Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Hvor syk du blir etter å ha blitt smittet av coronaviruset kan avhenge av størrelsen og varigheten av eksponeringen du har vært utsatt for, målt i tid og mengde virus.
– Ved å få en større smittedose ned i luftveiene kan en utsatt person trolig bli veldig mye sykere, sier smittevernekspert Bjørg Marit Andersen.
Den tidligere smittevernoverlegen ved Oslo universitetssykehus er professor i hygiene og smittevern. Hun mener det er flere faktorer som påvirker sykdomsforløpet og hvor alvorlig sykdommen utvikler seg hos den enkelte.
– Smittedoser som skal til for å bli syk er definert for en rekke mikrober, inkludert virus, men ennå ikke for denne typen. Nyere studier viser at andre smittestoff kan opptre samtidig hos noen pasienter med Covid-19, påpeker hun.
Les også: – Kan ha vaksine klar i september
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
I Aftenpostens direktestudio om coronaviruset kan leserne stille ekspertene spørsmål. Onsdag spurte en leser:
«Påvirkes korona-sykdomsgraden av mengden virus en er blitt eksponert for?Det høres logisk ut at jo mer virus blodet må renses for, jo mer fylles de såkalte alveolarene opp med tilsvarende redusert kapasitet til å utveksle oksygen/CO2 med blodet?»
Slik svarte avdelingsdirektør for smittevern og beredskap Line Vold og overlege Siri Helene Hauge ved Folkehelseinstituttet på spørsmålet:
«Jo, enig i at det er sannsynlig at eksponering for stor mengde virus kan øke risiko for alvorlig sykdom. Det kan også forklare hvorfor en del helsepersonell er blitt alvorlig syke i Italia, for eksempel. Og det sier noe om viktigheten av at helsepersonell får riktig beskyttelsesutstyr».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI kronikk på Skandinavias største helsenettsted nhi.no skriver professor dr. med Terje Johannessen om sammenhengen mellom virusmengde og alvorlighetsgrad ved smitte av covid-19.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan viser til en kinesisk studie av hvor stor virusmengden er i ulike stadier hos personer som er blitt syke av coronaviruset. Totalt ble det undersøkt 3497 prøver fra luftveier, avføring, serum (blodplasma) og urin.
Forfatterne av studien konkluderer at varigheten av utskillelse av SARS-CoV-2 var signifikant lengre i avføringsprøver enn i prøver fra luftveiene og serum. Dessuten viste det seg at viruset vedvarer lengre hos pasienter med høy virusmengde og når sitt maksimum senere i luftveiene hos pasienter med alvorlig sykdom.
Under et et fagseminar om covid-19-epidemien for helsepersonell som kommuneoverleger og annet helsepersonell i regi av FHI 12. mars, samme dag som Norge ble nedstengt, sa FHI-overlege Preben Aavitsland dette.
– Smitterisikoen fra en pasient er nokså avhengig av mengden virus i luftveiene, men også hvilke symptomer en har. Å nyse ut og hoste er det nok en effektiv måte å spre virus, men her er det mye vi ikke vet. Foreløpig kan vi ta utgangspunkt i at jo tydeligere luftveissymtomer, jo mer sykdom, sånn er det iallfall med andre luftveissykdommer, sa Aavitsland, ifølge Dagens Medisin.
Artikkelen fortsetter under annonsenSmittevernekspert Bjørg Marit Andersen viser til tidligere pandemier hvor det har vist seg at nye virus som regel er farligst i begynnelsen av en pandemi.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Når et virus spres veldig raskt i befolkningen, så er det oftest farligere enn om det går langsommere. Dette er kjent fra andre viruspandemier. Første fase av slike alvorlige virusutbrudd fører som regel til større dødelighet enn senere i forløpet. Dette viruset har relativt kort inkubasjonstid og må derfor bli produsert i cellene våre med en voldsom fart. Da kan det oppstå en såkalt mismatch av virusets egenskaper, og det kan resultere i et snillere eller sintere virus, forklarer hun.
– Hvorfor er dødstallene og antall smittede så høye i enkelte land, kan det være en annen variant av viruset?
– Det er det samme viruset, men det endrer seg fort og muterer, i en svært aktiv formeringsfase inne i celler. Fra mutasjoner og feil ved virusets genetiske materiale dannes forskjellige undergrupper av viruset som spres rundt om i verden via infiserte personer. Dette opprinnelige dyreviruset kan ha tilpasset seg ved mutasjoner og nærhet til en ny mottaker på menneskets slimhinneceller, forklarer Bjørg Marit Andersen.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun peker på at nye virus som kommer fra dyreverden og går løs på en ikke-immun befolkning, ofte slår sterkt til, som covid-19, SARS og MERS.
– Covid-19 ble i motsetning til SARS og MERS ikke tatt alvorlig nok og effektivt stoppet fra starten av, i land utenfor Asia og Australia. Viruset synes å ha et mye større smittepotensial via mengde produsert virus i luftveier og via
Artikkelen fortsetter under annonsenFakta om coronapandemien: 3,4 millioner mennesker er bekreftet smittet
* 3.402.160 personer i 212 land og territorier har fått påvist smitte av coronaviruset.
* 239.623 (7 prosent) av de registrert smittede er døde.
* 1.083.943 (31,8 prosent) av de registrert smittede er friskmeldt.
* Tilstanden for 51.366 personer (2,5 prosent av dem som fortsatt har viruset i kroppen) er alvorlig eller kritisk.
Disse landene er hardest rammet, rangert etter antall rapporterte dødsfall:
* USA: 1.131.452 smittet, 65.776 døde
* Italia: 207.428 smittet, 28.236 døde
* Storbritannia: 177.454 smittet, 27.510 døde
* Spania: 242.988 smittet, 24.824 døde
* Frankrike: 167.346 smittet, 24.594 døde
* Belgia: 49.032 smittet, 7.703 døde
* Tyskland: 164.077 smittet, 6.736 døde
* Iran: 95.646 smittet, 6.091 døde
* Brasil: 92.202 smittet, 6.412 døde
* Nederland: 39.791 smittet, 4.893 døde
* Kina: 82.875 smittet, 4.633 døde
* I Norge er 7.783 smittet (210 døde), i Sverige er 21.520 smittet (2.653 døde), i Danmark er 9.311 smittet (460 døde), i Finland er 5.051 smittet (218 døde) og på Island 1.798 smittet (10 døde).
(Kilde: Worldometer, FHI, NTB)
luftsmitte som blir mer klart for de fleste, sier hun, og legger til:
– Vi vet at det finnes varianter av dette viruset, men det er ennå ikke sikkert dokumentert at det finnes en spesiell variant som er mer aggressiv enn andre. Andre virustyper som influensa kan ved mutasjon og reproduksjon forene det genetiske materiale fra flere virus som infiserer samme celle til i en slags versting, som er farligere enn de vanlige influensavirus og nytt for befolkningen, sier Andersen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette var tilfelle under svineinfluensaen og under fugleinfluensavarianter.
– Coronaviruset har også begrenset levetid i miljøet siden det overlever lenger utenfor kroppen ved lavere temperaturer og ved lavere fuktighet i timer og dager. Ved vårvarme og mer fuktighet i luften vil trolig virusets evne til å smitte miljøet avta, sier Andersen.
VIDEO: WHO: – Det er verste er ennå ikke kommet
En viktig indikator på hvor farlig og smittsom en sykdom kan være, er at helsepersonell bukker under. I Nord-Italia, London. Madrid og New York er det rapportert om mange døde leger og sykepleiere. Også andre yrkesgrupper som har mye nærkontakt med publikum, har vist seg å være mer utsatt for smitte og død.
– Hvis man opplever at mange helsepersonell blir smittet, er det et klart tegn på en veldig smittsom sykdom, noe som må tas svært alvorlig. Det var dette man forsto under SARS-epidemien. Vi ser det samme under det nye coronaviruset, at helsepersonell smittes og dør. Dersom myndighetene i flere land hadde vært mindre tilbakelente og gjort en innsats for å øke kapasiteten på tester og smittevernutstyr, ville mange liv vært reddet. Men det er fortsatt mulig å stanse smitten og dødsfallene, men da må riktig tiltak settes inn, påpeker tidligere smittevernoverlege ved Ullevål, Bjørg Marit Andersen.
Artikkelen fortsetter under annonsenItalia er et av de aller hardest rammede landene med over 200.000 smittetilfeller og over 27.000 døde siden utbruddet startet i februar.
De forferdelige forhold i Italia er nylig beskrevet i Annals of Internal Medicine. 8. april var mer enn 6.000 helsepersonell smittet og 94 leger døde.
Fakta om coronaviruset
* Først oppdaget i den kinesiske storbyen Wuhan i desember i fjor
* Navnet på viruset er SARS-CoV-2, forkortelsen står for Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2. Forårsaker sykdommen covid-19
* SARS-CoV-2 er et coronavirus. Det finnes også mange andre typer coronavirus, og noen av dem forårsaker forkjølelse hos mennesker. Andre smitter bare mellom dyr
* Oppsto sannsynligvis først blant flaggermus, i likhet med flere andre typer virus som er farlige for mennesker. Kan først ha spredt seg til en annen dyreart og derfra til mennesker i Wuhan
* Omtales vanligvis som «coronaviruset» eller «det nye coronaviruset» av medier og myndigheter både i Norge og andre land. Av og til brukes også «covid-19», selv om dette egentlig er navnet på sykdommen som viruset forårsaker
* Har spredt seg fra Kina til de aller fleste land på kloden. Utbruddet ble erklært som en pandemi av Verdens helseorganisasjon (WHO) 11. mars
* Vanligvis rammer viruset først og fremst luftveiene. Mange får en mild forkjølelse, men et mindretall får lungebetennelse og blir alvorlig syke
* Risikoen for alvorlig sykdom og død er klart høyest blant eldre og personer med andre underliggende sykdommer og helseproblemer
(Kilder: SNL, FHI, NTB)
– Det beskrives sterkt overbelegg, manglende smittevernutstyr og manglende trening i smittebehandling, samt at mange måtte selv kjøpe sitt eget smittevernutstyr. Dette samme frontline-personell var i fare for å bli både smittet selv og smittespreder internt i sykehuset. Det samme er beskrevet i USA med mer enn 9.200 smittet helsepersonell, derav 27 døde, forteller Bjørg Marit Andersen.
Hun tror befolkningstetthet, andelen eldre, bruken av kollektivtransport og hygienekultur kan være utslagsgivende for hvorfor blant annet Italia er ekstra hardt rammet.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– I Italia kan den høye dødsraten være sterkt knyttet til stor smittespredning i en konsentrert og nær befolkning, kombinert med stor smittespredning innen helsevesenet, som igjen skyldes manglende smitteverntiltak. Det kan også ha med hvor tett folk bor, om det er mange eldre i befolkningen, om det er stor andel som reiser kollektivt, om hygienevaner, som til sammen påvirker smittepresset, sier hun, og mener norske sykehjem opplever noe av det samme akkurat nå.
– En parallell til denne alvorlige utviklingen observeres nå ved en del norske sykehjem, der både ansatte og pasienter utsettes for alvorlig smitte, for eksempel ved Vallerhjemmet i Bærum der 12 pasienter er døde av viruset og ni pasienter og 34 ansatte er smittet, forklarer professor professor i hygiene og smittevern, Bjørg Marit
Andersen.
Hun viser til at SARS-viruset, som også var et coronavirus, forårsaket en global epidemi i årene 2002–2003.
– SARS påførte mennesker en alvorlig, akutt luftveisinfeksjon. Epidemien startet i Sør-Kina i november-desember 2002 og spredte seg blant annet til Hongkong,
Singapore, Taiwan og Canada. Ingen tilfeller ble diagnostisert i Skandinavia. Ved utgangen av 2003 var det rapportert 8096 sannsynlige tilfeller med 774 dødsfall i 26 land.
Les også: Svensk sykepleier døde brått etter coronasmitte
VIDEO: Trump stopper utbetalingene til WHO
– Også den gang opplevde vi det samme, at Kina holdt tilbake informasjon overfor omverdenen i starten. WHO ble orientert om «mystisk influensa» 10. februar 2003, og det tok faktisk tre måneder før smittestoffet ble sikkert identifisert. Men nabolandene tok action med en gang, husker Andersen.
Artikkelen fortsetter under annonsenLand som Singapore og Taiwan satte i gang tiltak nokså raskt. Taiwan hadde dessuten et stort lager av godt smittevernutstyr- pålagt alle sykehus etter erfaringer med SARS i 2003.
– WHO holdt lenge fast på at viruset spredte seg via kontakt og dråpesmitte, og at en meters avstand mellom mennesker var nok. Men da en av deres egne eksperter ble syk og døde etter å ha oppholdt seg i nærheten av smittede, gikk alarmen.
24. mars 2003 konkluderte WHO med at SARS også smittet gjennom luften.
– Etter dette kom smittevernet opp på et riktig nivå, og det ble en voldsom innsats for å prøve å stanse viruset helt, blant annet ved bruk av isolasjon av smittede i undertrykksisolat og med fullt luftsmitteregime, forteller Andersen.
Artikkelen fortsetter under annonsenEtter at WHO la om strategien og skjerpet sine anbefalinger, kom de positive resultatene raskt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Med ukjent smittestoff, ukjente smitteveier, rask spredning til helsepersonell og relativt stor dødelighet burde WHO umiddelbart ha startet på høyeste smittevernnivå som en «føre-var»-strategi. 21. mai innrømmet WHO selv at «we were too slow» i den tidlige fasen av SARS. Epidemien var på sitt verste i mars, men så ble det innført streng isolasjon og en rekke tiltak for å hindre luftsmitte fordi man innså hvor farlig og smittsomt dette viruset var. I løpet av starten av juni 2003 var det nesten ingen nye tilfeller
av SARS, oppsummerer hun.
Nå trekker hun paralleller til coronapandemien.
Mer enn 214.000 mennesker er registrert døde, mens over tre millioner mennesker i 210 land og territorier har fått påvist smitte . Tilstanden for 56.060 personer av disse er alvorlig eller kritisk, ifølge Worldometer.
Artikkelen fortsetter under annonsenMørketallene er trolig høye ettersom testkapasiteten i mange land er svært lav og nesten ikke tilstedeværende.
Mange som dør av coronaviruset blir heller ikke registrert som døde på grunn av viruset, noe som betyr at underrapporteringen kan være betydelig.
Les også: Norsk smittevernekspert: – Jeg tror det verste er overstått i løpet av 6-8 uker
– Mitt håp er at viruset forsvinner. Svineinfluensaen, for eksempel, forsvant før vaksinen kom høsten 2009. SARS-viruset brente seg ut av seg selv i august 2003. Forskjellige fuglevirus har heller ikke forårsaket de store epidemier i 2005. Det fantastiske med coronaviruset er at det muterer og endrer seg hele tiden. Derfor er det håp fra min side om at det vil mutere seg ned til å bli et mindre farlig virus, som kanskje trives bedre i dyreverden. Men det endelige resultatet vil være sterkt avhengig av dagens og fremtidens forståelse av smitte og smitteverntiltak i befolkningen, og ikke minst blant helsemyndighetene, svarer Andersen.
Les også: Dette kan du forvente av ABC Nyheters corona-dekning
VIDEO: ABC forklarer: Hva er et virus – og hvordan skiller det nye coronaviruset seg ut?
