Færre plasser og flere pasienter – nå dør halvparten av oss på sykehjem:– Hvordan kan man forsvare bemanningsnorm for skole og barnehage, men ikke sykehjem?

ARENDAL (ABC Nyheter): – Sykehjemmene i Norge er i endring og endringene bør får konsekvenser for bemanningen, sa professor Oddvar Førland ved Senter for omsorgsforskning, vest under en debatt om sykehjemsbemanning i Arendal onsdag.

– Det vil kanskje være overraskende for noen, men en endring er at det har blitt færre sykehjem og færre sykehjemsplasser de siste ti årene. Samtidig har det blitt flere sykehjemspasienter, fortsatte han.

Førland presenterte hovedfunnene fra en kartlegging av det medisinskfaglige tilbudet i sykehjem og omsorgsboliger.

Han skisserte fire utviklingstrekk:

Etter 2009 har det blitt betydelig flere pasienter «innom» sykehjemmene, fordi det er flere korttidspasienter til utredning, rehabilitering og avlastning.

Langtidspasientene er heller ikke de samme som for ti år siden, de har kortere levetid på sykehjem.

– Dette gjør at det er flere pasienter per år på sykehjem.

Samtidig er pasientene sykere når de kommer inn og i løpet av tiden de er på sykehjem.

Det tredje utviklingstrekket er at det foregår mer mer palliativ (lindrende) pleie og behandling på sykehjemmene, som følge av samhandlingsreformen.

– Det er også flere som dør på sykehjem. Nesten alle som ikke dør akutt, dør på sykehjem. Cirka 50 prosent av oss, sa forskeren.

Det fjerde utviklingstrekket er at det er mer akuttbehandling på sykehjem.

– Kommunen har fått pålegg om å ha et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Et tilbud for akutt syke eldre stort sett. 60 prosent av disse plassene ligger på sykehjem, forklarte han.

– Disse fire trekkene er de fleste enige om at må få noen konsekvenser for kompetansen på sykehjem. Den kan ikke være den samme som for ti år siden med disse store endringene.

Han understreket at selv om rapporten har fokus på leger, så er det ikke bare legene som jobber medisinskfaglig på sykehjem, og at de andre yrkesgruppene også er en viktig del av bildet.

Fersk undersøkelse: Nesten syv av ti synes ikke kommunene ivaretar eldre godt nok

– Tvilsomt at bemanningsøkningen er stor nok

Når det gjelder legebemanningen har det vært en økning på 30 prosent økning i legeårsverk de siste seks årene.

– I 2009 var det 108 sykehjemspasienter per legeårsverk, i fjor var det i snitt 69 pasienter per legeårsverk i norske sykehjem.

Rapporten viser også at legene i økende grad er kommunalt ansatt og har økende stillingstørrelser. Men likevel er legearbeidet på sykehjem i hovedsak et biarbeidsforhold i kommune-Norge, ikke et hovedarbeidsforhold.

Også sykepleierårsverkene har økt med 17 prosent og fysioterapiårsverk har hatt en 22 prosent økning de siste seks årene.

– Men det er tvilsomt om den økningen er stor nok til den store endringen vi har sett de siste ti årene.

Han pekte på to forhold som viser det: Sykehjemspasienter skal ha legemiddelgjennomgang årlig, men bare halvparten har det hvert år. Når det gjelder tannhelse der er det også cirka bare halvparten av pas sykehjem som får tannhelsesjekk hvert år.

– Dette er en gruppe pasienter med store tannhelseutfordringer, men bare halvparten får årlig sjekk. Det er lite.

Les også: Rapport: Økte kostnader med statlig finansiert eldreomsorg

Etterlyser bemanningsnorm på sykehjem

– Men hva er riktig nivå av bemanning på sykehjem? spurte forskeren og etterlyste en bemanningsnorm.

– Om man ikke har en bindende norm for hele landet, så ville det i hvert fall være nyttig med noe veiledende for de ulike typene behandling: for palliativ pleie, for korttidsplasser som driver med rehabilitering og så videre. De senere årene har man innført bemanningsnormer for barnehage og skole. Hvordan kan man forsvare ikke å gjøre det for sykehjemsplasser? spurte Førland.

Han fikk støtte fra salen:

– Vi får stadig flere oppgaver, og disse oppgavene stiller noen krav til typen bemanning man har. En slags norm ville være ønskelig, så ikke kommunene tvinges til å ta sjansen på at det går bra med så lav bemanning som mulig, sa kommunelege Vegard Vige i Grimstad.

– Det er to store budsjettposter i kommunene. Når man er bundet opp i den ene, så er det ikke så mye handlingsrom. Tenker vi at de oppvoksende er mer verdt enn de eldre? fortsatte kommunelegen.

Forskningsleder Bjørg Dale ved Senter for omsorgsforskning, sør, spurte hvorfor det er vanskeligere å få normer for ivaretakelse av en av de svakeste gruppene vi har.

– Normer ville forplikte kommunene å legge seg på et akseptabelt nivå, sa hun.

Les også: Kåre (94) og Ingebrigt (94) får ikke bo på samme sykehjem som

– Ekstremt vanskelig å rekruttere sykepleiere

Helge Jagmann som er direktør for sykehjemsetaten i Oslo, med vel 4100 sykehjemsplasser, understreket at det er veldig viktig å få bedre kunnskap.

– Vi vet ikke om tjenestene vi tilbyr i kommunene er gode nok til å dekke pasientenes reelle behov. Dette må vi få en orden på.

I hovedstaden har de ikke hatt problemer med å rekruttere leger, forklarte Jagmann.

– Men det er ekstremt vanskelig å rekruttere sykepleiere, sa han og fortalte at de hadde lyst ut 30 nye, hele årsverk i fjor, men bare klarte å rekruttere halvparten i løpet av året.

– I mellomtiden hadde mange sluttet. Det er svært krevende, sa han.

Etatsdirektøren uttrykte også bekymring for den gruppen eldre som ikke befinner seg på sykehjem, men hjemme.

– Eldre pasienter ligger kortere på sykehus, og mange befinner seg hjemme. Hvilket tilbud klarer vi å gi folk hjemme? Legetjenesten for hjemmetjenesten det er fastlegen. Få fastleger klarer å drive aktivt med hjemmebesøk. Er kommunene godt nok økonomisk kompensert for å møte det tverrpolitiske ønsket om at alle skal få bo hjemme lengst mulig? spurte han.

Les også: 4 av 5 i Midt-Norge mener kommunene ikke tar godt vare på de eldre

– Bemanningsnorm vil tvinge seg frem

En veiledende bemanningsnorm i sykehjem vil være et godt grep for å motvirke det presset som helse- og omsorg har kommet under i kommunene på grunn av bemanningsnormene i skole og barnehage, mener Ap-politiker Tuva Moflag. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Tuva Moflag som sitter i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet mener staten må følge opp med mer penger til kommunene og forskningsmidler.

– Det vi hører er kjent. Dette handler om samhandlingsreformen. Det har vært en enorm oppgaveoverføring til kommunene, men ikke den nødvendige kompetanse-, finansierings- og forskningsoverføringen. Man har angitt en retning, men ikke fulgt opp med det nødvendige som skal få det til å fungere, sa hun under debatten og fortsatte:

– Vi står overfor en helsepersonellmangel, og så er det sykepleiere vi har størst problem å rekruttere. Men vi må snakke om hele bemanningskrisa som vi står overfor.

Når det gjelder en bemanningsnorm tror hun det vil tvinge seg frem, fordi det å ha en norm på noen områder, men ikke andre, ikke er noen god løsning.

– Innspillet vi får om en veiledende norm er godt og vil være et godt grep for å motvirke det sterke presset som helse- og omsorg har kommet under i kommunene på grunn av bemanningsnormene i skole og barnehage, sa Ap-politikeren til ABC Nyheter.

– Vi har ikke gått imot disse normene, men vi ville finansiert dem. Nå som det ikke er fulgt opp med midler, er det helse- og omsorg som betaler regningen i kommunene, fortsatte Moflag.

– Norm vil ikke løse problemet med bemanning

Camilla Strandskogen som sitter i Helse- og omsorgskomiteen for Høyre, er derimot kritisk til flere normer.

– Det er veldig mange ulike områder som ønsker seg øremerking eller normer. Hvis alle skulle få det kunne vi like gjerne legge ned kommunestyrene fordi det ikke ville være noe handlingsrom igjen, sa hun under debatten.

Og selv med en norm så ville det ikke være slik at de legene og sykepleierne man trenger kommer umiddlebart.

– Likevel er jeg tilhenger av en slags regulering av hva som er tilstrekkelig bemanning i sykehjem. Jeg skjønner behovet for økt kvalitativ og kompetent bemanning. Men man kan ikke bare vedta en norm og så løser det seg i morgen, sa Høyre-politikeren.

– Viktigere med riktig kompetanse

Det er viktigere å sikre riktig kompetanse enn å lage en bemanningsnorm for sykehjem, mener Kjellaug Enoksen som er leder i Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Heller ikke alle i fagmiljøet omfavner ideen om en bemanningsnorm for sykehjems-Norge.

– Personlig synes jeg det blir feil fokus å ha en slik norm. Det er viktigere med krav om kompetanse, at man lager et godt system som sikrer kompetente leger og sykepleiere til å løse de ulike oppgavene, sa Kjellaug Enoksen, som er leder i Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin, til ABC Nyheter.

Hun roste helseminister Bent Høie (H) for å ha stilt krav om at legene som skal jobbe i kommunen, og dermed også i sykehjem, skal være spesialist i allmennmedisin, ha en annen relevant spesialisering eller være i spesialisering.

– Det er en vesensforskjell om man har en lege som ikke har gjennomført turnus som jobber i et vikariat i sykehjem i ett år eller om man har en erfaren lege som tar jobben på strak arm.

– Man må ha bredde og kompetanse og helst kjenne kommunen, sa Enoksen.

Hun understreket at legen ikke jobber i et vakuum, og at det er viktig at man har folk med riktig kompetanse til å løse alle de andre oppgavene i sykehjem også.