Meny

35.000-40.000 nordmenn har «ukjent» diabetessykdom:

LADA forveksles lett med diabetes type 2

LADA er en form for autoimmun diabetes som rammer voksne og gjerne utvikler seg langsommere enn vanlig diabetes type 1. Hege Nordahl (t.h.) forteller at sykdommen krever mye planlegging og er i tankene hennes fra hun våker til hun legger seg om kvelden. Foto: Colourbox / Privat

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Jeg er sykepleier, men skjønte ikke hva som skjedde før jeg hadde blodsukker på 25,3, sier Hege Nordahl (53). Hun er en av mange voksne nordmenn som har diabetes type 1,5.

Blodsukker

Blodsukker, den del av organismens glukose som sirkulerer med blodet.

Blodsukkeret hos dem som ikke har diabetes ligger stort sett på 4-7 mmol/liter. Med diabetes regnes kontrollen som svært god hvis fastende blodsukker er 4-6 mmol/liter, og ellers sjelden over 10.

Diabetes-symptomer

Disse symptomene er de første tegn på diabetes, gjerne sammen med vekttap.

• Økt vannlatingshyppighet
• Mye urin
• Tørste og tørrhet i munn og slimhinner
• Tåkesyn
• Rask og kraftig pusting
• Gradvis dårligere allmenntilstand
• Oppkast og magesmerter
• Sløvhet eller bevisstløshet
• Pusten kan lukte aceton (neglelakkfjerner)

Kilder: Snl.no og Diabetes.no

Diabetes type 2, som de senere årene har hatt en eksplosiv utvikling og er den formen for diabetes som rammer flest i Norge, er en livsstilssykdom. Diabetes type 1 er derimot en autoimmun sykdom, som innebærer at kroppens immunforsvar angriper cellene som produserer insulin. Sykdommen kan påvises ved at man finner antistoffer i blodet.

De senere årene har det vist seg at opptil 10 prosent som tidligere hadde fått diagnosen diabetes type 2, har de samme antistoffene i blodet som ved diabetes type 1.

Sykdommen deres kalles LADA, som er en forkortelse for Latent Autoimmune Diabetes in the Adult. Denne formen for diabetes forekommer oftest hos kvinner og utvikler seg som regel i 40-50-årene, og kalles også diabetes type 1,5.

Hege Nordahl (53) har hatt diagnosen LADA i 15 år. Hun forteller at hun fikk de klassiske symptomene på diabetes: Hun var tørst, trøtt, hadde stor urinproduksjon og synet ble uklart.

– Jeg er sykepleier, men skjønte ikke hva som skjedde før jeg hadde blodsukker på 25,3. Da ble jeg innlagt på sykehus på en søndag, sier Nordahl til ABC Nyheter.

– Og heldigvis var legen på vakt endokrinolog, så jeg fikk diagnosen raskt og kom i gang med riktig behandling med en gang. Det var litt flaks i uflaksen, fortsetter hun.

– Lett å forveksle med diabetes type 2

Ikke alle med LADA får diagnosen like raskt som Nordahl.

Ofte fremstår symptomene som mindre dramatiske ved LADA enn ved vanlig diabetes type 1. De utvikler seg over lengre tid og det kan gå lengre tid før man får en diagnose, forklarer professor Kåre Birkeland, ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo (UiO).

– Når sykdommen utvikler seg i voksen alder går det gjerne langsommere enn i barndommen eller ungdommen, da er det lett å forveksle den med diabetes type 2, så det er en del som seiler under feil diagnose, sier han til ABC Nyheter.

Fordi sykdommen er autoimmun, kan man altså påvise den ved å måle antistoffer i blodet.

Storbritannias statsminister Theresa May fikk fikk først feil diagnose. Senere viste det seg at hun hadde den autoimmune diabetesformen LADA, som også kalles diabetes type 1,5. Foto: Reuters / NTB scanpix

– Hvis antistoffene er til stede betyr det at man har autoimmun diabetes og det danner grunnlaget for at man stiller diagnosen LADA og ikke type 2 diabetes, forklarer Birkeland.

– Statsministeren i Storbritannia, Theresa May, var en av dem som ble feildiagnostisert først, som viste seg å ha LADA, legger han til.

En forklaring på at sykdommen utvikler seg langsommere er at personer som får diabetes type 1 i voksen alder gjerne har en restproduksjon av insulin igjen når symptomene først oppstår.

– Men det typiske er at produksjonen etter hvert faller helt bort slik at man må gi insulin, sier Birkeland.

Les også:   App skal gjøre hverdagen enklere for folk med diabetes

35.000-40.000 nordmenn har LADA

Professoren forklarer at man antar, men ikke med sikkerhet kan si at LADA er den vanligste varianten av autoimmun diabetes hos voksne. Det finnes ikke eksakte nasjonale tall for diabetesforekomst, men i forbindelse med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har de kartlagt ulike typer diabetes.

– Livsstil er en komponent ved LADA, men det er ikke like tydelige som ved diabetes type 2, forklarer professor Kåre Birkeland ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. Foto: UiO

– Av alle med diabetes har cirka 10 prosent type 1 og rundt 10 prosent LADA. Cirka 75 prosent har type 2 og resten har litt ulike, sjeldnere former for diabetes, forklarer Birkeland.

– Hvor mange det er i Norge til sammen vet vi ikke sikkert, men man anslår at om lag 375.000 personer totalt i Norge har diabetes. Da kan man regne med at rundt 35.000-40.000 har LADA, fortsetter han.

– Man antar at mange som har diabetes type 2, ikke er klar over det. Hvordan er det med LADA?

– Det er langt fra alle som vil få så uttalt høyt blodsukker at de får veldig mye plager av det, så man kan nok ha LADA-diagnosen i mange år uten å oppdage det. Men fordi sykdommen gjerne utvikler seg litt raskere enn diabetes type 2, er det nok færre med uoppdaget LADA, svarer Birkeland.

Mens diabetes type 2 er en livsstilssykdom, er det fremdeles et uavklart spørsmål om LADA er knyttet til livsstil.

– Det er autoimmuniteten som er årsaken til ødeleggelse av de insulinproduserende cellene og det er uavhengig av livsstil. Men hvis man i tillegg har livsstilsfaktorer som lite fysisk aktivitet og overvekt øker insulinbehovet og da vil ødeleggelsen av insulinproduserende celler kommer raskere til syne. Så livsstil er en komponent, men det er ikke like tydelige som ved diabetes type 2, forklarer Birkeland.

Han legger til at personer med LADA gjerne er mindre overvektige enn de som har diabetes type 2.

– 80 prosent av pasientene med type 2 er overvektige, sier professoren.

Les også:  Lange blunder på dagtid kan være tegn på diabetes

– Stor belastning

Fordi sykdommen var såpass fremskreden da Nordahl ble innlagt på sykehus for 15 år siden, var hun nødt til å begynne med insulinbehandling med en gang.

– Jeg bruker insulin som skal vare i 24 timer, pluss hurtigvirkende insulin til måltider. Da spørs det hva jeg spiser og hvordan formen er. Ved stress går blodsukkeret opp og det er vanskelig å få det ned. Det kan bli for mye insulin, for lite mat, for langt mellom måltider, feil mat … Det er vurderinger jeg må gjøre hele tiden, basert på erfaring og min kropp. I tillegg får jeg medisiner for andre problemer knyttet til diabetessykdommen, sier hun.

Nordahl opplever sykdommen som en stor belastning.

– Det er en kontinuerlig prosess av planlegging og tiltak for å ha en bra livskvalitet. Det er det første jeg tenker på når jeg står opp og det siste jeg tenker på før jeg sovner. Jeg må stadig måle blodsukkeret og har ofte angst for å få føling, sier hun og fortsetter: 

– Når blodsukkeret er stabilt er det gode perioder da har jeg det bra, når det er ustabilt krever det planlegging og tiltak.

Les også:    – Stamcelle-gjennombrudd gir håp om diabeteskur

Begynner med å legge om livsstilen

Nordahl forteller at diabetessykdommen er det første hun tenker på om morgenen og det siste hun tenker på før hun sovner. Men ikke alle vil oppleve at LADA er like krevende, særlig til å begynne med. For noen vil det i starten være nok å legge om livsstilen.

– En del som har LADA kan leve med sykdommen uten å ta så mye hensyn fordi de har ganske bra egenproduksjon av insulin. Da kan de nøye seg med å ha et sunt kosthold, være fysisk aktive og følge med på blodsukkeret. Kanskje behandler man med blodsukkersenkende tabletter, slik som man gjør ved diabetes type 2, sier Birkeland.

– Men ofte er ikke dette lenger tilstrekkelig etter måneder eller år, og man ser at blodsukkeret blir for høyt. Da starter man med insulinbehandling, legger han til.

Professoren forklarer at alder spiller en rolle for hvor fort sykdommen utvikler seg, og at utviklingen gjerne går raskere for yngre enn eldre.

– Forskning viser at rundt 50 prosent av dem som får diagnosen i 40-årene trenger insulin i løpet av 5 år, mens blant de som får diagnosen i 60 årene er andelen som må det mye lavere.

Les også: – Gode kostholdsvalg er viktig for å forebygge diabetes

– Går aldri over

Alle diabetespasienter må til jevnlige kontroller og oppfølging i helsevesenet. For eksempel vil det noen ganger være aktuelt å justere behandlingen.

Nordahl, som etter at hun fikk sykdommen har videreutdannet seg til diabetessykepleier, følges opp mest av fastlegen.

– Alle store sykehus skal ha diabetesteam, og det høres greit ut, men ikke alle sykehus har det. Jeg er fornøyd med fastlegen for min del.

Hun legger ikke skjul på at det er et slit å ha sykdommen.

– Diabetes er en sykdom som ikke går over. Den har jeg 24 timer i døgnet, syv dager i uka, 365 dager i året. Og jeg må ta hensyn til sykdommen hele tiden, sier Nordahl.

– Det var et ukeblad som ringte og spurte «Hvordan mestrer du din diabetes?». Da jeg svarte at jeg ikke synes jeg mestrer min diabetes som jeg har ønsket, ble det ikke noe artikkel, fortsetter hun.

Les også:   NTNU-forskere fant hormon som kan ta knekken på diabetes

Helse og livsstil
Populært