisiner, er det ting man selv kan gjøre for å forebygge og kanskje bremse utviklingen av sykdommen, understreker seniorforskeren.

Det er enkle og kjente råd som gjelder: Vær fysisk aktiv, men også aktiv sosialt og mentalt. Pass vekten, ikke vær for tykk eller for tynn. Pass på blodtrykket og unngå diabetes.

– Dette er de vanlige sunne tiltak som vi alle kjenner til, og de gjelder både med tanke på hjernehelse og hjertehelse. Om du spiser mye grønnsaker, gjerne noe som minner om middelhavskost, og passer på dette med aktivitet, vekt, blodtrykk og diabetes går det deg bra.

– Har du en arvelig disposisjon for Alzheimer vil du kanskje få sykdommen som 90-åring i stedet for som 80-åring. Men det vet vi ikke sikkert. Alle forsøkene som er gjort med å intervenere på livsstil har ikke vært vellykket, men da har man satset sent. Det viktige er nok at du bør ha en sunn livsstil gjennom livet.

Er Alzheimer én sykdom?

Engedal forteller at det også pågår en diskusjon om hvorvidt det er riktig å se på Alzheimer som én sykdom, eller om man heller bør tenke på det som et samlebegrep for ulike veier til sykdom.

– Det vet vi ikke. Det diskuteres, men man har ikke landet på noe ennå, sier seniorforskeren.

Forsker Karin Persson ved Aldring og helse har vist i sin forskning at pasienter med Alzheimer-diagnosen kan ha vidt forskjellig utvikling av hjernesvinn (atrofi).

– Med hjelp av MR undersøkte vi atrofimønster i hjernen hos pasienter med Alzheimers sykdom og fant at til tross for at pasientene hadde samme diagnose og tilsvarende symptomer og prognose så hadde de forskjellige atrofimønster i hjernen, det vil si at hjernen var forandret (skrumpet) i forskjellige områder, forklarer Persson til ABC Nyheter.

Hos drøyt halvparten av pasientene fant de et mønster som var utenom det typiske bildet.

– Hvis noen av disse undergruppene er uttrykk for forskjellige undergrupper av AD eller eventuelt også andre sykdomsmekansimer, så er det naturlig å tenke at disse undergrupper også kan trenge forskjellige behandlingsstrategier.

Persson tenker at det man i dag kaller Alzheimers sykdom, kan sees som en samlebetegnelse av flere undergrupper.

– Blant annet vet vi at symptomprofilene kan variere hos pasienter med denne diagnosen. For eksempel finnes det utover den vanligste formen, hvor hukommelsen er mest svekket, en språkvariant, en variant hvor rom og retningssanser spesielt svekket, og en variant hvor atferdsendringer er mer fremtredende.

– Om disse varianter er forskjellige sykdommer eller forskjellige manifestasjoner av den samme sykdommen og hvorfor de i så fall rammer forskjellig vet vi ikke. Igjen er dette interessant også med tanke på behandlingsstrategier som kan tenkes være forskjellig hos forskjellige varianter av Alzheimers sykdom, sier hun til ABC Nyheter.

Les også: WHOs beste demens-råd: Hold hele kroppen frisk