Ny studie: Coronaviruset kan påvises lenger og topper seg senere hos alvorlig syke

I en ny studie av pasienter med covid-19 i Kina, som ble publisert i tidsskriftet BMJ tirsdag, har forskere sett på virusmengde i nesten 3500 prøver fra luftveiene, avføring, blod og urin samlet fra 96 pasienter.

I den ferske studien finner forskerne blant annet at virusmengden topper seg i luftveiene rundt to uker etter at symptomene oppstår.

Resultatene viser også at viruset vedvarer lenger og topper seg senere i luftveiene hos pasienter som har alvorlig sykdomsforløp, sammenlignet med pasienter som har et mildt forløp.

Gunnveig Grødeland ved Institutt for immunologi og transfusjonsmedisin (IMM). Foto: UIO

De fant også at viruset var til stede i lengre tid hos pasienter over 60 år og hos menn, enn hos yngre pasienter og kvinner.

– Det som kommer frem er ikke egentlig nytt eller uventet, men det som er viktig er at studien gir konkrete data om utviklingen over tid. Når de følger pasientene daglig og måler virusmengden i forskjellige prøver gir det nyttig kunnskap, selv om det de finner ikke er uventet. Da har man dataene, sier forsker Gunnveig Grødeland ved Institutt for immunologi og transfusjonsmedisin, Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter.

– Inntil man har data må man drive å anta at det er sånn det er. Nå vet man jo, det er fint. Det er flere studier som har sett på noe av det samme. Men jo flere studier man har, jo større validitet får det, fortsetter hun.

Høy virusmengde som risikofaktor for alvorlig sykdom?

Grødeland forklarer at det er logisk at det er en sammenheng mellom hvor stor virusdose man kan påvise i luftveiene og hvor alvorlig sykdommen er, fordi viruset vil formere seg hvis immunsystemet ikke klarer å få kontroll på det.

De kinesiske forskerne som står bak studien, mener dette funnet antyder at virusmengden kan ses som en risikofaktor for alvorlig sykdom.

Grødeland er ikke overbevist.

– Forskerne sier at virusmengde kan brukes som indikator for sannsynlighet for alvorlig sykdom, men det er en bruksmåte som er heftet med stor usikkerhet, sier forskeren og fortsetter:

– Virusmengden vil øke etter hvert som sykdommen går videre, hvis immunsystem ikke håndterer det godt, så det gir mer et øyeblikksbilde enn å være en god predikator for videre utvikling.

Hun forklarer at de testene man tar i dag primært brukes for å bekrefte om man er smittet eller ikke.

– Det ligger en stor usikkerhet i testmetoden som benyttes, fordi den betinger at du treffer på det stedet i øvre luftveier hvor viruset er til stede for at du skal få en positiv prøve. Hvis viruset til stede flere steder fanges ikke det nødvendigvis opp, og testen skiller ikke mellom «levende» virus, som formerer seg, og det som er dødt.

– Tilstedeværelse av virus i disse testene kan derfor ikke si noe sikkert om grad av smittsomhet eller grad av sykdom, sier Grødeland til ABC Nyheter.

Les også: Er corona mer dødelig enn influensa?

Viruset lengst til stede i avføring

Pasientene som deltok i studien var innlagt på sykehus i Zhejiang-provinsen mellom 19. januar og 20. mars. 22 av deltagerne hadde mild sykdom, mens 76 hadde et alvorlig forløp.

Alle deltagerne hadde bekreftet covid-19 gjennom prøver av spytt eller slim fra luftveiene.

Forskerne fant viruspartikler i avføring hos 55 pasienter (59 prosent) og i blodprøver fra 39 av pasientene (41 prosent). Hos kun en av pasientene var urinprøven positiv for SARS-CoV-2-viruset.

Hvordan virusmengden utvikler seg ettersom sykdommen utvikler seg i mildt og alvorlig forløp er ikke tidligere kjent, skriver forskerne i BMJ. De har derfor undersøkt hvor lenge de kunne påvise virus i de ulike prøvene.

Unge mest bekymret for at det er for tidlig å slippe opp på coronatiltakene

LES SAKEN

Resultatene viser at viruset kunne påvises lengst i avføring, fra 17 til 31 dager, ( median 22 dager). Til sammenligning var viruset å finne i prøver luftveiene 13-29 dager (median 18 dager), mens det kunne påvises i blodet i 11-21 dager (median 16 dager).

I luftveiene så de en tydelig forskjell mellom pasienter med mild sykdom og pasienter med alvorlig sykdom. For den førstnevnte gruppen vedvarte viruset i luftveiene fra 10-21 dager (median 14 dager), mens viruset kunne påvises i prøver fra luftveiene hos alvorlig syke fra 14-30 dager (median 21).

– Viktig å huske på når man skal planlegge håndtering av smittede

I gruppen som hadde mild sykdom, så forskerne at virusmengden toppet seg i prøvene fra luftveiene i uke to fra sykdomsdebut, mens den fortsatte å være høy også i uke tre hos pasientene som ble alvorlig syke.

– De viser at toppen, når tilstedeværelsen av virus er høyest, ser ut til å være 14 dager etter at man får symptomer. Det er viktig å huske på når man skal planlegge håndtering av smittede, sier forsker Grødeland ved UiO.

– For det er slik at man er mer smittsom når virusmengden er høy?

– Ja, det er en klar sammenheng, jo høyre virusmengde i luftveiene, dess større er risikoen for at viruset vil inngå i dråper som du så kan spre videre til andre når du hoster, snakker eller nyser, sier hun og legger til:

– Vi vet også at jo høyere dose du blir smittet med i utgangspunktet, jo mer sannsynlig er det at du vil kunne bli syk.

Les også: Hvorfor er det noen som aldri vasker hendene?

Ikke sikkert man kan smittes via avføringen

Hun synes også det er interessant at de finner virus i avføringen, selv om dette ikke gjaldt alle pasientene.

– I en sykehussetting er det viktig å huske på at pasienter innlagt med alvorlig covid-19 kan ha virus i avføring, fordi helsepersonell muligens må håndtere avføring fra disse pasientene.

– Det at viruset er å finne i avføring, betyr det at man også kan smittes via avføring?

– Det er ikke selvsagt at man kan smittes via avføring. SARS-CoV-2 er et virus som primært smitter via dråper, ikke luft. Selv om viruset er til stede i avføring eller blod, vil det ikke utgjøre en smitterisiko med mindre det havner i dråper i luften, svarer forskeren.

– Rundt 60-årsalder skjer det noe med immunsystemet

Grødeland mener også det er også interessant at de ser her at det er signifikant forskjell mellom menn og kvinner når det gjelder hvor lenge de er syke og i hvilken grad de klarer å kvitte seg med viruset.

– Det er kjent at kvinner og menn responderer forskjellig på infeksjon og at kvinner danner lettere, lengre og kraftigere antistoffresponser enn det menn gjør. Så det er ikke overraskende at kvinner i større grad får kontroll på infeksjonen gjennom immunsystemet. Det er ganske typisk for infeksjonssykdommer, og ble også observert ved SARS og MERS, sier hun.

Det er heller ikke overraskende at viruset var lengre til stede hos dem over 60 enn hos yngre.

– Rundt 60-årsalder er det noe som skjer med immunsystemet. Det begynner å redusere evnen til å danne spesifikk og sterk respons mot nye virus, så dette gir helt mening med immunologien som vi kjenner.

Les også: Nærmer seg Italia: Hvorfor er det så ille i Spania?

Viktig for å forebygge smitte og få kontroll på epidemien

Forskerne peker selv på flere svakheter ved studien, som at den inkluderer et relativt lavt antall pasienter.

Likevel understreker funnene hvor viktig det er å være nøye med håndteringen, i alle stadier av sykdommen, for å få forebygge smitte og få kontroll på covid-19-epidemien, konkluderer forskerne i BMJ.

Tidsskriftet opplyser at den ferske studien er fagfellevurdert, altså vurdert av andre forskere, før publisering.