Covid-19: Pasienter kan raskt utvikle respirasjonssvikt – tilsynelatende uten forvarsel

Mann i 60-årene var rolig, virket ikke veldig anstrengt, samarbeidet fint med legen og pustet nesten lydløst, men funnene legen gjorde stemte ikke overens med allmenntilstanden. Mannen utviklet raskt respirasjonssvikt og måtte få oksygen på maske under transporten i ambulansen og ble lagt i respirator umiddelbart på sykehuset. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Mann i 60-årene var rolig, virket ikke veldig anstrengt, samarbeidet fint med legen og pustet nesten lydløst, men funnene legen gjorde stemte ikke overens med allmenntilstanden. Mannen utviklet raskt respirasjonssvikt og måtte få oksygen på maske under transporten i ambulansen og ble lagt i respirator umiddelbart på sykehuset. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Tilbakemelding fra pårørende om en forverring av situasjonen bør tas på største alvor, og terskelen for sykebesøk bør være lav, skriver leger i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Enkelte pasienter, også relativt unge pasienter som er tidligere friske eller har beskjedne tilleggssykdommer, kan raskt utvikle respirasjonssvikt som følge av covid-19, advarer leger i en artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Her beskriver de hvordan en mann i 60-årene utviklet det de kaller «stille hypoksi». Hypoksi er en tilstand hvor tilførselen av oksygen er utilstrekkelig.

Mannen hadde etter hjemkomst fra skiferie i Mellom-Europa, vært slapp og hatt feber og hoste. Etter ni dager med sykdom kontaktet pårørende mannens fastlegekontor og lurte på om han burde vurderes av lege.

– Pårørende ga på telefonen ikke inntrykk av at det hastet. Meldingen var at den syke var noe tungpustet, men hadde spist godt til middag og senere dusjet. Han smilte og så på TV, og var litt bedre enn dagen før, skriver de i Tidsskriftet.

Legen fikk likevel en foruroligende følelse og dro på sykebesøk.

Aktuelt: Utdanningsforbundet: – Kan ikke garantere smittefrie barnehager

Var rolig og virket ikke veldig anstrengt

Da legen undersøkte pasienten, var han blålig (cyanotisk) noe som er et symptom på lite oksygen i blodet.

Han smilte tappert, var rolig, virket ikke veldig anstrengt, samarbeidet fint og pustet nesten lydløst.

Verken allmenntilstanden eller graden av pustebesvær sto i forhold til de funnene legen gjorde med videre undersøkelser.

Da legen lyttet på mannen med stetoskop hørtes tørre knatrelyder fra begge lunger. Og mannen hadde en respirasjonsfrekvens på 36 pust per minutt, mot 12-16 pust per minutt som er normalt. Oksygenmetningen var også langt under normalen.

Etter den anstrengelsen det var å gå ut på gårdsplassen og over i ambulansen, kunne man ikke lenger kjenne pasientens puls på underarmen.

Han fikk oksygen på maske under transporten og var våken, men ble lagt i respirator umiddelbart på sykehuset. Røntgen av lungene viste diffuse fortetninger, og mannen testet positivt for coronaviruset SARS-CoV-2.

Les også: EU: Eldre kan måtte bli i karantene ut året

– Leger bør ha lav terskel for sykebesøk

– Pasienter med covid-19 utvikler gjerne lungesvikt 8-14 dager etter symptomdebut, med «stille hypoksi» og høy respirasjonsfrekvens, skriver overlege William Ottestad ved OUS, fastlege Mari Seim ved Tårnåsen legesenter og overlege Jens Otto Mæhlen ved Ahus i Tidsskriftet.

De forklarer at de har sett eksempler på pasienter som går fra å være i tilsynelatende ok form, til at kroppen deres ikke lenger klarer å kompensere for nedsatt lungefunksjon få timer senere.

– Tilbakemelding fra pårørende om en forverring av situasjonen bør tas på største alvor. Tiltakende respirasjonssvikt ved covid-19 er vanskelig å vurdere per telefon eller video, og fastleger eller legevaktsleger bør ha lav terskel for sykebesøk, er budskapet fra legene.

De understreker at det alltid må gjøres målinger uavhengig av hvordan pasientens allmenntilstand virker.

– Hos tidligere lungefriske bør man alltid betrakte et fall i oksygenmetning som alvorlig, og man bør konferere med sykehuslege om innleggelse, skriver legene.

– Kan raskt nå ut med funn og råd

Artikkelen i Tidsskriftet er en av flere såkalte kasustikker, altså beskrivelser av enkeltpasienter og deres sykdomsforløp, som har blitt publisert om covid-19 for at andre kan lære av dem.

Et annet eksempel er om en coronasyk kvinne som hadde testet negativt – men likevel utviklet akutt lungesvikt.

Leger har også skrevet i Tidsskriftet om at magesmerter kan være første symptom på covid-19.

– Ved å publisere hos oss kan legene og andre helsearbeidere raskt nå ut til sine kolleger i hele landet med sine funn og råd om diagnostisering og behandling av denne pasientgruppa, har lege og assisterende sjefredaktør Ragnhild Elise Ørstavik i Tidsskriftet tidligere uttalt til Dagbladet.

Video: Derfor kan coronaviruset smitte selv når du har få symptomer:

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden