– Tiltakene står ikke nødvendigvis i forhold til hvor lite farlig covid-19 er for de aller fleste

Statsminister Erna Solberg (H) og helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) snakker med pressen etter et videomøte med kommunene.
Statsminister Erna Solberg (H) og helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) snakker med pressen etter et videomøte med kommunene. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ulike strategier mot coronaviruset i ulike land, vil gjøre det vanskelig for Norge å slå viruset ned. Samtidig vil forskjellene være en stor fordel, når det gjelder å lære hva som virker best. – Som et enormt eksperiment, sier forsker. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tirsdag ble det klart at drastiske tiltakene som er innført her til lands for å stoppe coronaviruset, forlenges til over påske. Dette innebærer blant annet at skoler og barnehager forblir stengt til 13. april. Statsminister Erna Solberg (H) bekreftet at regjeringen hadde valgt den mest ambisiøse strategien i kampen mot covid-19-epidemien, nemlig å kvele den så snart som mulig.

Folkehelseinstituttet advarer mot konsekvensene av en slik strategi, fordi de frykter store negative ringvirkninger av tiltakene som må til.

Disse bekymringene deler forsker Nils Chr. Stenseth ved Universitetet i Oslo.

– Jeg opplever at myndighetene gjør en god jobb, men tiltakene står ikke nødvendigvis i forhold til hvor lite farlig covid-19 faktisk er for de aller fleste. Kostnadene av tiltakene ser ut til å være enormt mye større enn den biologiske effekten av sykdommen, sier Stenseth, som er professor i økologi og evolusjon, til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktuelt: Forskjellene mellom regjeringens nye og gamle corona-strategi

Stenseth som selv er 70 år, og dermed tilhører en av risikogruppene i covid-19-epidemien, mener det er grenser for hvor mye samfunnet skal tåle for å beskytte én gruppe mennesker.

– Dette er selvfølgelig vanskelig å si, men nå kan samfunnskostnadene komme til å bli altfor store. Det synes som om hjernen ikke er helt med i beslutningene som tas, det virker som det er en del impulshandlinger, sier professoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I en verden der vi har forbindelse med andre, vil det ikke hjelpe

Stenseth viser også til det at ulike land har ulike måter å tilnærme seg coronaproblemet på, vil stikke kjepper i hjulene på et norsk forsøk på å utrydde viruset.

­

– Ulike land gjør vidt forskjellige ting for å håndtere situasjonen. Forskingsmessig er det å anse som et enormt eksperiment – riktignok ikke helt optimalt planlagt. Man kan i ettertiden sammenligne ulike tiltak og resultatene av disse, sier professor Nils Chr. Stenseth.Foto: Kristin Svanæs-Soot/Universitetet i Oslo
– Ulike land gjør vidt forskjellige ting for å håndtere situasjonen. Forskingsmessig er det å anse som et enormt eksperiment – riktignok ikke helt optimalt planlagt. Man kan i ettertiden sammenligne ulike tiltak og resultatene av disse, sier professor Nils Chr. Stenseth.Foto: Kristin Svanæs-Soot/Universitetet i Oslo

– Når jeg nå hører at norske myndigheter sier at de skal utrydde viruset, tenker jeg at det er en kjempefin ambisjon. Men når ulike land har forskjellige kontrollstrategier vil en strategi om å utrydde viruset i Norge, ha lite effekt. Med mindre man setter opp en «mur» rundt hele landet, og hindrer innreise for alle som vil komme hit fra andre land, vil det ikke funke. Vi vil stadig få nye tilfeller fra andre land, sier han og fortsetter:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I en verden der vi har forbindelse med andre, vil det ikke hjelpe at vi har en lokal ambisjon om å utrydde viruset.

Les også: Derfor får du ikke vite hvor mange som er friskmeldt i Norge

– Kina har klart det, men tiltakene var veldig kraftig kost

Stenseth viser til tiltakene Kina har iverksatt, med helt å lukke ned millionbyen Wuhan der smitten oppsto, og byene som lå rundt, samtidig som de innførte strenge tiltak i andre deler av Kina.

– Nå er det få nye tilfeller i Kina som har opprinnelse fra Kina, de fleste nye tilfeller nå er importert fra andre land. De har klart det, men tiltakene de iverksatte var veldig kraftig kost.

– Noe lignende må man gjøre her hvis ambisjonen er å stoppe viruset, men da må vi være villige til å ha svært strenge tiltak lenge, og vi skulle helst ha begynt tidligere.

– Et enormt eksperiment

UiO-professorene mener det er veldig mye å lære av den situasjonen Norge og verden for øvrig er i nå, lærdom som vil være til stor nytte ved framtidige liknende pandemier. Og i så måte er det at ulike land velger ulike tilnærminger til å begrense omfanget av covid-19-epidemien, en kjempefordel for forskere, forklarer han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ulike land gjør vidt forskjellige ting for å håndtere situasjonen. Forskingsmessig er det å anse som et enormt eksperiment – riktignok ikke helt optimalt planlagt. Man kan i ettertiden sammenligne ulike tiltak og resultatene av disse.

– Det ville aldri la seg gjøre for forskere å sette opp et slikt eksperiment, der man testet ulike strategier i ulike land eller ulike deler av et land. Man ville aldri fått det godkjent av forskningsetiske komiteer. Selv ville jeg aldri drømme om å foreslå noe slikt – nettopp fordi det er uetisk. Men nå gjør myndighetene det for oss forskere.

Dette vil bidra med et viktig datagrunnlag som vil gi mye viktig lærdom i årene som kommer, forklarer professoren. Han ønsker selv å delta tungt i dette framtidige arbeidet.

– Dette som nå skjer, gir et fantastisk godt datagrunnlag for framtidig forskning – ja meget viktig forskning. Det at det er mange forskjeller mellom de ulike landene, i befolkning, helsevesen og slike ting, kan vi ta høyde for i analysene som gjøres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Sannheten er at vi ikke vet hva som er best

– Vår nabo Sverige har så langt valgt en annen strategi enn Norge, for eksempel har de ikke stengt skoler for barn og barnehager. Hva tenker du om det?

– På meg virker den svenske strategien ganske bra, særlig hvis man tenker på kostnad for samfunnet som helhet. Men her skal vi alle være forsiktig med å trekke konklusjoner – vi har kort og godt ikke grunnlag for å vurdere «summen» av våre tiltak, svarer Stenseth.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han bruker forskerkolleger som er i starten av karrieren sin, som et eksempel for å illustrere hvordan de norske tiltakene rammer.

– Jeg er eldre selv, men jeg har mye å gjøre med unge folk som er tidlig i karrieren sin og må sende søknader til Forskningsrådet for å få penger til prosjektene sine, og ofte til sin egen lønn. Mange av dem har små barn, og nå er de hjemme fra barnehage og skolen, det er ikke lett for unge forskere å gjøre konsentrert arbeid nå. De plages faglig av denne situasjonen, for de har ikke tid eller energi til å gjøre forskerjobben sin, deriblant lage søknader for å sikre sin egen lønn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg skal ikke si at den svenske strategien er bedre enn den norske, for sannheten er at vi ikke vet hva som er best. Men det virker som om de i Sverige har tenkt mer på den totale samfunnskostnaden enn man har gjort her til lands.

Les også: Coronasmittede friskner raskt til igjen

– Klokt å isolere de utsatte gruppene

I Storbritannia har myndighetene først denne uken innført omfattende restriksjoner for befolkningen, som gjør at store deler av samfunnet nå er stengt ned også der.

Tidligere har fokuset vært å isolere de utsatte gruppene, mens andre som antas å tåle covid-19 godt, har levd som vanlig og dermed vært eksponert for viruset og kunnet utvikle immunitet. Flokkimmunitet har vært nevnt som et mål.

En skremmende rapport fra en ekspertgruppe ved Imperial College, med anslag på 230.000 døde om man fortsatte på samme vis, fikk britiske myndigheter til å legge om strategien.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En studie fra University of Oxford som kom denne uken, har ved hjelp av modeller sett på smittespredning i Storbritannia. Forskerne har beregnet at så mye som halvparten av britene allerede kan ha blitt utsatt for viruset, og dermed ha immunitet. Nå skal man i gang med å teste immunitet i befolkningen for å sjekke om beregningene stemmer.

– Jeg synes det er veldig mye fornuftig i dette. Det er en klok tanke å isolere de utsatte gruppene på en eller annen måte.

– Det ser man jo på sett og vis her også, ved at de familiene som har noen som er i den utsatte gruppen, passer spesielt på nå. Slike tiltak er veldig, veldig lure.

– Det gjøres en veldig bra jobb på golvet

Stenseth mener generelt sett at tiltakene i Europa og andre steder i verden, kom altfor sent i lys av den utviklingen man så i Kina, før de iverksatte sine ekstreme tiltak.

– Man burde tidligere sett hva som ville komme her, og forberedt seg bedre. Noen land var veldig dårlig forberedt, Italia er ett av dem. De har gjort mye rare ting, som for eksempel la store folkemengder stå på tribuner og slikt selv etter at de visste at coronaviruset var i omløp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Heller ikke her hjemme har alt vært optimalt, men Stenseth vil nødig klage på innsatsen som gjøres i denne helt spesielle situasjonen.

– Det gjøres en veldig bra jobb på golvet. Men for eksempel tyder den utviklingen vi ser av smittespredning i sykehjemmene, på at det ikke har vært gode nok forholdsregler på en del av disse institusjonene.

– Det er lett å være etterpåklok, men vi skulle vært bedre forberedt på tidlig tidspunkt. Allerede i tidlig februar visste vi at det som når skjer før eller seinere ville komme til å skje.

At så mange som smittes faktisk kun får milde symptomer, har bidratt til at smitten har fått spre seg under radaren, forklarer han.

– Covid-19 er jo en sykdom som smitter lett, men for de aller fleste har den små effekter. I dag tenker vel de fleste at de er smittet av coronaviruset om de har selv en mild forkjølelse, men for et par uker siden var det ikke slik.