Tyfus-Mary: «Superspreder» før begrepet eksisterte

Illustrasjon fra New York American i 1909, via Wikimedia Commons.
Illustrasjon fra New York American i 1909, via Wikimedia Commons.

Mary Mallon utløste flere utbrudd av tyfoidfeber i New York ved starten av det tjuende århundret. Hun ble satt i karantene resten av sitt liv.

Mary Mallon var en superspreder før begrepet ble oppfunnet, en smittebærer så viden kjent at hun fikk kjendisstatus med kallenavnet Tyfus-Mary.

Mallon viste ingen symptomer på tyfussmitte, men utløste flere utbrudd i New York ved begynnelsen av forrige århundre.

Hun var kokk for rike familier, og alle steder der hun jobbet fulgte bakterieinfeksjonen. En etter en husstand ble rammet av sykdom.

I 1907 ble hun identifisert som smittespreder av en forsker, noe som til slutt førte til at hun ble satt i tvungen karantene resten av livet, på North Brother Island i New Yorks East River.

Mary døde 69 år gammel i 1938, og det var skapt et fiendebilde av henne som «den farligste kvinnen i Amerika», et første smittetilfelle som måtte isoleres og låses bort, i praksis en fange, frem til sin død.

Et århundre senere er det cruiseskippassasjerer, flyreisende og millioner av mennesker i Italia, Kina og andre land som settes midlertidig i karantene i kampen for å få kontroll med coronaviruset.

Tiltakene spenner fra oppfordringer til å holde avstand til andre, til selvisolering og reiserestriksjoner, forbud mot større ansamlinger og streng overvåking. En menighet i sentrum for et utbrudd i Sør-Korea har blitt anklaget for drap. I visse deler av Kina kan man få belønning for å informere om syke naboer.

Kinas drastiske tiltak later til å virke, noe som skaper debatt om hvor langt man kan gå i å begrense individuelle friheter for å beskytte folkehelsen.

Tyfoidfeber

Tyfoidfeber kan være en alvorlig bakteriell sykdom som smitter ved direkte kontakt fra person til person eller indirekte ved fekal forurensing av næringsmidler.

Sykdommen kan av og til gi langvarig, eventuelt livsvarig bærertilstand.

Eldre betegnelse på tyfoidfeber er tyfus og på paratyfoidfeber paratyfus. Betegnelsen tyfus bør i dag bare brukes om flekktyfus.

Kilde: FHI

Les også: «Til helvete og tilbake»: Mine tre uker med coronaviruset

Spredte tyfus

Mallons skjebne gir en advarende fortelling om det å komme feil ut i denne kampen, mener forskere som har sett på saken hennes på nytt i kjølvannet av hiv, SARS og andre epidemier.

De fremstiller Mallon, en irsk innvandrer, som offer for massehysteri og myndigheters maktbruk, en kvinne som ikke hadde begått en forbrytelse, men likevel endte innesperret og dehumanistert som en metafor for smitte.

– Det er svært vanskelig for de fleste friske amerikanere å se for seg selv som en hvis frihet kan trues, i et forsøk på å beskytte offentlighetens helse, skriver historiker Judith Leavitt i sin bok «Typhoid Mary: Captive to the Public’s Health».

Mallon ble født i 1869 i Cookstown i County Tyrone. Hun emigrerte til USA som tenåring, og begynte som kokk for velstående familier i New York i år 1900.

Et mønster trådte frem. Hennes arbeidsgivere og andre tjenestefolk fikk feber og kvalme. De var rammet av tyfus, noen med dødelig utgang, mens Mallon – travelt opptatt i kjøkkenet – forble frisk. Uvitende om smitten hun bar, dro hun videre til neste husholdning.

I 1906 lagde Mallon mat for familien til bankmannen Charles Henry Warren ved dennes hjem i Oyster Bay på Long Island. Da seks av de elleve menneskene i husholdningen ble syke, hyret eierne sivilingeniøren George Soper til å etterforske.

Les også: Lege med corona-råd: Derfor bør du ikke skru av aircondition i flyet

Mary Mallone ble satt i tvangskarantene som smittebærer med tyfus, først i tre år fra 1907, siden fra 1915 til hun døde i 1938. Wikimedia Commons.
Mary Mallone ble satt i tvangskarantene som smittebærer med tyfus, først i tre år fra 1907, siden fra 1915 til hun døde i 1938. Wikimedia Commons.

Satt i karantene på livstid

Ved eliminasjonsprosess sporet han smitten til Mallon. Hun var det første bekreftede tilfellet av en symptomfri smittebærer i USA. Sju av de åtte familiene hun hadde jobbet for ble rammet av smitten.

Mallon avviste ansvar, og skal ha avslått Sopers forespørsel om avførings- og urinprøver ved å vifte med en stor stekegaffel. Da Soper offentliggjorde sine resultater i tidsskriftet til den amerikanske legeforeningen ble hun pågrepet av myndighetene.

Det gikk ikke stille for seg. Fem politimenn var involvert i pågripelsen. En tjenestemann som måtte sitte på henne i ambulansen, sammenlignet det med å være «i bur med en sint løve».

Mallon insisterte på at hun var frisk, og følte seg urettmessig isolert ved en klinikk på North Brother-øya. Etter tre år, i 1910, ble hun utskrevet under forutsetning av at hun ikke lenger skulle lage mat for andre.

Mallon jobbet i vaskerier, men lønna var dårlig, så hun byttet navn til Mary Brown og gjenopptok kjøkkenarbeid, inkludert ved kvinneklinikken Sloane. Der kom det utbrudd av tyfoidfeber i 1915.

Faksimile fra The Evening World 1. april 1907. Via Library of Congress.
Faksimile fra The Evening World 1. april 1907. Via Library of Congress.

Mallon ble avslørt og satt i karantene resten av sitt liv. Hun ble knyttet til flere dusin smittetilfeller og tre dødsfall. Ryktene ville ha det til at hun hadde smittet tusener.

Les også: Har levd med hiv siden 80-tallet: – Det var ingen medisiner, og rundt oss døde folk som fluer

«Jeg har vært et peepshow»

På øya ble hun jevnlig testet og undersøkt, men visste lite om egen tilstand.

«Jeg har vært et peepshow for alle», skrev hun i et brev.

«Selv praktikanter har kommet til meg og spurt om ting hele verden allerede visste. Tuberkulose-mennene brukte å si 'Der er hun, den kidnappede kvinnen'.»

Mallons avvisning av at hun utgjorde en fare for andre og handlet uansvarlig satte myndighetene i en vanskelig situasjon.

Men Leavitt og andre fagfolk mener at hun som fattig, ugift irsk immigrant og kvinne, ble utsatt for fordommer andre symptomfrie tyfussmittede ikke ble gjenstand for, inkludert dem som hadde smittet flere enn Mallon, men bare ble satt i karantene noen få uker.

Dagens arbeidere i tjenesteytende næring jorden rundt står overfor valget om de skal slutte å jobbe som foranstaltning mot coronavirus, og kanskje måtte gi opp lønn og helseforsikring.

I en bok fra 2001 forsvarte den nå avdøde tv-kokken Anthony Bourdain Mallon som en opprørsk sjel, som jobbet fordi hun virkelig måtte det: «Kokker arbeider når de er syke. Det har de alltid gjort. I de fleste jobber er det slik at om man ikke jobber, får man ikke betalt. Du våkner med snufsing og rennende nese, eller sår hals? Du jobber videre. Det er et spørsmål om stolthet, å arbeide gjennom smerte og sykdom.»

Oversatt av Ole Peder Giæver /ABC Nyheter / © Guardian News & Media Limited

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden