FHI: – Hvis vi kan fortsette å holde epidemien nede, kan det gjøre at antallet covid-19-dødsfall blir færre

<p>– Giesecke mener at før eller siden blir alle smittet i alle land, og da vil også antall døde per antall innbyggere blir omtrent det samme. Vi mener at hvis vi kan holde epidemien nede inntil det kommer en vaksine, så kan det endre situasjonen og gjøre at antallet dødsfall av covid-19 blir færre, sier avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet.</p>
– Giesecke mener at før eller siden blir alle smittet i alle land, og da vil også antall døde per antall innbyggere blir omtrent det samme. Vi mener at hvis vi kan holde epidemien nede inntil det kommer en vaksine, så kan det endre situasjonen og gjøre at antallet dødsfall av covid-19 blir færre, sier avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Alle vil bli utsatt for coronaviruset og dødeligheten vil på sikt bli lik i alle land, uansett tiltak, mener svensk ekspert. Å holde epidemien nede kan sørge for færre covid-19-dødsfall, svarer FHI. 

Ulike land har gjort sine vurderinger og valgt ulike strategier for hvordan de skal beskytte sårbare grupper og begrense presset på helsetjenesten under coronapandemien. Dette har av flere blitt omtalt som et enormt eksperiment. Og særlig forskjellene de skandinaviske landene imellom har fått mye oppmerksomhet.

At fasiten på hvilken tilnærming som virker best, ligger et stykke inn i fremtiden, synes som noe de fleste kan enes som. De ulike teoriene er likevel mange.

Denne uken kom en tidligere statsepidemiolog i Sverige, professor emeritus Johan Giesecke, med et utspill som har fått mye oppmerksomhet både i hjemlandet og internasjonalt.

Under tittelen «Den usynlige pandemien» hevder han i tidsskriftet The Lancet blant annet at tiltakene som settes inn for å stanse smitten, ikke vil ha så mye å si for det endelige utfallet av pandemien.

«Det har blitt tydelig at det å stenge ned samfunnet ikke beskytter gamle og skrøpelige mennesker som bor på sykehjem, en gruppe som skulle beskyttes av nedstengingen. Det reduserer heller ikke dødeligheten av covid-19, noe som blir tydelig når man sammenligner erfaringene fra Storbritannia med erfaringene fra andre europeiske land», skriver Giesecke.

Så hva tenker Folkehelseinstituttet, som kommer med anbefalinger til beslutningstakerne i Norge, stemmer det at det å stenge ned samfunnet ikke vil reduserer dødeligheten av covid-19?

– Giesecke mener at før eller siden blir alle smittet i alle land, og da vil også antall døde per antall innbyggere blir omtrent det samme. Vi mener at hvis vi kan holde epidemien nede inntil det kommer en vaksine, så kan det endre situasjonen og gjøre at antallet dødsfall av covid-19 blir færre, svarer avdelingsdirektør Line Vold.

– Vi har siden begynnelsen av denne epidemien vært opptatt av å beskytte risikogruppene mot smitte, og å ha målrettede smitteverntiltak for disse gruppene er viktig. Vi har hatt slike råd på våre nettsider lenge, fordi vi mener det er grunn til ekstra årvåkenhet i forhold til denne gruppen, som jo er en ganske stor andel av Norges befolkning, fortsetter hun i en e-post til ABC Nyheter.

Les også: Professor: – 12.000 kommer til å dø av corona i Sverige

– Tiltakene hjelper selv om viruset kan spre seg «under radaren»

Giesecke viser videre til beregninger som antyder at mer enn en halv million mennesker i Stockholm, altså 20-25 prosent av befolkningen, har blitt smittet av viruset allerede. Han hevder at 98-99 ikke vet sikkert om de har hatt covid-19, fordi de ikke har fått påvist smitten. Han mener det foregår mye «usynlig» smittespredning og at det er lite man kan gjøre for å forhindre det.

– Jeg forventer at når vi teller opp antall dødsfall fra covid-19 i hvert land ett år fra nå, vil tallene være lignende, uansett hva slags tiltak som er iverksatt, skrev den tidligere statsepidemiolog i Sverige, professor emeritus Johan Giesecke, i The Lancet. Foto: Bertil Ericson / Tt Nyhetsbyrån / NTB scanpix
– Jeg forventer at når vi teller opp antall dødsfall fra covid-19 i hvert land ett år fra nå, vil tallene være lignende, uansett hva slags tiltak som er iverksatt, skrev den tidligere statsepidemiolog i Sverige, professor emeritus Johan Giesecke, i The Lancet. Foto: Bertil Ericson / Tt Nyhetsbyrån / NTB scanpix

Giesecke skriver videre at dødstallene om ett års tid vil være tilsvarende i alle land, uansett tiltak.

– Er dette en oppfatning dere deler? Er det per i dag noe som tyder på at han kan ha rett i dette?

– Hvis vi kan fortsette å holde epidemien nede, vil vi fortsatt ha få dødsfall i landet, svarer Vold.

Hun forklarer at de er helt enige i at det foregår smittespredning som ikke fanges opp i overvåkningssystemene, noe som er belyst i alle FHIs risikovurderinger. Vold mener likevel at tiltakene nytter.

– Dette er et virus som kan spre seg «under radaren», altså mellom folk uten symptomer, men også den typen spredning kan påvirkes gjennom våre smitteverntiltak, særlig bedre hygiene og avstand mellom folk, sier hun og fortsetter:

– Hvor mange som til slutt vil smittes i Norge, vil avhenge av hvordan epidemien utvikler seg ellers i verden og i Norge og om/når det kommer en vaksine. Gode behandlingsalternativer vil også kunne endre utviklingen av epidemien.

I innlegget minner professor Johan Giesecke om at man per i dag vet så lite om utvikling av immunitet mot viruset som forårsaker covid-19, at man ikke kan være sikre på at vaksiner vil være effektive.

– Det er per i dag usikkert om gjennomgått sykdom gir immunitet og eventuelt hvor lenge immuniteten varer. Er det dermed grunn til å stille seg tvilende til hvor effektiv en fremtidig vaksine vil være, slik Giesecke gjør?

– Vi vet ikke ennå nok om utvikling av immunitet, og om og når vi får en vaksine. Det jobbes imidlertid intenst med utvikling av vaksiner i mange miljøer både nasjonalt og internasjonalt, svarer Vold.

– Kanskje kunne mindre omfattende tiltak vært nok

FHIs risikovurdering som kom torsdag, viste til at spredningen av coronaviruset hadde bremset kraftig opp allerede før regjeringen innførte de mest inngripende tiltakene 12. mars. FHI-direktør Camilla Stoltenberg uttalte til NTB at de vet i dag at det er sannsynlig at tiltakene som ble satt inn før 12. mars også virket. Hun understreket at de ikke hadde sikret tall den gangen.

– Har de strenge tiltakene vært nødvendige, Vold?

– Det er vanskelig å vite hvilke tiltak som måtte til for å snu epidemien i midten av mars. Kanskje kunne mindre omfattende tiltak ha vært nok, men det er vanskelig å vite nå, svarer avdelingsdirektør Line Vold i FHI til ABC Nyheter.

Les også: Tre barn døde av sykdom med corona-kobling i New York

Høie tror ikke på svensk nivå i Norge

Under fredagens pressekonferanse fikk helseminister Bent Høie (H) spørsmål om han er enig med Gieseckes vurdering om at Norge om ett års tid være på samme nivå som Sverige når det gjelder dødelighet av covid-19.

– Jeg er enig med ham i en ting, og det er at det først er om et år eller lenger enn det vi faktisk kan se forskjellene. Men vi har lagt opp en strategi i Norge for å begrense smittespredning, sa Høie.

– Jeg er enig i at når det gjelder samlet dødelighet i samfunnet, er det for tidlig å trekke konklusjoner nå.

Helseministeren sa videre at han mener forkjellene mellom landene overdrives, men at det uansett er for tidlig å trekke konklusjoner nå.

– Jeg tror ikke vi vil nærme oss svensk nivå, men jeg er enig med ham at det er først om ett år og etter det vi faktisk vil være i stand til å trekke konklusjoner, sa Høie.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært