Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko

En fersk studie finner nesten 50 prosent økt risiko for demens hos pasienter fra 55 år og oppover som har brukt en spesiell type legemidler over lang tid.

Økningen i demensrisiko fant forskerne hos pasienter som hadde fått i seg mer enn 1095 daglige doser av såkalt antikolinerge midler (se faktaboks) innenfor en periode på ti år, da de sammenlignet med dem som ikke hadde tatt slike legemidler.

Det vil for eksempel si at en pasient på 55 år eller mer tar et middel med sterk antikolinerg effekt daglig i minst tre år , ifølge en pressemelding fra University of Nottingham. Der er forskere herfra som står bak den ferske studien, som er publisert i tidsskriftet JAMA Internal Medicine.

Det er kjent at disse medisinene på kort sikt kan forårsake forvirring og påvirke hukommelsen, men det har i lengre tid være mistanke om at de også kan gi økt risiko for demens.

– Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.

– Denne studien understreker data som vi har hatt fra tidligere, som alle viser at det ser ut til å være en økt risiko for demens ved langtidsbruk av antikolinerge legemidler, fortsetter han.

Han forklarer at det er naturlig at en slik effekt vil være avhengig av høy dose og hvor lenge du har brukt slike midler.

Les også: – Medisiner kan være direkte dødelige for eldre om man ikke tar hensyn

– Betydelig risiko

I studien har forskerne analysert data om nesten 285.000 voksne i Storbritannia som er 55 år eller eldre, fra årene 2004 til 2016. Dataene er hentet fra databasen QResearch som består av anonymiserte helsejournaler.

I denne gruppen var det 58.769 pasienter med demens og 225.574 pasienter uten demens.

Forskerne fant en økt risiko for demens ved langvarig bruk av antikolinerge legemidler generelt, men spesielt for antidepressiva, antipsykotiske midler, parkinsonsmedisiner, legemidler mot urinlekkasje og epilepsimedisiner som har antikolinerg effekt.

– Alle disse kan gi mange bivirkninger, som munntørrhet, lavt blodtrykk og forvirring, men nå ser det ut som vi kan være nokså sikre på at de også kan gi denne økte risikoen for demens, sier Madsen i Legemiddelverket.

– Disse funnene understreker de rådene som Legemiddelverket har gitt om at man i minst mulig grad skal gi legemidler med sterk antikolinerg effekt til eldre pasienter, fordi det gir betydelig risiko for alvorlige bivirkninger, sier Madsen.

Nei, du får ikke nødvendigvis demens selv om slektninger har det

LES SAKEN

– Forsiktighet med bruk av disse, gjelder det kun for eldre eller er det noen betenkeligheter med langtidsbruk av disse for yngre pasienter?

– Det er færre yngre som bruker disse rent generelt, og vi har ikke samme data på de yngre pasientene, men dette er legemidler man ikke skal bruke annet enn når det er et sterkt behov for å bruke dem. Og da skal man bruke lavest mulig dose over kortest mulig tid, svarer Madsen.

Også gamle antihistaminer, som en del bruker som ikke vanedannende sovemidler, har antikolinerg effekt, forklarer han.

– Disse søvndyssende antihistaminene kan være ganske kraftig antikolinerge, sier Madsen.

Les også: WHOs beste demens-råd: Hold hele kroppen frisk

– Ikke avslutt behandlingen på egenhånd

En av forskerne bak studien, professor Tom Dening, som leder demenssenteret ved University of Nottingham, mener resultatene understreker viktigheten av at leger er forsiktige når de skriver ut slike medisiner.

– Men det er viktig at pasienter som tar slike medisiner, ikke slutter med dem brått. Hvis pasienter er bekymret, bør de diskutere legemidlene med legen sin og veie fordeler og ulemper ved behandlingen opp mot hverandre, råder han i pressemeldingen.

Les også: Pioner i demensforskning: Må bruke det vi har til vi får medisiner