Misforståelser om diabetes: – Denne myten er direkte farlig
Det er mange misforståelser og myter om diabetes. Det vet Vilde Olsson Lalun (29), som har diabetes type 1, mye om. Lege og forsker Lars Krogvold vil begrave ordet «sukkersyke».
Vilde Olsson Lalun (29) fikk diagnosen diabetes type 1 for 14 år siden, etter at hun brått ble veldig dårlig og ble innlagt på sykehus med syreforgiftning.
– Jeg gikk på ungdomsskolen og var veldig aktiv og trente mye. Jeg tenkte ikke så mye på det da jeg ble mer sliten enn vanlig. Til slutt gikk det veldig fort. Jeg var skikkelig dårlig i et par dager, før jeg ble lagt inn på sykehus med syreforgiftning.
Syreforgiftning skjer når blodsukkeret er veldig høyt og man har alvorlig insulinmangel. Uten behandling vil man raskt blir alvorlig syk med bevisstløshet.
– Jeg hadde nok hatt noen ulmende symptomer veldig lenge, men det er lett å tenke at det skyldes noe annet i en travel hverdag med mye fart. Kanskje hvis jeg hadde hatt mer kunnskap om tidlige symptomer på diabetes, kunne det blitt plukket opp før det gikk så langt, sier Lalun.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er nok fint, både for pårørende og en selv, om man finner ut av at man har diabetes på en roligere og mindre dramatisk måte enn å bli lagt inn på intensivavdelingen på sykehuset, med 20 ganger så høyt blodsukker som det andre har, forteller hun.
28 prosent har syreforgiftning når de får diagnosen
Den årlige statistikken fra Barnediabetesregisteret viser at hele 28 prosent av barn og ungdom som fikk type 1-diabetes i 2018 hadde syreforgiftning ved diagnosetidspunktet. Det er en økning fra 24 prosent i 2017.
– Det har vært en negativ utvikling der en større andel av de som får diabetes type 1 i barne- og ungdomsalder, får syreforgiftning før diagnosen blir stilt, sier barnelege og forsker Lars Krogvold ved Oslo universitetssykehus til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er uheldig både fordi det kan være farlig, fordi man føler seg veldig syk og fordi man må legges inn på intensivavdelingen på sykehus.
Artikkelen fortsetter under annonsenTisser og drikker mye
Krogvold forklarer at man ikke vet hvorfor det har vært en negativ utvikling, om det skyldes at folk går for sent til legen, om legene ikke er oppmerksomme på symptomene og tar dem på alvor, eller noe annet.
Symptomer på diabetes type 1
Uten nok insulin – eller uten noe insulin i det hele tatt – stiger sukkernivået i blodet, og kroppen får ikke energi. Når sukkerinnholdet i blodet stiger, kommer det sukker i urinen. Dette fører til økt urinmengde og hyppig vannlating, og mange blir svært tørste. Sukkerutskillelsen i urinen gir også et kaloritap og fører ofte til at man går ned i vekt.
Kroppen begynner også å forbrenne fettstoffer og proteiner for å skaffe seg energi. Et biprodukt av fettforbrenningen er ketoner, og når disse havner i blodet, kan det utvikles ketoacidose – eller syreforgiftning. Allmenntilstanden reduseres raskt, du blir dehydrert (uttørret), og typiske symptomer er oppkast, magesmerter og kortpustethet. Ketoacidose kan føre til koma og er en livstruende tilstand.
Kilde: Diabetesforbundet
– Dette er det ikke forsket på. Men utviklingen er negativ og det er høyere andel som får syreforgiftning i Norge enn i Sverige og Danmark.
– Hvilke symptomer bør gjøre at man mistenker diabetes og går til legen?
– Først og fremst begynner man å tisse mye, så blir man veldig tørst fordi man skal erstatte væsketapet.
Man tisser ikke nødvendigvis ofte, som ved urinveisinfeksjon, men man tisser mye og til alle døgnets tider, forklarer barnelegen.
– Man begynner å stå opp om natta for å tisse også. Et lite barn kan for eksempel begynne å tisse på seg i senga igjen.
Det at man drikker mye og tisser mye er de mest fremtredende symptomene, men man blir også slapp og går ned i vekt, forklarer Krogvold.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge barnelegen varierer det veldig hvor lenge man har slike symptomer før det utvikler seg til en syreforgiftning, fra få dager til flere uker.
– Derfor er det lurt å gå til legen med en gang man blir klar over symptomene, sier han.
Les også: Tredobling av barn diagnostisert med diabetes på Haukeland
– Det heter ikke sukkersyke. Det ordet kan begraves
Torsdag markeres Verdens diabetesdag. Tema for den norske markeringen er «Diabetes – ingen sukkersykdom». Bakgrunnen er at det eksisterer en del misforståelser og myter rundt diabetes. Målet med årets markering er å drive folkeopplysning for å luke ut noen av disse, opplyser Diabetesforbundet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det heter ikke sukkersyke. Det ordet kan begraves. Diabetes kommer ikke av sukker. Det er en insulinmangelsykdom, sier Krogvold.
Hos personer som har diabetes type 1, som også kalles insulinavhengig diabetes, har kroppen helt eller delvis sluttet å produsere hormonet insulin, som regulerer blodsukkeret. Dermed er folk som har denne formen for diabetes, avhengig av å få tilført insulin resten av livet.
Artikkelen fortsetter under annonsenDiabetes type 2 skyldes dels nedsatt insulinproduksjon, dels at insulinet virker for dårlig. Denne formen kan til en viss grad reguleres og behandles med vekttap, fysisk aktivitet og kosthold, men de fleste trenger også medisiner.
For å utvikle diabetes type 2 må man være arvelig disponert, men overvekt og lite fysisk aktivitet er de viktigste triggerfaktorene.
Mens type 2 som oftest oppstår i voksen alder, er det oftest barn og ungdom som får type 1. De aller fleste pasientene til barnelege Krogvold har denne formen for diabetes og her er det ingen kjente faktorer som man vet at utløser sykdommen.
Senskader ved diabetes
Både type 1- og type 2-diabetes kan føre til senskader – eller såkalte diabeteskomplikasjoner – og økt risiko for andre sykdommer.
De mest vanlige senskadene er hjerte- og karsykdom og skader på øyne, nyrer og føtter. Risikoen for senskader øker med dårlig blodsukkerkontroll, det vil si lengre perioder med forhøyet HbA1c (langtidsblodsukker). Utviklingen av senskader ses også i sammenheng med høyt blodtrykk og/eller for høye innhold av fettstoffer (lipider/kolesterol) i blodet.
Kilde: Helsenorge.no.
– Noe av det første jeg sier når noen har fått diagnosen type 1 diabetes, er at sykdommen ikke skyldes noe man har gjort feil. Man kan ikke påvirke sin egen risiko for å få diabetes type 1. Sykdommen skyldes ikke noe du har gjort feil, hverken i svangerskapet eller etterpå.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Man kan dessverre ikke bli frisk av type 1-diabetes. Det er en kronisk sykdom. Og det er en alvorlig sykdom, understreker Krogvold.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener alvorligheten noen ganger kan bli borte, og at det råder en oppfatning av at om man bare gjør som man skal, så går det bra.
– Det er jo sant, men det er samtidig en alvorlig sykdom, som kan medføre alvorlige komplikasjoner. Også med den behandlingen man har i dag, er det dessverre grunn til å tro at de som får diabetes type 1 som gruppe gjennomsnittlig har en kortere levetid enn personer uten sykdommen.
– Alt som påvirker deg, kan påvirke blodsukkeret
Vilde Olsson Lalun som til daglig forsker på plantegenetikk ved Universitetet i Oslo, forteller at hun opp gjennom sine 14 år med diagnosen diabetes type 1 har møtt på mange myter om sykdommen. Som tillitsvalgt i Diabetesforbundet har hun hørt om enda flere.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg opplever at det er mangel på kunnskap om diabetes og at mytene skyldes dette kunnskapshullet. Det finnes myter både når det gjelder hva som gjør at man får diabetes type 1 og type 2, og myter om hvordan det er å leve med en av disse sykdommene, sier Lalun.
Hun forteller at folk ofte forbinder sykdommen med mat, og at de forsøker å være hjelpsomme ved å sende henne informasjon om noe som kan hjelpe henne å være mindre avhengig av insulin eller kutte ut insulin helt.
– En del jeg møter tror at målet er at du skal klare deg uten insulin. Det er en myte. Det finnes ikke noe matvare som kan erstatte hormonet insulin, sier hun.
– Det jeg personlig hører mest nå er at fordi jeg har en insulinpumpe, så gjør den alt. De tror at den «fikser min diabetes». Men jeg gjør fortsatt alt selv, forskjellen er at jeg trykker på pumpa når jeg skal sette insulin i stedet for et sprøytestikk.
Artikkelen fortsetter under annonsenÅ holde blodsukkeret på et så riktig nivå som mulig, er en kontinuerlig prosess og det er veldig mange ulike ting som kan påvirke blodsukkeret, forklarer Lalun.
– Det er mange som tror at mat og insulin er det eneste vi må tenke på. Men i virkeligheten er det slik at alt i livet som påvirker deg, også kan påvirke hvordan du må balansere blodsukkeret og behandle din egen diabetes.
Det kan være alt fra om du trente i går, til om du stresser på grunn av en eksamen du har om to dager, til om du har dårlig tid og må løpe for å rekke en buss, forklarer hun.
– Det er så mange ustabile variabler som virker inn.
– Om jeg har løpt til bussen, har jeg både stresset og brukt mer energi enn planlagt, da må jeg kanskje spise en sjokoladebit når jeg setter meg på bussen.
Les også: Ny oppdagelse gjør at diabetes kan oppdages raskere
Artikkelen fortsetter under annonsen– Den myten er direkte farlig
Lalun trekker frem en myte som dukker opp i populærkulturen, som i det virkelige liv kan være direkte farlig.
– En myte jeg har sett flere ganger på film, er at man skal gi insulin til en med diabetes som har veldig lavt blodsukker.
Lalun beskriver en filmscene der en gjeng med unge folk er sperret inne. En av dem har diabetes og begynner å bli kjempedårlig, med veldig lavt blodsukker eller føling som det også kalles. De andre er redde for at han skal dø i løpet av kort tid, hvis han ikke snart får insulin.
– Det han egentlig trenger er noe søtt. Det er ikke like spennende på film hvis det er sjokolade som kan redde personen, men den myten er direkte farlig. Det er livsviktig at man ikke gir insulin til en med diabetes som har veldig lavt blodsukker.
Artikkelen fortsetter under annonsenHar man veldig lavt blodsukker, har man for mye insulin, ikke for lite. Og får enda mer insulin da, kan man gå inn i diabeteskoma, forklarer Lalun.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det verste du gjør med en person med diabetes som har veldig lavt blodsukker er å gi insulin. Hvis du ikke vet, ikke gi insulin, råder hun.
Ved diabetes kan akutte situasjoner med bevisstløshet oppstå ved både for lavt og for høyt blodsukker. Om noen trenger hjelp og man er i tvil, bør man ringe 113.
Les også: Barn som er vaksinert mot mageinfeksjon rammes sjeldnere av diabetes 1
– En livslang jobb man aldri søkte på og aldri blir kvitt
Hun tror dette med blodsukker kan være vanskelig å forstå hvis man ikke har diabetes.
– «Hvis løsningen er å holde blodsukkeret mellom noen bestemte verdier, kan man ikke bare gjøre det, da?» tenker folk. Men uansett hvor mye man gjør, blir det aldri helt perfekt. Så det er viktig å gi folk med sykdommen en klapp på skulderen for innsatsen, sier Lalun og fortsetter:
– Det å ha diabetes type 1 er en livslang jobb man aldri søkte på og aldri blir kvitt. Det er ingen som noen gang har perfekte verdier hele tiden.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn annen feiloppfatning er at man kan ta pause fra innsatsen på en viktig dag.
– Man får aldri tatt pause fra denne sykdommen, den er alltid der og krever alltid ekstra innsats.
Det er også mange som tenker at det er lettere å ha diabetes type 2 enn type 1, forklarer Lalun.
– Du har den vanskelige typen, hører jeg. Det tar jeg tak i, for diabetes type 2 er heller ikke en lett sykdom å ha.
Hun passer på å understreke at man kan leve et godt liv med diabetes, enten det er type 1 eller type 2.
– Sykdommen trenger ikke være en stor hindring, selv om den krever at man må jobbe litt ekstra i hverdagen, sier 29-åringen til ABC Nyheter.
Mer om diabetes:
Diabetes type 2
·Er i stor grad arvelig og har en økt risiko for å utvikle seg ved overvekt og usunne levevaner.
· Ved type 2 produserer bukspyttkjertelen for lite insulin i forhold til behovet, samtidig som kroppen blir mindre følsom for insulinet (insulinresistens).
· Mange med diabetes type 2 kan bli kvitt symptomene på sykdommen ved å bedre levevaner, andre må bruke tabletter og noen også insulin.
· De fleste får sykdommen etter fylt 40 år.
· Det er anslått at over 200 000 mennesker har diabetes type 2 i Norge.
Diabetes type 1
· Skyldes at kroppens immunforsvar angriper og dreper de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen.
·Det er en autoimmun sykdom som vi ikke vet årsaken til og som ikke kan forhindres.
· Alle med diabetes type 1 må ha tilførsel av insulin for å leve.
· De fleste får sykdommen i ung alder.
· Sykdommen er kronisk og varer livet ut.
· Om lag 30.000 mennesker har diabetes type 1 i Norge.
Kilde: Diabetesforbundet