Forland om covid-19:  – Jeg tror ikke vi får en stor andre bølge

Fagdirektør i Folkehelseinstituttet, Frode Forland, tror det er mulig å avverge en stor andre bølge av covid-19-epidemien i Norge. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Fagdirektør i Folkehelseinstituttet, Frode Forland, tror det er mulig å avverge en stor andre bølge av covid-19-epidemien i Norge. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tiltakene har vist seg å være effektive, dermed tror og håper fagdirektør Frode Forland i Folkehelseinstituttet heller på flere små bølger som kan slås ned igjen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forrige uke kom FHI med en ny rapport om covid-19-epidemien «Risiko, prognose og respons i Norge». Der kommer det frem at det anses som sannsynlig at Norge vil få lokale utbrudd med covid-19 og muligens mer generell økning i hele eller deler av landet i tiden fremover.

«Nye bølger av covid-19-epidemien kan da komme samtidig med de årlige influensaepidemiene, altså i oktober. Størrelsen på utbruddene vil avhenge av hvor omfattende smitteverntiltak som iverksettes», heter det i FHI-rapporten.

I et intervju med nettstedet The Local sier fagdirektør for smittevern i FHI, Frode Forland, at han tror Norge vil klare å avverge en stor andre bølge av covid-19.

– Jeg tror at vi ikke vil få en stor andre bølge, fordi vi har vist at disse tiltakene vi har tatt i bruk har vært veldig effektive. Men hvis vi mister grepet, hvis viruset endrer seg og blir mer virulent, altså mer sykdomsfremkallende, kan det bli en større bølge, sier Forland til The Local.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Innsikt: Hvordan regner FHI egentlig ut coronavirusets spredning?

Små bølger som kan slås ned

Han forklarer at de nå håper man heller vil få små bølger som kan slås ned igjen, med veldig aktiv testing, kontaktsporing og isolasjon av smittede.

– Det er håpet for resten av året, til vi har en behandling eller vaksine, sier Forland ifølge The Local.

Fagdirektøren medgir at Norge kan være mer utsatt enn Sverige, fordi en så lav andel av befolkningen har vært utsatt for smitte. Han er likevel skeptisk til muligheten for å nå flokkimmunitet uten uakseptabelt høy dødelighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Enkle tiltak kan opprettholdes over tid

Nylig fikk en tidligere statsepidemiolog i Sverige, professor emeritus Johan Giesecke, mye oppmerksomhet for et utspill der han blant annet hevdet at dødstallene om ett års tid vil være tilsvarende i alle land, uansett tiltak.

Dette forklarte han med at det foregår mye «usynlig» smittespredning og at det er lite man kan gjøre for å forhindre det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Avdelingsdirektør Line Vold i FHI forklarte da at de mener at man ved å fortsette å holde epidemien nede, vil kunne begrense hvor mange som dør av covid-19 i Norge, og at tiltakene man har iverksatt også virker mot «usynlig» spredning av coronaviruset.

– Dette er et virus som kan spre seg «under radaren», altså mellom folk uten symptomer, men også den typen spredning kan påvirkes gjennom våre smitteverntiltak, særlig bedre hygiene og avstand mellom folk, sa Vold til ABC Nyheter.

I intervjuet med The Local sier fagdirektør Forland at slike enkle tiltak, som håndvask, nyse- og hostehygiene og avstand, «har vært supereffektive», og at disse tiltakene kan opprettholdes over tid.

ABC forklarer: Hva er et virus – og hvordan skiller det nye coronaviruset seg ut?