Slik oppdager du depresjon hos eldre

Eldre som sliter med sykdom eller opplever nedsatt funksjonsevne har en større sannsynlighet for å bli deprimerte. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
Eldre som sliter med sykdom eller opplever nedsatt funksjonsevne har en større sannsynlighet for å bli deprimerte. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ensomhet, depresjon og selvmordstanker rammer mange eldre i Norge. Dette bør du som pårørende være oppmerksom på.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette bør du se etter:

Symptomer på depresjon:

  • Klager over fysiske plager (eldre)
  • Tristhet mesteparten av tiden
  • Nedsatt interesse for ting du vanligvis liker
  • Følelsen av å være veldig trett
  • Problemer med å sove, eller for mye søvn
  • Vansker med å konsentrere deg eller å ta avgjørelser
  • Lav selvtillit
  • Enten lite matlyst, eller økt apetittgrunnløs Skyldfølelsefølelse av å være enten "giret", eller at alt går sakte
  • Selvmordstanker

Disse kan være i risikosonen:

  • Menn og kvinner som har vært svært aktive og uavhengige tidligere i livet, som får nedsatt funksjon som eldre
  • Eldre som blir syke, taper funksjon og blir avhengige av hjelp fra andre for å klare seg
  • Personer som var aktive i arbeidslivet, og som synes pensjonisttilværelsen er vanskelig og ensom
  • Eldre som har mistet en eller flere venner som står dem nær. Sorg kan føre til depresjon, og vedkommende kan føle på ensomhet

I første halvår av 2015 registrerte Mental Helse at 78 prosent av innringerne til hjelpetelefonen er uføretrygdet eller pensjonert. Det er flest innringere i gruppen 60-69 år, men aldersgruppene 40-49 og 50-59 ligger like bak.

I underkant av 30 prosent av samtalene var temaet ensomhet. 40 prosent ønsket bare en hverdagsprat, men her er det nok også mange ensomme, ifølge Mental Helse.

Les også: – Vi snakker altfor lite om det å være ensom

Selvmordsrisiko øker med sykdom

Ensomhet, depresjon, psykisk helse og selvmordsrisiko blant eldre er problemstillinger det snakkes for lite om, ifølge Ildri Kjølseth.

Hun er lege med spesialitet i geriatri og en doktorgrad. Hun har også skrevet boken Eldre og selvmord. Kjølseth mener at selvmordsrisikoen hos eldre øker med sykdom og funksjonssvikt.

– Eldre som taper funksjon og blir avhengige av hjelp, det er en risikosituasjon. Det er noen sykdommer man spesielt bør være oppmerksom på, for eksempel sansesvikt, som synsreduksjon hos eldre, sier Kjølseth til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Legen trekker frem menn som har vært velfungerende tidligere som en risikogruppe.

– Vær oppmerksom på menn som har vært veldig velfungerende, mestret livet og klart seg bra. Hvis de opplever et funksjonsfall når de blir eldre, er det en risikosituasjon. Det er noen som er motvillige til å ta imot hjelp, som vil klare seg selv og som er redd for å miste selvbestemmelsen hvis de blir avhengige av hjelp, forklarer Kjølseth.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Ildri Kjølseth har skrevet bok og doktorgrad om eldre og selvmord. Foto: Bente Wallander/Demens og Alderspsykiatri
Ildri Kjølseth har skrevet bok og doktorgrad om eldre og selvmord. Foto: Bente Wallander/Demens og Alderspsykiatri

Les også: – Eldres psykiske helsetilbud er ikke-eksisterende

– Vanskelig å tilpasse seg

I sin doktorgrad Control in life – and in death: An understanding of suicide among the elderly, er et av hovedfunnene til Kjølseth nettopp dette. Selvmordsrisikoen er større hos eldre menn og kvinner som hadde levd et aktivt liv og alltid klart seg selv.

– Når de plutselig da mister dette så har de vanskelig for å tilpasse seg en situasjon hvor de blir avhengig av andre. En annen ting er at de er avvisende til hjelp, at de ikke vil ta imot hjelp. Det er fordi de vil bestemme selv og de er redd for er et hjelpeapparat som fratar dem denne muligheten, sier Ildri Kjølseth til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gjennom sitt arbeid har Kjølseth erfart at selvmord blant eldre er et enda større tabu-område enn selvmord hos yngre. Det på tross av at på flere tidspunkt er det eldre menn som har hatt den høyeste selvmordshyppigheten i Norge.

Les også: Positiv holdning til å bli eldre knyttes til bedre helse i alderdommen

Er en av dine nærmeste deprimert?

En av de vanligste årsakene til selvmord, i alle aldersgrupper, er depresjon.

– Depresjon kan være vanskelig å oppdage hos eldre, fordi de kan ha atypiske symptomer. Gamle mennesker som blir deprimerte kan ofte klage over mer fysiske plager og være litt annerledes enn yngre deprimerte. Det virker ikke alltid som om de er deprimert, sier geriater Ildri Kjølseth til ABC Nyheter.

Informasjonsleder i Mental Helse, Anlov P. Mathiesen, mener det generelt ikke er så stor forskjell på faresignalene for depresjon hos eldre og andre aldersgrupper.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du har mange av disse typiske tegnene på depresjon som finnes i alle aldersgrupper, som samtidig kan være tegn på det å bli gammel. Men man må huske på at det er en stor omstilling å gå inn i alderdommen, sier Mathiesen.

Han forteller at man bør være oppmerksom på de samme faresignalene på depresjon hos eldre som hos andre: nedsatt humør, manglende interesse for ting vedkommende pleide å bry seg om, tap av gleden ved aktiviteter, vekttap, søvnforstyrrelser, slapphet og nedsatt konsentrasjon.

Han er imidlertid enig med Kjølseth om at faresignalene kan være ekstra vanskelige å oppdage hos en eldre person. Derfor er det viktig å være bevisst på livssituasjonen til vedkommende.

Les også: – Spill motvirker depresjon hos eldre

Ensomhet viktig kilde til depresjon

Det er i etterkant av enkelte forandringer og hendelser at risikoen for depresjon er størst hos eldre. En av dem er overgangen fra arbeidslivet til pensjonisttilværelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er noe av det mest krevende du kan oppleve. Spesielt hvis du har vært aktiv i arbeidslivet lenge. Ved å gå ut av arbeidslivet mister du også brorparten av nettverket ditt. Det ligger et stort tap i det også, i tillegg til tap av aktivitet av ikke å jobbe, sier informasjonssjefen i Mental Helse til ABC Nyheter.

Det kan føre til ensomhet, som er en viktig kilde til depresjon. Mye død og sykdom blant gamle venner fører også til både sorg og ensomhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når man har mistet noen er det vanskelig å skjelne mellom hva som faktisk er en depresjon og hva som er naturlig sorg. Det er litt tredelt: du har sorg, depresjon og depresjon som følge av sorg. Tre ledd som gjør det ganske vanskelig å avgjøre om vedkommende er deprimert eller ikke.

Et signal på at ting ikke er så bra stilt er om en eldre person fokuserer i overkant mye på død og sykdom. Ifølge Mathiesen kan det være både et tegn og en årsak til depresjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den tredje, vanlige årsaken til depresjon blant eldre som Mathiesen, og også Kjølseth, nevner er nedsatt funksjonsevne.

– Nedsatt funksjonsevne er en åpenbar kilde til sorg og frustrasjon. Der igjen så blir det vanskelig å skille mellom det som er en generell sorgreaksjon og hva som kan være en ordentlig depresjon.

Anlov P. Mathiesen i Mental Helse forteller at det er viktig å være ekstra bevisst på tegn til depresjon etter visse hendelser i livet. Foto: Privat
Anlov P. Mathiesen i Mental Helse forteller at det er viktig å være ekstra bevisst på tegn til depresjon etter visse hendelser i livet. Foto: Privat

Les også: – En travel hverdag er bra for folk over 50 år

Hva kan du gjøre?

Hva gjør du hvis du tror en av dine eldre, pårørende er deprimert? Kunnskap er nøkkelen for å få i gang en god dialog om det vanskelige temaet.

– Det kan være ubehagelig å bli konfrontert med intime spørsmål om psykisk helse. Da er det lurt å lese seg opp, prate med fastlegen eller noen andre som jobber med tematikken for å bli bedre rustet til å ha slike samtaler. Selv om det er et sårt tema for den det gjelder bør du ikke unngå praten, men tenkt deg godt om før du gjør det, og vær bevisst på hvordan du ordlegger deg, sier Mathiesen til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det finnes mye nyttig informasjon om psykisk helse på nettet, blant annet på helsedirektoratet sine offisielle nettsider.

– Når det gjelder å prate med fagfolk, kan det være lurt å gå via egen fastlege. De har ofte peiling. Mange kjenner også en sykepleier eller vernepleier som kan litt. Å prate med folk i eget nettverk kan også være nyttig, avslutter Mathiesen.

Les også: Eldre frykter å bli alene når de mister lappen