Fem måneder senere: Dette vet forskerne om coronaviruset

Coronavirus har skapt problemer for menneskeheten i lang tid. De senere årene har to typer coronavirus skapt utbrudd av alvorlig sykdom – midtøstluftveissyndrom (MERS) og alvorlig akutt luftveissyndrom (SARS).

De globale virkningene av MERS og SARS kan ikke sammenlignes med ødeleggelsene som coronaviruset SARS-CoV-2 har forårsaket. Covid-19-pandemien har i løpet av få måneder snudd verden på hodet. Flere land har innført strenge tiltak, økonomien kollapser og det meste er stengt. Hittil har 115.000 mennesker mistet livet i pandemien.

Alt som følge av en mikroskopisk piggete ball med genetisk materiale belagt med fettkjemikalier, også kjent som lipider. Menneskeheten har virkelig blitt bragt i knestående av en meget ydmyk «overfallsmann».

Heldigvis vet vi også bemerkelsesverdig mye om viruset SARS-CoV-2, som forårsaker covid-19. For bare fem måneder siden var dette en helt ukjent organisme for forskere. I dag blir viruset studert i en skala vi ikke har sett maken til tidligere. Stadig flere vaksineprosjekter blir satt i gang, og stadig nye forsøk med antivirale medisiner og nye diagnostiske tester dukker opp.

Spørsmålet vi sitter igjen med er: Hva har vi lært de siste fem månedene og hvordan kan denne kunnskapen få slutt på pandemien?

Konspirasjonsteorier om corona får folk til å sette fyr på 5G-master

LES SAKEN

Hvor kom viruset fra og hvordan smittet det mennesker?

Vi vet ganske sikkert at viruset har sin opprinnelse fra flaggermus, som har et immunforsvar som er utrolig effektivt mot virus. Flaggermusens super-immunforsvar fører til at viruset lager flere kopier av seg selv for å komme forbi flaggermusens immunforsvar. Dette gjør flaggermusen til et slags oppbevaringssted for hurtig reproduserende og svært smittsomme virus.

Når virus fra flaggermus beveger seg inn i andre pattedyr, som ikke har samme type immunforsvar, sprer viruset seg raskt til sine nye verter. Mye tyder på at coronaviruset smittet fra flaggermus til mennesker, via et mellomledd – trolig pangoliner.

– Dette viruset smittet trolig fra en flaggermus til et annet dyr som var i kontakt med mennesker, kanskje på et marked, sier professor i virologi ved Universitetet i Sydney, Edward Holmes.

Altså, om et vilt dyr har blitt smittet av et virus fra en flaggermus, og vi er i kontakt med det, er det stor sannsynlighet for å bli smittet. Vedkommende vil så dra hjem og spre viruset til noen andre – slik oppstår utbrudd.

Sars-CoV-2 smitter når en syk person hoster eller nyser.

En ansatt tar tempen på en kunde på en Walmart-butikk i Wuhan i slutten av januar. Foto: Arek Rataj / AP

Hvordan sprer viruset seg – og hvordan påvirker det oss?

Viruspartiklene pustes inn og kommer i kontakt med celler i begynnelsen av halsen og strupehodet. Disse cellene har et stort antall reseptorer, Ace-2-reseptorer, på overflaten. (Slike cellereseptorer spiller en nøkkelrolle i å overføre kjemikalier til celler og utløse signaler mellom dem.)

– Dette viruset har en overflate som er designet for å låse seg til cellereseptorer og overføre sitt RNA til cellen, forklarer Jonathan Ball, professor og virolog ved Universitetet i Nottingham.

RNA-et setter seg så inn i cellens eget replikasjonsmaskineri og lager flere kopier av viruset. Disse sprenger ut av cellen og skaper en infeksjon. Kroppens immunforsvar danner etter hvert antistoffer mot viruset og stopper som oftest infeksjonen.

– En covid-19-infeksjon har som oftest et mildt forløp. Det er faktisk hemmeligheten bak virusets suksess, forklarer Ball.

– Mange merker ikke engang at de er syke og fortsetter med daglige gjøremål som å gå på jobb og i butikken. Dermed går de rundt og smitter andre.

SARS, som også er et coronavirus, gjorde folk langt sykere og drepte om lag én av ti som ble smittet. I de fleste tilfeller, ble de smittede lagt inn på sykehus, noe som forhindret smittespredning.

De utrydningstruede pangolinene, også kjent som skjelldyr, er ettertraktet i Asia. Skjellene benyttes i tradisjonell medisin og kjøttet regnes som en delikatesse. Foto: Firdia Lisnawati / AP

Les også: Finsk studie med oppsiktsvekkende smitte-funn: Slik kan viruset spre seg

Hvorfor dør noen av covid-19?

Noen blir også alvorlig syke og dør av covid-19. Dette skyldes at i enkelte tilfeller beveger viruset seg gjennom pusterøret og ned i lungene, som har enda flere celler med Ace2-reseptorer. Flere av disse cellene blir ødelagt, og lungene blir overbelastet med ødelagte celler. I disse tilfellene vil pasienten ha behov for intensiv behandling.

I de mest alvorlige tilfellene går immunforsvaret amok, og sender celler til lungene for å angripe viruset, noe som resulterer i betennelse.

Denne prosessen kan komme ut av kontroll, flere immunceller strømmer til og betennelsen blir verre. Dette er kjent som en cytokinstorm (på gresk betyr «cyto» celle og «kino» bevegelse).

I noen tilfeller tar dette livet av pasienten.

Hvorfor cytokin forekommer hos noen pasienter, men ikke de aller fleste, er uklart. En teori er at enkelte har versjoner av Ace-2-reseptorer som er mer sårbare for angrep fra coronavirus enn andre.

Les også: Ny studie skal teste immundempende medisin på alvorlig syke covid-19-pasienter

Er vi immune resten av livet om vi blir smittet?

Blodprøvesvar fra pasienter som har blitt friske av covid-19-infeksjon viser ganske høye nivåer av nøytraliserende antistoffer. Disse antistoffene har skapt et belegg som stopper virusets evne fra å bryte seg inn i celler.

– Det er tydelig at de som blir smittet opparbeider seg immunitet, sier Mike Skinner, virolog ved Imperial College London.

– Antistoffene vil gi beskyttelse mot fremtidige infeksjoner, men dette vil trolig ikke vare livet ut.

De fleste virologer tror immunitet mot covid-19 kun vil vare ett til to år.

– Det er i tråd med immunitet mot andre coronavirus som smitter til mennesker. Det betyr at selv om de fleste blir smittet, vil viruset bli en endemisk sesongsykdom. Da vil vi ha nådd en stabil tilstand med tanke på covid-19, sier Skinner.

Vi vil trolig måtte leve med dette viruset i noe tid. Men kan viruset endre seg? Enkelte forskere tror det kan bli mindre dødelig. Andre mener det kan mutere og bli mer dødelig. Skinner er usikker.

– Vi må se på denne pandemien fra virusets perspektiv. Det sprer seg fint rundt om i verden. Det har det helt ok. Forandring vil ikke være noen fordel for dette viruset.

Til syvende og sist vil kun en effektiv vaksine sette en stopper for trusselen fra covid-19, mener Skinner.

Nå venter vi. Og drømmer om et medisinsk gjennombrudd. Vi har vært her før

LES SAKEN

Når får vi en vaksine?

78 vaksineprosjekter har hittil blitt lansert på verdensbasis, meldte tidsskriftet Nature på fredag.

Ytterligere 37 prosjekter er på utviklingsstadiet. Universitetet i Oxford, to amerikanske bioteknologiselskaper og tre kinesiske forskninggrupper har studier i fase 1. Flere andre vaksineutviklere sier de vil begynne testing på mennesker i år.

Denne mobiliseringen gir håp om at en vaksine mot covid-19 skal være klar om relativt kort tid. Men for at en vaksine skal være trygg å ta i bruk, må omfattende sikkerhets- og effektivitets studier til. Tusenvis av mennesker må få enten vaksine eller placebo for å undersøke om vaksinen var effektiv i å forhindre naturlig smitte over tid. Det er i seg selv en tidkrevende prosess.

Enkelte forskere har foreslått en måte å fremskynde prosessen på – å bevisst utsette frivillige for smitte for å teste om vaksinen er effektiv.

– Denne tilnærmingen er ikke uten risiko, men den har potensiale til å fremskynde testing av potensielle vaksiner med flere måneder, sier Nir Eyal, professor i bioetikk ved Rutgers University.

Han understreker at de frivillige må være unge og friske.

– Helsen deres må også overvåkes nøye, og de må ha tilgang på intensiv behandling og antivirale medisiner, sier han.

Resultatet av en slik fremskynding kan være en vaksine som kan redde flere millioner liv, ettersom den vil være klar mye tidligere enn ved tradisjonell utprøving.

Men å skulle smitte noen bevisst, spesielt med tanke på at halvparten av deltagerne får placebo-vaksine, er kontroversielt.

– Dette må vi tenke veldig nøye igjennom, sier professor Adam Finn ved Universitetet i Bristol.

– Unge mennesker vil nok hoppe på mulighetene for å delta i en slik studie, men dette er et virus som også tar livet av noen unge mennesker. Vi vet ikke hvorfor ennå. Fase 3-studier er ennå et stykke unna, så vi har tid til å tenke nøye igjennom denne ideen, sier han.

Oversatt av Kathleen Buer /ABC Nyheter / © Guardian News & Media Limited