Hva er et virus – og hvordan skiller det nye coronaviruset seg ut?

ABC forklarer: Både virus og bakterier kan gjøre deg syk, men der antibiotika kan ta livet av bakteriene, må det immunitet til for å stå imot virussykdommer.

I motsetning til bakterier, er ikke virus egentlig levende. Men ikke helt døde heller. Man får alltid en viss immunitet etter å ha vært smittet av et virus, men det er ikke sikkert beskyttelsen varer særlig lenge.

– Bakterier kan tenkes på som små dyr, i den forstand at de har alt maskineriet de trenger for å overleve og formere seg videre, sier forsker Gunnveig Grødeland til ABC Nyheter.

Hun er spesialist innen immunologi, og forsker på utvikling av vaksiner mot nye virus og dannelse av immunresponser i menneskekroppen ved Universitetet i Oslo.

Mens bakterier fungerer på lignende måte som menneskeceller og små dyr, er virus noe helt annet. Forskere beskriver virus som hverken levende eller døde.

Når de svever i lufta eller sitter på et dørhåndtak, er de uten evne til å bevege seg av egen hjelp, og er omtrent like levende som en stein.

Virus er ikke i stand til å klare seg selv, men er avhengig av en vert for å eksistere videre og formere seg.

– Virus består bare av en proteinkappe med arvemateriale inni. Det trenger inn i celler hos mennesker, planter, bakterier og dyr, og stjeler maskineriet som finnes inni cellene. Så bruker de maskineriet i vertscellen til å reprodusere sitt eget arvemateriale, forklarer Grødeland.

I praksis blir den infiserte cellen en virusfabrikk. I utgangspunktet trenger ikke denne prosessen være skadelig for verten, men blir det mange virus i kroppen som overtar mange celler, vil det gjøre deg syk.

Virus er ikke det samme som bakterier, og derfor virker ikke antibiotika som medisin mot virus.

Luftveiene er ekstra sårbare

Det finnes en lang rekke virus som gjør mennesker syke. Menneskelige virussykdommer kan deles inn i grupper på forskjellige måter, for eksempel etter hvordan de smitter eller etter symptomer.

Luftveisvirus, utslettvirus, diarévirus og hepatittvirus er eksempel på inndelinger.

Luftveiene våre er særlig utsatt for virusangrep, fordi de ikke er dekket av beskyttende hud til enhver tid. Å få virusinfeksjon i luftveiene er derfor ganske vanlig. Forkjølelsesvirus og influensavirus gjør mange av oss syke årlig.

Det nye coronaviruset har fått navnet SARS-CoV-2, og gir sykdommen Covid-19. Det er ikke det første coronaviruset mennesker har vært utsatt for. Coronavirus er en stor virusfamilie som typisk angriper luftveiene. Corona er det latinske ordet for krone, og virusfamilien har fått dette navnet fordi de har en kronelignende form på proteinkappen sin.

– Coronavirus er ikke det samme som influensavirus. De to virusfamiliene binder seg til menneskeceller på forskjellige måter, og har forskjellig arvemateriale, sier forsker Grødeland ved UiO.

Det som gjør det nye coronaviruset spesielt farlig, er at det ser ut til å spre seg veldig lett. En ny studie fra Kina rapporterer at det for hvert bekreftede Covid-19-tilfelle sannsynligvis er fem til ti tilfeller som ikke oppdages.

– Når man vurderer hvor farlig virus er, er potensialet for spredning en av faktorene, sammen med hvor alvorlig sykdom det gir hos de som blir smittet.

Aktuelt: Fant nye symptomer på covid-19

Artikkelen fortsetter under.

SE VIDEO: Coronasmittede friskner raskt til igjen:

Blir vi immune?

Gunnveig Grødeland er forsker ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO
Gunnveig Grødeland er forsker ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO

For alle virusangrep kroppen overlever, blir det dannet immunresponser. Altså at kroppen husker hva slags virus som har angrepet tidligere, og dermed klarer å bekjempe disse tidlig neste gang de angriper.

– De alle fleste virus du har overlevd og som har gjort det syk, har du livslang immunitet mot. Men det er ikke tilfellet for alle virus. For noen av de vanskelige virusene mennesker blir utsatt for, ser vi at immuniteten kan vare i cirka ett år før den blir for svak til å bekjempe nye virus-angrep.

– Akkurat nå er det uklart hvor lenge man er immun mot det nye coronaviruset etter smitte. Immuniteten bør i alle fall vare noen måneder, men det er slett ikke sikkert man blir immun for livet, sier Grødeland.

Dette vil forskerne vite mer om i fremtiden, når de forsker på den pandemien som nå pågår. Grødeland anslår at vi vil ha gode svar om immunitet mot Covid-19 om cirka ett år.

I skrivende stund har 28 land i Europa stengt eller vedtatt å stenge skoler for å hindre smitte. Storbritannia og Sverige har lagt seg på en annen linje i møte med det nye coronaviruset.

Hverken Sverige eller Storbritannia stenger skoler eller grenser. Myndighetsrepresentanter og helsefaglig ansatte i begge land har snakket om at de ønsker å oppnå flokkimmunitet i befolkningen, selv om ingen på nåværende tidspunkt vet hvor lenge kroppen forblir immun mot Covid-19 etter sykdom.

Les også: Sverige vil trolig la 60 prosent bli smittet for å skape flokkimmunitet

– Flokkimmunitet kan man kun oppnå i etterkant av en infeksjon eller vaksinering som når store deler av befolkningen. Flokkimmunitet er når så mange har beskyttende immunresponser at et virus ikke kommer i kontakt med nok mennesker som kan bli syke til at det opprettholder spredning. Viruset vil da dø ut. På nåværende tidspunkt har vi ikke tilgang på vaksiner mot det nye coronaviruset, og da vil man for å kunne oppnå flokkimmunitet måtte gå gjennom en coronainfeksjon der mange i befolkningen vil bli alvorlig syke eller dø.

Kommentar: Tenk om svenskene har rett?

Kommer vaksinen?

UiO-forskeren mener imidlertid det er realistisk å få en vaksine mot det nye coronaviruset om ett års tid.

– Vaksinen er allerede laget. Det som gjenstår er testing og utprøving. Med de finansieringskildene som nå er tilgjengelige for å takle denne pandemien, bør ett år være realistisk hvis testingen viser at vaksinene er trygge og effektive. Det er det overveldende sannsynlighet for. Vaksinene som er laget bruker bare én del av viruset, istedenfor hele viruset. Slike vaksiner er typisk trygge. Det store spørsmålet er om de gir tilstrekkelig beskyttelse mot infeksjon.

I utgangspunktet er det enkelt å lage vaksine mot alle virus.

– Det var derfor helseministeren i USA uttalte på 80-tallet at en vaksine mot HIV var kort tid unna. Det er enkelt å lage vaksiner. Problemet oppstår når et virus muterer og forandrer seg så ofte, at det er vanskelig å lage en vaksine som henger med.

Det er problemet med HIV-viruset. Det forandrer seg ekstremt raskt, og det er derfor svært vanskelig å lage en vaksine som fungerer.

– I en person som er smittet med HIV kan du finne omtrent like mange virustyper som du finner i en hel befolkning med influensa, sier Grødeland.

Basert på det vi vet om det nye coronaviruset, bør det imidlertid være en grei sak å få laget en vaksine.

– Det er oppdaget svært liten variasjon i viruset.

Artikkelen fortsetter under.

SE VIDEO: Her får amerikanske Jennifer sin første sprøyte mot coronaviruset:

Hva er greia med barn og coronaviruset?

Da det nye coronaviruset først dukket opp og spredte seg i Kina, trodde leger og forskere først at barn ikke ble smittet i det hele tatt fordi de ikke viste noen symptomer.

– Nå vet man at barn også blir smittet, men at de har mye mindre grad av sykdom enn voksne. Hvorfor, vet vi ikke. Men det finnes flere hypoteser, sier Grødeland.

Hun understreker om at det bare er snakk om hypoteser, og at man ikke har nok kunnskap til å konkludere. Flere av hypotesene som sirkulerer er hun skeptiske til, men det er en hun foreløpig setter større lit til enn andre.

– Reseptorer er de punktene på cellene viruset vil binde seg til. Hos barn har ikke de cellene som ligger dypere i luftveiene disse reseptorene som det nye coronaviruset trenger. Hypotesen er at da kan ikke viruset bevege seg ned i lungene til barn og gi alvorlig sykdom. Det virker logisk, men det er bare spekulasjon foreløpig.

Les mer: 87 prosent av de corona-døde i Italia er over 70 år – 80 prosent er menn

Fra dyr til mennesker til mennesker

De fleste coronavirus finnes i dyr. Særlig trives denne virusfamilien i flaggermus. Bare syv coronavirus har smittet mennesker. Det inkluderer virus som tidligere har gitt oss sykdommer som SARS (2002/2003) og MERS (2012), som begge har høyere dødelighet enn Covid-19, men som også har smittet langt færre mennesker totalt sett.

– Vi vet at både SARS og MERS smittet fra flaggermus til mennesker via andre dyr. MERS smittet via kameler, og SARS smittet via sibetkatter. WHO jobber nå med å finne ut av hvor i all verden det nye coronaviruset kom fra. Det er viktig for å vurdere risikoen for at det dukker opp på nytt i framtiden, sier Grødeland.

Smittet viruset oss direkte fra flaggermus, er det mindre sannsynlig at det vil dukke opp på nytt.

– Det er fordi vi har lite direkte kontakt med flaggermus. Kommer det fra en art som har mer kontakt med mennesker, øker det sannsynligheten for at en lignende pandemi kan oppstå på nytt.

Så langt har flere forskningsartikler pekt på det asiatiske, ville dyret pangolin som smittekilden fra dyr til mennesker. Pangolinen er utrydningstruet, blant annet på grunn av massivt ulovlig salg i Kina og Vietnam. Kjøttet er regnet for å være en delikatesse, og mange tror skjellene til dyret har medisinske egenskaper.

– Vi vet ikke sikkert enda. Det kom nettopp en ny artikkel som kun så på seksvensene i arvematerialet til det nye coronaviruset i pangolin og i mennesker. De mener likheten mellom de to tyder på at det har skjedd en parallellutvikling, altså at det ikke har kommet til oss fra pangolin.

Når et virus smitter fra en art til en annen art, kalles det en zoonotisk overføring.

– Det er ikke så sjeldent som man skulle tro. Det skjer relativt ofte at et virus smitter fra en art til en annen, men stort sett klarer ikke viruset å binde seg til cellene i den nye arten, og da gjør det ingen skade.

– Det er unikt at du faktisk har et virus som smitter fra en art til en annen, som både kan feste seg til relevante celler i den nye arten, og smitte andre individer i den nye arten, slik det nye coronaviruset nå gjør med mennesker.

Andre kilder: Verdens helseorganisasjon, Vox, Forskning.no, professor Susanne Dudman ved UiO.

Personvernpolicy