Fredrikstad kommune og Sykehuset Østfold beklager:98-åring transportert fra sykehuset på natten: – Respektløs behandling

– Jeg tror at om man blir behandlet som man burde, så kanskje man blir litt mindre utslitt og har det bedre. Jeg synes det var nokså vørdsløs behandling jeg fikk, sier Liv Rasten (98). Foto: Privat
– Jeg tror at om man blir behandlet som man burde, så kanskje man blir litt mindre utslitt og har det bedre. Jeg synes det var nokså vørdsløs behandling jeg fikk, sier Liv Rasten (98). Foto: Privat
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Liv Rasten (98) ble transportert fra sykehuset etter klokken 23.00 søndag 3. november hadde hun vært inn og ut av hjemmet, sykehuset og ulike institusjoner 12 ganger på tre måneder. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Liv Rasten som er 98 år og 9 måneder gammel har til tross for sin høye alder bodd hjemme hos seg selv i Fredrikstad, med daglig oppfølging fra hjemmesykepleiere.

Men de siste tre månedene har hun blitt sendt mellom hjemmet, lokalsykehuset og ulike institusjoner med korttidsplasser.

Da hun forrige måned skulle sendes fra Sykehuset Østfold Kalnes til Fredrikstad korttidssenter i Borge, skjedde det etter klokka 23.00 søndag.

Liv Rasten beskriver behandlingen som slitsom og respektløs.

– Det var veldig slitsomt. Jeg er tross alt 98 og et halvt år. Det var tøft. Jeg har brukt lang tid på å komme meg og har ikke kommet meg ordentlig ennå, sier hun til ABC Nyheter to uker etter hendelsen.

– Noe annet er kanskje ikke å vente i min alder, men jeg tror at om man blir behandlet som man burde, så kanskje man blir litt mindre utslitt og har det bedre. Jeg synes det var nokså respektløs behandling jeg fikk, fortsetter 98-åringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidslinje

  • 5. august: innlagt på Sykehuset Østfold Kalnes med smerter
  • 9. august: skrevet ut fra sykehuset og inn på Fredrikstad korttidssenter Borge
  • 12. august: sendt fra Fredrikstad Korttidssenter til Fjeldberg sykehjem
  • 19. august: sendt hjem
  • 16. september: inn på Fredriksstad korttidssenter i Borge for avlastning (familien hadde søkt om dette)
  • 22. september: sendt hjem
  • 24. september: innlagt på Sykehuset Østfold Kalnes etter fall på institusjon og hjemme
  • 28. september: sendt hjem. Hjemmesykepleien har journalført at hun kom hjem uten medisiner og resept. Sykehuset Østfold har journalført at hun fikk med nødvendige medisiner for resten av helgen.
  • Innlagt på Helsehuset Fredrikstad
  • 18. oktober: sendt hjem
  • 28. oktober: innlagt på Sykehuset Østfold Kalnes
  • 3. november: skrevet ut fra sykehuset og sendt til Fredrikstad korttidssenter Borge etter 23.00
  • I skrivende stund er hun fremdeles på korttidssenteret, men har fått innvilget sykehusplass

– Mamma kjente meg ikke igjen

– Mandagen etter den sene transporten hallusinerte hun. Da jeg besøkte henne, kjente hun meg ikke igjen. Hun pratet bare tull. Det var en grusom dag, forteller datter Anne Rasten. Foto: Privat
– Mandagen etter den sene transporten hallusinerte hun. Da jeg besøkte henne, kjente hun meg ikke igjen. Hun pratet bare tull. Det var en grusom dag, forteller datter Anne Rasten. Foto: Privat

Mandag 28. oktober ble hun lagt inn på Sykehuset Østfold Kalnes med ryggsmerter. Torsdag 31. oktober fikk familien beskjed om at hun var utskrivningsklar.

Men ifølge datteren Anne Rasten ble 98-åringen liggende og vente i flere dager, fordi Fredrikstad kommune ikke klarte å finne en korttidsplass til henne på en institusjon, slik kommunen har plikt til etter samhandlingsreformen.

– Det som skjedde var at hun lå på sykehuset i tre døgn og ventet på å bli sendt videre, sier Anne Rasten og fortsetter:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi hadde fått beskjed om at de ikke skulle sende henne ut i helgen og var innstilt på det. Men så på søndag hadde kommunen klart å stampe opp en plass likevel. Men mamma måtte vente hele dagen på ambulansen. Og til slutt endte de med å sende ut et svært gammelt menneske etter klokka 23.00.

Ifølge datteren tydet morens form dagen etter natt-transporten, på at det hadde vært en påkjenning for 98-åringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mamma har ingen krefter fordi hun er så gammel. Mandagen etter den sene transporten hallusinerte hun. Da jeg besøkte henne, kjente hun meg ikke igjen. Hun pratet bare tull. Det var en grusom dag, forteller Anne.

Hun har gråten i halsen og forklarer at hun blir opprørt bare av å snakke om dette.

– Personalet var helt sjokkert over at de kunne sende henne fra sykehuset så sent. De mente hallusineringen kunne knyttes til at et utslitt gammelt menneske ble utsatt for ting hun ikke takler, sier Anne.

Les også: Høie krever full stans av nattransport av syke eldre fra norske sykehus

12 forflytninger på tre måneder

Men historien starter allerede tre måneder tidligere, ifølge datteren.

For da Liv Rasten ble transportert fra sykehuset på Kalnes sent søndag 3. november, hadde hun vært inn og ut av hjemmet, sykehuset og tre ulike institusjoner til sammen 12 ganger i løpet av snaut tre måneder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det startet med en innleggelse mandag 5. august, da 98-åringen hadde sterke smerter. Da Liv fire dager senere, 9. august, ble skrevet ut fra sykehuset, havnet hun først på Fredrikstad korttidssenter i Borge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da hun kom til korttidsoppholdet viste det seg at de av en eller annen grunn ikke hadde plass til å beholde henne der, forteller datteren.

12. august ble hun derfor sendt til Fjeldberg sykehjem. Og en uke senere, 19. august, ble hun skrevet ut og sendt hjem.

Livs familie hadde søkt om et avlastningsopphold for 98-åringen, og dette fikk hun i midten av september. Hun ble skrevet inn på Fredrikstad korttidssenter i Borge 16. september, hvor hun ble til 22. september, da hun ble sendt hjem.

– Hele tiden har dette gamle mennesket store smerter

Under oppholdet på korttidssenteret skal Liv ha falt. Et nytt fall i hjemmet resulterte i at hun 24. september på nytt ble lagt inn på sykehuset på Kalnes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men veien mot innleggelsen skal ha vært en langdryg og smertefull opplevelse for 98-åringen.

Rundt klokka 11 på formiddagen ble Anne Rasten oppringt av hjemmesykepleieren som var hjemme hos moren.

– Hjemmesykepleieren fortalte at mamma hadde sterke smerter og måtte på sykehuset.

Anne, som også bor i Fredrikstad, dro rett opp til moren sin for å følge henne til sykehuset på Kalnes.

– Vi måtte vente på en hvit bil fra 11-tiden om formiddagen til cirka 14.30, sier hun og legger til at det var brann i sentrum den dagen, som kan ha bidratt til forsinkelsen.

En hvit bil er en syketransport for pasienter som må ligge, men ikke har behov for medisinsk overvåkning eller behandling. Sykehuset i Østfold innførte slike hvite biler i fjor, for å lette trykket på de vanlige ambulansene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da den hvite bilen kom, måtte de kjøre innom Livs fastlege for å ordne noen papirer. Men fastlegen hadde gått for dagen, så de måtte kjøre videre til legevakten. På legevakten fortsatte ventingen for 98-åringen, som ifølge datteren fortsatt hadde store smerter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi måtte vente først på sykepleier, så på legen som skulle gjennomføre ulike prøver.

Deretter var det mer venting på transport til sykehuset, ifølge datteren.

– Hele tiden har dette gamle mennesket store smerter. Og jeg kan ikke gjøre noe annet enn å holde henne i hånda. Det var forferdelig, forteller Anne.

Les også: Høie vil ta opp nattransport av eldre med sykehusdirektørene

– Jeg var utslitt på forhånd

– Det var ikke noe morsomt. Dette å vente og vente og vente. At alt er ubestemt og at man må være på vent hele tiden, det er slitsomt, sier Liv Rasten. Foto: Privat
– Det var ikke noe morsomt. Dette å vente og vente og vente. At alt er ubestemt og at man må være på vent hele tiden, det er slitsomt, sier Liv Rasten. Foto: Privat

Da transporten kom og kjørte dem til sykehuset, havnet Liv først på akuttavdelingen. Der var det en ny runde med prøver. Så var det mer venting.

– Først 23.30 fikk mamma plass på en annen avdeling. På gangen, forteller Anne.

98-åringen forteller at all ventingen slet henne ut.

– Det var ikke noe morsomt. Dette å vente og vente og vente. At alt er ubestemt og at man må være på vent hele tiden, det er slitsomt, sier Liv selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg var ikke smertefri heller. Jeg var helt utslitt på forhånd fordi jeg hadde kommet hjemmefra i store smerter. Og da jeg kom på sykehuset måtte jeg ligge på gangen, fortsetter 98-åringen.

Datteren Anne forteller at hun selv opplevde dagen som en påkjenning.

– Jeg var helt utslitt. Jeg er 68 år og sprek, men jeg var helt utslitt etter den dagen vi hadde vært gjennom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Anne ba om å få en sovetablett til moren, en tablett hun har brukt gjennom mange år, for å falle til ro om kvelden.

– Jeg ba om at hun måtte få den med en gang, etter en så krevende og slitsom dag. Men nei, det hadde de ikke tid til. Hun måtte vente på det også.

– Sendt rundt som en pakke

Først rundt midnatt skal Liv ha fått tabletten som hjalp henne med å sovne.

– Det er så mange propper i systemet. Det ene er den hvite bilen som man må vente på. Men så er det hele prosedyren med å få innlagt et gammelt menneske med store smerter. Hele denne runden med legevakt og all ventetiden på leger og personell som kan komme og bidra. Det er kapasitetsproblemer over hele linja. Verken bilene, legevakten, akutten eller sykehuset har nok kapasitet, mener Anne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har stilt spørsmålet flere ganger om det ikke tas noe hensyn til et menneske som er så gammelt. Spørsmålet besvares gjerne med et skuldertrekk, sier hun.

Da 98-åringen ble sendt hjem på kvelden lørdag 28. september, var det uten medisinene og resepter hun trengte, ifølge datteren.

– Det var helg og hjemmesykepleien slet med å skaffe det hun trengte av medisiner. De måtte dra til Helsehuset for å låne medisiner, sier hun.

Det fungerte ikke å være hjemme, så Liv ble sendt til Helsehuset Fredrikstad på en ny korttidsplass. Hun ble skrevet ut 18. oktober og sendt hjem.

Før hun altså mandag 28. oktober, etter ti dager hjemme, på nytt ble lagt inn på Sykehuset Østfold Kalnes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Datter Anne beskriver sin egen rolle i det hele som vaktbikkje. Hun er opprørt over det moren hennes har vært gjennom de siste tre månedene, med 12 forflytninger, flere nye steder og hele tiden mange nye mennesker å forholde seg til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette har vært altfor slitsomt for et avkreftet gammelt menneske som har problemer med synet og hørselen i tillegg, sier hun og fortsetter:

– Mamma er en veldig oppegående dame. Hun er musiker, lærer og sykepleier i bunn. Folk har hatt stor respekt for mamma. Det å bli sendt rundt som en pakke … Det er noe med å komme ned på et ynkelig nivå, hvor du ikke er verdt noen ting lenger …

Les også: Olga om sykehjem: – Jeg ser de ansatte blir slitne

– Sint selv om hun ikke egentlig orker

Hun forteller at moren har grått, vært sint og tatt i bruk de uttrykkene som hun kan.

– Å være sint er noe hun egentlig ikke orker. Det er et dypt fortvilet menneske som blir sint likevel, mener Anne.

– Nå er hun veldig redusert. Hun er fortsatt klar i hodet, men veldig redusert.

Anne peker igjen på det hun mener er ressursmangel og kapasitetsproblemer over hele linja.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er forferdelig å se ansatte på Kalnes som ser ut til å ha så store kapasitetsproblemer. Det er mange bra mennesker som jobber på sykehuset, men de løper gjennom gangene. Det virker som det er rovdrift på de ansatte. De ser hvordan pasientene lider, og er helt sikkert samvittighetsfulle mennesker som vil gjøre en god jobb, men de har for få hender, sier hun og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg sitter i Fredrikstad og freser over at de skal bygge Arena Fredrikstad for ishockey, med en prislapp på 600 millioner. Jeg tenker at man må dekke de basale behovene for folk før man begynner å bruke så mye penger til andre ting.

Les også: Morten (62) lå i egen avføring og oppkast i helsehus

Sykehuset Østfold: – Forstår at dette er en stor belastning

– Sykehuset har kapasitetsproblemer, men bemanningen er forsvarlig. Det er ikke til å legge skjul på at våre medarbeidere har tidvis svært travle dager, sier fagdirektor Helge Stene-Johansen i Sykehuset Østfold.
– Sykehuset har kapasitetsproblemer, men bemanningen er forsvarlig. Det er ikke til å legge skjul på at våre medarbeidere har tidvis svært travle dager, sier fagdirektor Helge Stene-Johansen i Sykehuset Østfold.

– På vegne av sykehuset vil jeg beklage at pasienten og familien sitter igjen med dårlige erfaringer med sykehuset i høst. Jeg synes ikke at særlig eldre pasienter skal vente så lenge før de får hjelp. Jeg forstår godt at dette er en stor belastning for pasienten og hennes familie, sier fagdirektør Helge Stene-Johansen i Sykehuset Østfold i en e-post til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Først og fremst må vi finne løsninger sammen med kommunen for å forebygge denne typen innleggelser ved at mer hjelp kan gis pasientene der de bor, når dette er best for pasienten, fortsetter han.

– Har pasienten vært uheldig som måtte vente lenge på hvit bil? Eller er det vanlig med lang ventetid når det kommer til transport med hvite biler?

– Det er dessverre ikke uvanlig med lang ventetid for transportoppdrag som ikke haster. Når eldre og syke må vente lenge er det selvfølgelig uheldig, svarer Stene-Johansen.

Han sier at de har forståelse at Liv og Anne Rasten reagerer på forholdene rundt innleggelsen i september.

– Det forstår vi og beklager at pasienten fikk et veldig langt opphold i akuttmottaket på sykehuset. Noe som igjen var med på å forlenge en allerede slitsom dag med reise til fastlege, kommunal legevakt og venting på transport.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Tas det noe ekstra hensyn til de eldste og svakeste pasientene?

– Ja, det skal alltid være en del av vurderingen.

– Er det riktig å sende en pasient på 98 år hjem til hjemmesykepleie med smerter, uten resept og medisiner?

– Når pasienter sendes hjem på kveld eller i helgen skal det følge med nødvendige medisiner. Vi har notert i journal at smertestillende og andre nødvendige legemidler fulgte med pasienten, og vi vil be hjemmesykepleien om å melde avvik om disse medisinene ikke kom fram til dem, svarer Stene-Johansen.

– Mener Sykehuset Østfold det er god pasientbehandling å skrive ut en redusert pasient på 98 år etter klokken 23.00?

– Det er ikke god pasientbehandling. Pasienten ventet for lenge på hjemtransporten.

Etter at VG belyste problemet med natt-transport av eldre pasienter i sommer, kom helseminister Bent Høie på banen og sa at han ville ha full stopp på praksisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Har natt-transport vært et tema som har fått ekstra oppmerksomhet ved Sykehuset Østfold i senere tid?

– Ja, natt-transporter skal unngås så langt som mulig. Om det skjer, så skal det være i overenskomst med pasient/pårørende, avdelingen som sender pasienten og de som mottar pasienten utenfor sykehuset.

Anne Rasten peker på det hun mener tyder på kapasitetsproblemer ved Sykehuset Østfold Kalnes og «rovdrift på ansatte».

– Stemmer det at sykehuset har kapasitetsproblemer? Og er sykehuset forsvarlig bemannet?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Sykehuset har kapasitetsproblemer, men bemanningen er forsvarlig. Det er ikke til å legge skjul på at våre medarbeidere har tidvis svært travle dager, svarer Stene-Johansen i e-posten.

Fredrikstad kommune: – Trist å lese om pasientens opplevelser

Inger Marie Moksnes, leder for legevakten i Fredrikstad kommune, påpeker at det ikke var ventetid på sykepleier og legetilsyn 24. september.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den tiden det tok, er den tiden det tar å undersøke og konferere for å bestemme videre behandlingsforløp. Alt dette tok cirka én time. Deretter tok det 24 minutter fra ambulansen ble bestilt til ambulansen kom, kommenterer hun i en e-post.

– Vi ser at denne saken ikke har vært håndtert optimalt i flere henseende, og beklager dette, sier Jon Erik Olsen, konstituert kommunaldirektør ved seksjon for helse og velferd i Fredrikstad kommune. Foto: Bodil Sundbye
– Vi ser at denne saken ikke har vært håndtert optimalt i flere henseende, og beklager dette, sier Jon Erik Olsen, konstituert kommunaldirektør ved seksjon for helse og velferd i Fredrikstad kommune. Foto: Bodil Sundbye

Jon Erik Olsen, konstituert kommunaldirektør ved seksjon for helse og velferd i Fredrikstad kommune, beklager det han kaller ikke optimal håndtering fra kommunens side.

– Det er trist å lese om denne pasientens opplevelser, sier han i en e-post til ABC Nyheter.

– Da samhandlingsreformen ble innført i 2012, var tanken at sykehusene skulle behandle flere, og at pasientene skulle raskere tilbake til kommunene. Utfordringen er at det hele tiden identifiseres nye områder hvor kommunene kan, bør eller skal gjøre mer, uten at andre oppgaver blir tatt bort, fortsetter han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Olsen forklarer at Fredrikstad kommune har hatt en større vekst i antall brukere enn de har kunnet forutse.

– Kommunens korttidssenter har 87 sengeplasser. Hittil i år har 99,1 prosent av sengene til enhver tid vært opptatt. Vi har heller ikke klart å prioritere en tilstrekkelig oppbygging av hjemmebaserte tjenester. At pasienter blir liggende på sykehus etter at de er ferdigbehandlet, er derfor ikke uvanlig, sier han og fortsetter:

– Vi ser at denne saken ikke har vært håndtert optimalt i flere henseende, og beklager dette.

Fredrikstad kommune har satt ned en arbeidsgruppe som ledes av staben i seksjon helse og velferd, som gjennomgår pasientflyten i kommunen og foreslår nødvendige endringer og tilpasninger i tjenestene, forklarer Olsen.

– Vi vil gjerne komme i dialog med pasienten om det hun har opplevd, og tilbyr pasienten en samtale med kommuneoverlege, dersom hun ønsker dette, sier han i e-posten.

Les også: For stor kvalitetsforskjell på omsorgstjenester