Smitte fra dyr til mennesker kan også bli opphavet til den neste store epidemien

En sibetkatt i et bur på et marked i Guangdong provinsen, sør i Kina. Sibetkatter var bærere av SARS-viruset som oppstod i desember i 2003. SARS hadde en dødelighet på rundt 10 prosent og ble stoppet før det ble en pandemi.
En sibetkatt i et bur på et marked i Guangdong provinsen, sør i Kina. Sibetkatter var bærere av SARS-viruset som oppstod i desember i 2003. SARS hadde en dødelighet på rundt 10 prosent og ble stoppet før det ble en pandemi. Foto: China Photo / Reuters

Vi må regne med at det finnes flere virus blant ville dyr som enda ikke har smittet mennesker, men som kan gjøre det, sier norske eksperter.

Det nye koronaviruset ble overført ved en såkalt zoonose. Viruset hoppet fra dyr til mennesker.

Slike hendelser har gitt opphav til flere alvorlige sykdommer. Mange forskere tror at denne typen smitteoverføring også kan bli starten på den neste pandemien.

Den neste store epidemien kalles noen gjerne for «sykdom X». Forskere bak en artikkel i The Lancet Infectious Diseases tror det vil dreie seg om et sterkt virulent RNA-virus som overføres via zoonose.

Har vi blitt mer eller mindre sårbare for smitte fra dyr? Og hva slags smittestoff er det som kan bli opphavet til nye store epidemier fremover?

Kan være ekstra farlige

– Det eneste som driver virus er å få spredd genene sine, sier biolog Tone Fredsvik Gregers, førstelektor ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.

– Virus må inn i vertens celler og overta prosessene der for å klare å lage virusavkom.

Det finnes virus for omtrent alt levende på jorden. Hvert virus har sine spesielle preferanser. Influensavirus og det nye koronaviruset trenger seg inn i lungecellene til mennesker.

– Mange virus har utviklet seg sammen med vertene sine. Viruset har ikke noen egen vilje, selvfølgelig, men det er ofte en stor ulempe for viruset hvis det gjør så stor skade at verten dør. Da får de ikke spredd seg videre så lett, forteller Gregers.

Noen ganger endres arvestoffet i virus fra dyr slik at de kan begynne å angripe menneskeceller.

– Det er en kjempesuksess for viruset. For det er ingen andre dyr som beveger seg så mye som det vi mennesker gjør. Det ser vi blant annet nå, sier Gregers.

Virus som infiserer lungene og luftveiene våre har også en spesiell fordel.

– Da er det kort vei ut igjen. Vi hoster, nyser og puster, og virusene blir med ut.

Men nye virus har ikke tilpasset seg mennesker. De kan lettere ende med å gjøre stor skade. Smittestoffet er også helt nytt for immunsystemet vårt. Det kan gi en voldsom immunreaksjon.

Derfor kan virus som oppstår via zoonose være ekstra farlige.

Les også: Finsk studie med oppsiktsvekkende smitte-funn: Slik kan viruset spre seg

Influensa blandet med gener fra dyrevirus

Influensaviruset er spesielt. Det står bak fire pandemier bare de siste hundre årene.

Spanskesyken i 1918 var den verste. Over 50 millioner mennesker døde. Senere kom Asiasyken i 1957, Hong Kong-syken i 1968, og svineinfluensa-pandemien i 2009.

Influensaviruset er ustabilt, det muterer og endrer seg litt hele tiden. Derfor må det lages nye vaksiner mot influensa hvert år.

Det er influensa type A som har potensiale til å lage pandemier. Denne typen finnes også hos andre dyr, særlig ville fugler. Hvis disse blandes sammen kan det bli en farlig miks.

– Arvematerialet til influensavirusene er delt opp i biter, sier Gregers.

Dette skiller influensavirus fra andre virus. De kan nemlig lettere bytte om på genbitene.

– Hvis man er så uheldig og har blitt infisert av et humant virus og et grisevirus, så kan disse i samme celle bytte genbiter slik at de endrer seg. Plutselig har du et nytt virus.

Det er ikke helt usannsynlig at et lignende virus som skapte spanskesyken kan opptre igjen, sier Gregers. Mye tyder på at den dødelige influensaen var blandet med gener fra fugleinfluensa.

Høyst sannsynlig var den voldsomme epidemien et resultat av at viruset hadde noen sykdomsfremkallende faktorer som tidligere var ukjent. Det sier Bjørn G. Iversen, overlege ved Folkehelseinstituttet.

– Det var lenge siden den typen influensavirus hadde sirkulert. Store deler av verdens befolkning var mottakelige, kanskje med unntak av de eldste. Immunforsvaret responderte voldsomt på viruset. Folk ble både syke av viruset men også av immunresponsen i kroppen. I tillegg fikk mange sekundære, bakterielle infeksjoner, sier han.

Svineinfluensaepidemien i 2009 skyltes et influensa A-virus. Foto: Stephane Mahe / Reuters
Svineinfluensaepidemien i 2009 skyltes et influensa A-virus. Foto: Stephane Mahe / Reuters

Ikke bare virus

Det er ikke bare virus som kan smitte mellom dyr og mennesker. Begrepet zoonoser brukes om infeksjoner med bakterier, virus, orm, sopp, protozoer eller prioner.

Protozoer er encellede parasitter slik som Toxoplasma gondii, parasitten som er kjent for å gjøre mus mindre redde for katter. Den kan også smitte fra katter til mennesker.

Prioner er definitivt ikke levende. Det er rett og slett smittestoffer som kun består av proteiner. Det ga opphav til kugalskap i Storbritannia fordi kyr ble foret med slakteavfall. Også mennesker ble smittet gjennom kjøtt. En lignende sykdom oppstod blant en stamme i Papua Ny Guinea på grunn av kannibalisme på 60-tallet. Prioner er også opphav til skrantesyke, en sykdom man er redd for at skal bre seg blant reinsdyr i Norge.

Forskere bak en studie som er publisert i tidsskriftet Nature kartla sykdommer på fremmarsj hos mennesker mellom år 1940 og 2004.

Av 335 sykdomsutbrudd, kom 60 prosent av zoonoser. Oftest fra ville dyr.

Av disse var halvparten av sykdomsutbruddene knyttet til bakterier, slik som bakterier med antibiotikaresistens.

Virus (og prioner) utgjorde en fjerdedel. Færre sykdomsutbrudd hadde ormer og sopp som årsak, mens protozer stod bak 10 prosent.

Les også: Klart råd til single: Ikke ha sex med fremmede

Noen sykdommer har zoonotisk opphav

Vi må skille mellom sporadisk smitteoverføring fra dyr til mennesker og sykdommer som begynner som en zoonose, men blir til en menneskesykdom.

Det sier Hannah Jørgensen ved Veterinærinstituttet. Hun er forsker og veterinær og jobber blant annet med den årlige norske zoonoserapporten.

Zoonoser var et mye større folkehelseproblem i Norge tidligere enn nå, sier Hannah Jørgensen. Foto: Veterinærinstituttet
Zoonoser var et mye større folkehelseproblem i Norge tidligere enn nå, sier Hannah Jørgensen. Foto: Veterinærinstituttet

– SARS-CoV-2 har et zoonotisk opphav hvor det har forekommet en overføring fra dyr til menneske. Men nå sprer det seg fra menneske til menneske. Dyr er ikke ansett å være et reservoar. Det er et viktig skille, sier hun.

Det samme gjelder hiv-viruset, som kan spores tilbake til 1920-tallet.

– Det ble overført fra sjimpanse til mennesker i forbindelse med jakt. Men det overføres nå slettes ikke fra dyr til mennesker lenger. Det er et virus med et zoonotisk opphav, men ikke en reel zoonose, forklarer Jørgensen.

Det er ikke de eneste sykdommene vi har fått på den måten.

Den grusomme sykdommen kopper er heldigvis utryddet. Det antas at den oppstod fra ku-kopper eller kamel-kopper en gang for veldig lenge siden. Sykdommen ga væskefylte blemmer over hele kroppen og fryktelige smerter. Det var vanlig med følgeplager som luftveisinfeksjoner, øyekatarr, koldbrann, lammelser og hjertesvikt. Sykdommen var enormt smittsom.

Meslinger, difteri og tuberkulose regnes også for å ha zoonotisk opphav.

Det samme har flere store epidemier opp igjennom historien, slik som svartedauden. Pestbakterien Yersinia pestis spredde seg fra rotter til mennesker, spesielt gjennom loppebitt.

"Musstad", tegning av Theodor Kittelsen. (Bilde: Theodor Kittelsen).
"Musstad", tegning av Theodor Kittelsen. (Bilde: Theodor Kittelsen).

Er vi mer utsatt i dag?

På mange måter er vi i Norge langt mindre utsatt for zoonoser i dag enn før.

– Tidene har forandret seg. For lang tid tilbake så hadde vi dårligere dyrehelse, levde tettere på dyrene våre og hadde mindre forståelse for hygiene, sier Hannah Jørgensen.

– Da var zoonoser et mye større folkehelseproblem i Norge enn det det er nå.

Mattryggheten har blitt mye bedre. Et viktig tiltak har vært at melk pasteuriseres. Tidligere kunne for eksempel storfetuberkulose gå fra ku til mennesker gjennom melk. Denne sykdommen er nå utryddet her til lands.

– Det er lagt ned et stort arbeid for å få friske dyr, sier Jørgensen.

En zoonose som forekommer hyppigere i andre land er overføring av salmonella-bakterier.

– Vi er nærmest fri for salmonella. Det er kun sporadiske tilfeller av salmonella hos matproduserende dyr i Norge, sier Jørgensen.

Mennesker kan også gi smittestoffer til dyr. For eksempel har det skjedd at mennesker har overført antibiotikaresistente gule stafylokokker (MRSA) til svin i Norge.

Les også: Slik har mattrendene endret seg de siste ti årene

«Voksende trussel mot global helse»

Samtidig som matsikkerheten har blitt bedre i flere land, har det trolig blitt større fare for utvikling av nye typer sykdommer med zoonotisk opphav fra ville dyr.

I den tidligere nevnte Nature-studien oppsummerte forskerne med at «av sykdommer på fremmarsj, representerer zoonoser fra ville dyr den mest betydelige, voksende trusselen mot global helse». De fant også at denne typen sykdomsutbrudd hadde hatt en signifikant økning.

Det har vært flere tilfeller av zoonotisk overføring av nye virus fra dyr til mennesker det siste århundret.

Det første utbruddet med Nipah-virus var i Malaysia i 1999. Flaggermus som hang i frukttrær forurenset frukt som griser spiste. Så fikk mennesker viruset gjennom kontakt med grisene.

Sykdommen kan angripe sentralnervesystemet og hjernen. Noen faller i koma etter få dager. Dødsraten er på hele 77 prosent ifølge en oversikt som er publisert i Business Insider. Litt over 500 har hatt viruset, og smitte mellom mennesker har forekommet.

Nipah er et av virusene som CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) forsøker å lage en vaksine mot. Det er en internasjonal koalisjon med hovedkontor i Oslo. De jobber for å forebygge epidemier.

«Nipah-viruset har det biologiske potensiale til å bli en virkelig global trussel», skriver CEPI på sine nettsider.

Les også: Menn leser like mye som kvinner, i hvert fall når det gjelder lydbøker

Ebola, Marburg og MERS

CEPI jobber også med å finne vaksiner og medisiner mot Lassa-virus som ble oppdaget i 1969. Det gir blødningsfeber, og finnes naturlig hos en type afrikansk rotte. De prøver også med å finne behandling for Chikungunyafeber og Rift Valley-feber; to myggbårne virussykdommer som ble oppdaget forrige århundre.

Andre virus som har smittet fra dyr til mennesker nokså nylig er ebola og marburg. Marburg gir blødningsfeber som er enda mer farlig enn ebola. Videre har det vært utbrudd med de nye virusene MERS-CoV, og SARS-CoV-1. Og nå så klart SARS-CoV-2.

Sykdommer vi får via mygg eller insekter kalles vektorbårne og er zoonoser hvis dyr er reservoar for patogenet, altså det sykdomsfremkallende stoffet. Infeksjon med borrelia fra flått er for eksempel en zoonose fordi bakterien kommer fra ville dyr.

– Dyremarkeder er risikoadferd

Det har vist seg at det myldrer av virus hos flaggermus. Det er også de som har gitt opphav til flere av de nye virussykdommene som har rammet mennesker.

Forskere bak en studie i tidsskriftet Virus Evolution, beregnet at det finnes omtrent 3000 forskjellige typer koronavirus i flaggermus. De fleste er ikke beskrevet enda. Det er heller ikke den eneste virustypen som sirkulerer hos flaggermusene.

Andre dyr kan smittes, og de igjen kan smitte mennesker.

– Det må en del tilfeldigheter til. Det må oppstå et virus i for eksempel en flaggermus som er endret slik at det er i stand til å smitte mennesker. Så må viruset komme i kontakt med et menneske, sier Hannah Jørgensen.

– Det ha vært pekt på at den type dyremarkeder og konsum av ville dyr som har foregått blant annet i Kina, er risikabel adferd.

På markedene er det blod, avføring, luftdråper tett i tett med folk og dyr. Alt ligger til rette for smitteoverføring.

Også avskoging og det å gripe inn i ville dyr sine habitater gir høyere risiko, sier Jørgensen. Det var avskoging i Malaysia som brakte flaggermus og griser nærmere hverandre og som ble starten på smitten med Nipah-viruset.

Risikoen for zoonotisk smitte øker ved at ville og tamme dyr er på samme områder, et varmere og fuktigere klima, at vi reiser mer og at mennesker trenger inn i nye naturområder.

Det skriver veterinær og direktør i NordForsk, Arne Flåøyen og overlege Bjørn G. Iversen ved Folkehelseinstitutett, i en kronikk i forskning.no.

– Mye kan gjøres for å forebygge spredning av nye zoonoser, kommenterer Iversen.

Les også: Fikk rusopplevelse med narrepille

Må regne med det finnes flere virus der ute

Både biolog Tone Gregers og veterinær Hannah Jørgensen tror det finnes virus i dyr som vi enda ikke har stiftet bekjentskap med, men som kan komme til å infisere mennesker på et tidspunkt.

– Ja, det tror jeg, sier Gregers.

– Men akkurat hva slags type virus det eventuelt er, kan jeg ikke si noe om. Men at det kommer til å skje igjen, det er jeg helt sikker på.

– Ja, det må vi regne med, sier Jørgensen.

– Genomet til mikroorganismer endrer seg hele tiden, de utveksler gener seg imellom. Det kan være tilfeldigheter som fører til at et smittestoff plutselig klarer å etablere seg hos en ny vert.

Bjørn G. Iversen sier at det er dette man frykter. Samtidig har vitenskapen identifisert veldig mange smittestoffer, og vi får stadig bedre oversikt, sier han.

Men nye vil dukke opp, og Iversen tror ikke vi vil slippe unna nye store smitteutbrudd. På spørmål om det vil komme en ny pandemi, er han rask med å svare.

– Det vil alltid komme en ny pandemi.

Nesten ferdig med pesten

Hva vil det neste store sykdomsutbruddet bli?

Biolog og professor ved Universitetet i Oslo, Nils Christian Stenseth, har reist rundt til plasser i verden der gnagere fremdeles løper rundt med pestbakterien Yersinia pestis i seg.

Vi får ikke noen ny svartedau, sier Nils Christian Stenseth. (Foto: UiO)
Vi får ikke noen ny svartedau, sier Nils Christian Stenseth. (Foto: UiO)

– Pestbakterien lever godt i mange deler av verden. Flere steder er det mindre utbrudd i gnagerpopulasjoner som fra tid til annen smitter mennesker, sier han til forskning.no.

– Pesten finnes i deler av Sentral-Asia. Jeg er der ofte selv, og da passer jeg på at jeg ikke blir bitt av lopper. Det er ikke noen grunn til panikk, men man skal være forsiktig.

Det er likevel ikke noe som tyder på at vi får noen ny svartedau.

– På ingen måte. Det blir med mindre lokale utbrudd, – sist for et par år siden på Madagaskar, sier Stenseth.

Tidligere dødelige bakteriesykdommer kan nå effektivt behandles med antibiotika. Det er ikke lenger sannsynlig at bakterier vil skape den neste store epidemien.

Men sykdomsutbrudd på grunn av forurenset mat kan forekomme. Og antibiotikaresistens er i ferd med å bli et problem flere steder i verden når det gjelder enkelte bakterier.

Hva blir den neste globale helsetrusselen?

Forskere ved Johns Hopkins Center for Health Security laget i 2018 en rapport over hvilke mikroorganismer som har et globalt skadepotensial. De vurderte alle kategorier av smittestoffer.

Soppsykdommer står for store epidemier blant amfibier og er eksistensielle trusler for noen arter. Men soppsykdommer er ikke like farlige for varmblodige dyr og mennesker, skriver forskerne.

Prioner står bak fryktelige sykdommer som skrantesyke og kugalskap. Men det er kun sjeldne tilfeller av slik sykdom hos mennesker, og de ser ikke ut til å smitte lett.

Protozoa-organismer er den eneste gruppen som har utryddet et pattedyr, skriver forskerne. Maclear's rotte levde i hopetall på Christmasøya som tilhører Australia. De ble drept av en parasitt som ble overført med insekter.

Malaria er den sykdommen som skyldes protozoa-organismer som tar flest menneskeliv. Utbruddene er begrenset til der hvor myggen som bærer parasitten finnes.

Det er virus som er den største trusselen, skriver forskerne. Men de understreker at det også blant de andre gruppene kan finnes andre sykdomsbærere som kan utvikle seg til å bli veldig farlige.

Fem forutsetninger

– Det er påfallende er at de virusene i som i stor grad har forårsaket pandemier er RNA-virus, sier Tone Gregers.

Virus kan både ha RNA og DNA-molekyler som arvestoff. RNA-virusene muterer lettere.

Professor Ørjan Olsvik ved UiT har tidligere fortalt til forskning.no at det er fire ting som må oppfylles for at en virus-sykdom skal stå i fare for å bli en global pandemi:

At den smitter mellom mennesker

Det må være forholdsvis «nytt» og ikke ligne for mye på tidligere virus.

Det finnes ingen vaksine vi kan bruke til å forebygge smitte.

Folk reiser fra steder med smitte til andre land.

Forskerne fra John Hopkins legger i tillegg til at viruset trolig vil ha en lav men betydelig dødlighet. Det gjør at det lettere kan spre seg uoppdaget fra de med mindre alvorlige symptomer.

De hovedmistenkte

Tidligere pandemier har vært forårsaket av blant annet koppevirus, meslingevirus, pestbakterier og influensavirus. I dag er det kanskje først og fremst koronavirus eller influensavirus som vil gi høyest risiko for nye store epidemier.

– Kan den neste pandemien komme fra en annen virusgruppe?

– Vi skal aldri si aldri. Det er mange andre virus som forårsaker forkjølelse og luftveisinfeksjoner, men det er ingen av de man tenker i dag at plutselig skal bli så sykdomsfremkallende. Men vi overraskes jo stadig, sier Bjørn Iversen.

Ebola og lignende sykdommer smitter via kroppsvæsker og ikke dråper. De er derfor noe lettere å begrense, men mye mer dødelig og fryktelige for de som rammes. Hvis det ikke blir oppdaget i tide kan slike sykdommer skape store, men mer lokaliserte utbrudd.

– Av de forskjellige overføringsmåtene, er smitte via luftveiene mekanismen som mest sannsynlig vil føre til pandemisk spredning, skriver John Hopkins-forskerne.

Influensa er et typisk slikt virus. Flere forskningsgrupper i verden jobber med å utvikle en universell influensavaksine. Hvis de lykkes vil det kunne beskytte mot det neste pandemiske influensa-utbruddet.

Forskerne bak rapporten oppsummerer med at det er flere typer virus utenom influensa som spres gjennom luftveiene og som er RNA-virus. Forskerne tror at det er blant disse den neste store globale helsetrusselen vil komme fra.:

Respirovirus, henipavirus, rubulavirus, pneumovirus, koronavirus, enterovirus eller rhinovirus.

Flere av dem har også dyr som verter.

Vi kan aldri vite helt hva som blir det neste, sier Bjørn Iversen.

– Når vi etter hvert får koronaviruset under kontroll, når vi får en vaksine og ting roer seg, så må vi trekke lærdom og lage gode, forbedrete beredskapsplaner som kan tilpasses den aktuelle situasjonen.

– Vi må bli mer robuste til å møte en uforutsett, ny situasjon, både i Norge, og i alle andre land i verdenen. Men så vet vi også at sannsynligvis så blir den neste pandemien noe annet. En annen profil, en annen smittsomhet, et annet virus.

Referanser:

Amesh Adalja, Matthew Watson, Eric Toner, Anita Cicero, Thomas Inglesby: « The Characteristics of Pandemic Pathogens», Johns Hopkins Center for Health Security, 10. mai 2018.

Kate E. Jones, m. fl: « Global trends in emerging infectious diseases», Nature, 21. februar 2008.

Simon J. Anthony, m. fl: « Global patterns in coronavirus diversity», Virus Evolution, 12. juni 2017.

Ben C. Scheele, m.fl: «Amphibian fungal panzootic causes catastrophic and ongoing loss of biodiversity», Science, 29. mars 2019. Sammendrag.

Shmona Simpson, m. fl: « Disease X : accelerating the development of medical countermeasures for the next pandemic», The Lancet Infectious Diseases, 17. mars 2020.


Saken ble først publisert på Forskning.no

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden