Dansk studie: – Ensomme hjertepasienter har økt risiko for å dø etter utskrivelsen

<p>Kvinner og menn som følte seg ensomme da de ble skrevet ut av hjerteavdeling på sykehus, hadde mye høyere risiko for å dø innen ett år, sammenlignet med dem som ikke følte seg ensomme, viser dansk forskning. Illustrasjonsfoto: Tor Richardsen / NTB scanpix</p>
Kvinner og menn som følte seg ensomme da de ble skrevet ut av hjerteavdeling på sykehus, hadde mye høyere risiko for å dø innen ett år, sammenlignet med dem som ikke følte seg ensomme, viser dansk forskning. Illustrasjonsfoto: Tor Richardsen / NTB scanpix

– Ikke lett å gjøre noe med opplevelsen av ensomhet, men det å legge til rette for god oppfølging hjelper, kommenterer norsk hjertespesialist.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er danske forskere som har sett på pasienter som er skrevet ut fra en hjerteavdeling i en gitt periode. Studien viser at pasientene som var ensomme, hadde større risiko for å dø innen ett år etter utskrivelsen.

Forskerne har sett både på objektiv ensomhet (om folk bor alene) og subjektiv ensomhet (om de oppgir at de føler seg alene). De finner størst risiko for å dø i den sistnevnte gruppen.

Ensomme kvinner hadde nesten tre ganger så høy risiko for å dø i løpet av ett år etter utskrivning fra hjerteavdelingen, sammenlignet med kvinner som ikke følte seg ensomme.

Tilsvarende hadde ensomme menn over dobbelt så stor risiko for å dø, ifølge studien som er publisert i tidsskriftet Heart.

– Ensomhet bør prioriteres i folkehelsesammenheng og regnes som en reell helserisiko for folk som har alvorlig sykdom, konkluderer forskerne ved Rigshospitalet i København i studien.

– Resultatene viser det samme som man vet fra andre studier, at det å være ensom, ikke å ha noe nettverk, gir en dårlig prognose, kommenterer professor i kardiologi Henrik Schirmer ved Universitetet i Oslo og Universitet i Tromsø til ABC Nyheter.

Les også: Folkehelse for barn og unge, mot ensomhet og ulikhet

Mer deprimerte og engstelige

Tidligere forskning har også koblet ensomhet og dårlig sosial støtte til høyere risiko for å utvikle og dø av koronar hjertesykdom, som er en samlebetegnelse på hjertekrampe (angina pectoris) og hjerteinfarkt. Forskerne bak den ferske studien ønsket å undersøke om ensomhet også kan knyttes til andre typer hjertesykdom. Og om koblingen gjelder også om man bor alene.

For å undersøke dette, så forskerne på hvordan det hadde gått med pasienter som hadde vært innlagt på en hjerteavdeling med enten koronar hjertesykdom, hjerterytmeforstyrrelse, hjertesvikt eller klaffesykdom, innenfor perioden av ett år - fra april 2013 til april 2014.

Av alle pasientene som var innlagt ved hjerteavdelingen i denne perioden, var det 13.443 pasienter (53 prosent) som valgte å delta. 70 prosent av pasientene var menn, med en medianalder på 66,1 år. Medianalder for kvinnene var 64,9 år.

De ble ved utskriving bedt om å fylle ut spørreskjemaer som kunne brukes til å vurdere deres psykiske helse, psykologiske velvære, livskvalitet og nivåer av angst og depresjon.

De ble også spurt om livsstil, som for eksempel røyking, alkoholinntak og hvor ofte de tok reseptbelagte medisiner. Forskerne brukte et nasjonalt register for å finne ut om de bodde alene eller med andre.

De som oppga at de følte seg ensomme hadde nesten tre ganger så høy risiko for å være engstelige og deprimerte, og de rapportere om et lavere nivå av livskvalitet enn dem som ikke følte seg ensomme, viste resultatene.

Les også: Postbud på «sjekk og prat»-besøk

Økt risiko å bo alene – for menn

Ett år etter utskrivelsen sjekket forskerne nasjonale registre for å se hvordan det hadde gått med pasientenes hjertehelse, og for å se hvor mange av dem som hadde dødd.

De fant at uavhengig av hvilken diagnose pasientene hadde blitt lagt inn på hjerteavdelingen med, var ensomhet knyttet til en betydelig dårligere fysisk helse etter ett år.

Etter at de hadde tatt med i beregningen andre faktorer som kunne påvirke utfallet, inkludert livsstilsvalg, viste resultatene at det var nesten tre ganger så stor sannsynlighet for at ensomme kvinner hadde dødd, uansett årsak, sammenlignet med kvinner som ikke følte seg ensomme.

Menn som bodde alene, hadde 39 prosent økt risiko for å oppleve nye hjertehendelser i løpet av året. Det var også mer enn dobbelt så stor sannsynlighet for at ensomme menn hadde dødd, sammenlignet menn som ikke følte seg ensomme.

Les også: Over 23.000 samtaler med Kirkens SOS i sommer

– Går dårligere med dem som reagerer med tungsinn

– Dette er et godt eksempel på hva man kan få ut av en registerstudie, hvor man har data fra mange pasienter og mulighet til å følge opp med spørreskjemaer, kommenterer hjertespesialist og professor Henrik Schirmer.

Han viser til at det finnes en rekke andre studier som peker i samme retning som den ferske danske studien.

– Norske studier fra Folkehelseinstituttet har vist at det å være samboende eller gift gir bedre prognose, uavhengig av hvordan man opplever det å være i forholdet. Folk lever lengre med en partner. Det gjelder uansett kjønn.

– Og israelske forskere har funnet at det å føle seg elsket er beskyttende for dem som har fått påvist koronar hjertesykdom, sier Schirmer.

Professoren forklarer at det å være deprimert er en kjent risikofaktor for at det går dårligere etter et hjerteinfarkt.

– Det gjelder ikke bare hjertesykdom, men også for eksempel de som har lungesykdom eller brekker benet. De som reagerer med tungsinn går det dårligere med, og dette er ikke relatert til alvorligheten av sykdommen. Forskning har vist at det å være optimist gjør at man har det bedre og lever lenger, sier Schirmer.

– Dette er en ny studie som viser at dette fortsatt er riktig, legger han til.

– Ikke lett å gjøre noe med ensomheten, men god oppfølging hjelper

I Norge er det flere som har sett på sammenhengen mellom sinnet og hjertet, for eksempel Tove Aminda Hanssen, professor i sykepleie ved Universitet i Tromsø (UiT).

– Hanssen har påpekt at før ble folk mye mer depressive dersom de ble rammet av koronar hjertesykdom. Men nå som folk raskere blir bedre etter at de har fått behandling, ser man at de depressive reaksjonene blir mildere. Og det er positivt i denne sammenhengen, sier Schirmer.

Forskning fra Sverige viser at god rehabilitering etter hjertesykdom, både psykososialt i grupper, hjelp til å tørre å trene, hjelp til å spise sunt og god oppfølging av blodtrykk og kolesterol, har god effekt, forklarer han.

– Det går mye bedre med disse pasientene enn det går med dem som ikke får et slikt tilbud.

– Det er ikke så lett å gjøre noe med opplevelsen av ensomhet, men man kan legge til rette for god oppfølging. Det er viktig.

I Norge er det 25 prosent av hjertepasientene som får rehabilitering, men det er de som har høyest score for angst og depresjon, forklarer Schirmer.

– Vi har mye å gå på for å levere bra på dette området, men vi treffer i hvert fall dem som trenger det mest, sier han.

Les også: Ny forskningsanalyse: – Omega-3-tilskudd beskytter hjertet – særlig i høyere doser

– Totalt sett går det veldig bra med hjertepasienter

UiT- og UiO-professoren synes den danske studien er god, men peker på at den relativt lave oppslutningen på 53 prosent vil gi en skjevhet i materialet.

– Det som hadde vært spennende, var å se på hvordan det gikk med de som deltok i forhold til de som ikke svarte. Det har de ikke gjort i denne studien. I denne settingen kan man tenke seg at de som opplever ensomhet som et problem, er de som svarer.

Det at det i den danske studien er fire prosent hjertehendelser blant deltagerne i løpet av året etter utskrivelse, peker også i den retning, mener professoren.

– Dette er en høyere hendelsesrate enn det vi forventer, dermed kan det ser ut som de som har svart, er de som har det verst, sier han og legger til:

– De har tatt med alle pasientene, også de med hjertesvikt, og dermed er det en høyere risiko for at noe skal skje dem enn om de ikke inkluderte pasienter med hjertesvikt. Fordelen med å ha med alle, er at det kan gi et bilde av hele befolkningsgruppen.

Totalt sett går det veldig bra med hjertepasienter, understreker Schrimer og viser til data fra det norske hjerteinfarktregisteret.

– Når det gjelder hjerteinfarkt hvor du ikke får hjertesvikt, er det kun én prosent sannsynlighet for at det skjer deg noe alvorlig det først året, sier han til ABC Nyheter.

Aktuelt: Veksling mellom vintertid og sommertid er tøft for hjertet

– Et folkehelseproblem

Norske politikere har de senere årene bekymret seg for ensomhet.

I 2015 kalte helseminister Bent Høie ensomhet for et folkehelseproblem.

– Å være ensom er like helseskadelig som å røyke. Ensomhet er en viktig årsak til tapt livskvalitet og for tidlig død. Vi er nødt til å ta dette på alvor, sa helseministeren.

Forskere som forskning.no snakket med tidligere i år, viser til at det ikke er noe som tyder på at ensomhet er et økende problem, verken i Norge eller internasjonalt. Undersøkelser viser også at den alvorlige formen for ensomhet er sjelden, og rammer mellom 6 og 8 prosent av befolkningen.

Thomas Hansen, forsker ved OsloMet, forklarer at de fleste som blir definert som ensomme i forskningslitteraturen, har en mild og normal grad av ensomhet. En type ensomhet som i stor grad utløses av sorg, tap og savn.

Les mer: Politikerne er bekymret for ensomhet, men er det virkelig et økende problem?

Personvernpolicy