Ny forskning: – Løping – uansett mengde – er knyttet til lengre liv

<p>– Det er en spesiell gruppe mennesker som løper, for folkehelsens del bør man nok heller promotere gåturer og sykkelturer som flere kan delta i, mener professor Ulf Ekelund ved Norges idrettshøgskole. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com</p>
– Det er en spesiell gruppe mennesker som løper, for folkehelsens del bør man nok heller promotere gåturer og sykkelturer som flere kan delta i, mener professor Ulf Ekelund ved Norges idrettshøgskole. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

De som kan og vil løpe, bør absolutt gjøre det, men også mindre intensiv aktivitet kan forlenge livet, ifølge professor Ulf Ekelund ved Norges idrettshøgskole.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ikke noe tvil om at fysisk aktivitet er bra for helsa. Og helsemyndighetene har klare anbefalinger om at hver og en av oss bør bevege oss en viss mengde hver uke.

Anbefalinger om aktivitet for voksne og eldre

Voksne som i utgangspunktet er lite fysisk aktive vil ha en betydelig helsegevinst ved å være i fysisk aktivitet omtrent 30 minutter med moderat til høy intensitet daglig.

Optimal helseeffekt oppnås sannsynligvis ved å kombinere minst 75 minutter aktivitet med høy intensitet og 150 minutter moderat aktivitet hver uke.

Aktiviteten kan deles opp i økter på minst 10 minutter.

Det anbefales i tillegg å gjøre øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper minst to dager i uken.

Eldre bør følge de samme anbefalingene. De som ikke kan følge rådene på grunn av nedsatt funksjonsnivå eller en sviktende helse, anbefales å være så aktive som evne og helsetilstand tillater.

Kilde: Helsenorge.no

I en ny australsk studie har forskere analysert data fra tidligere studier for å se nærmere på sammenhengen mellom det å løpe og risikoen for å dø av hjertesykdom, kreft og alle dødsårsaker samlet.

Resultatene viser at det å løpe, selv i små doser, knyttes til redusert dødelighet, altså lengre liv.

Studien er publisert i British Journal of Sports Medicine tirsdag.

– De som kan, vil og liker å løpe skal definitivt gjøre det, sier professor Ulf Ekelund ved Norges idrettshøgskole (NHI) til ABC Nyheter.

Han har ikke vært involvert i den nye studien, men har selv forsket på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og dødelighet og funnet at selv litt aktivitet med lav intensitet er bedre enn ikke noe.

Les også: Derfor kan trening hjelpe mot det farlige magefettet

– Litt løping er bedre enn ikke noe

Forskerne ved Institute for Health and Sport ved University of Victoria, fant 14 egnede studier med 6 forskjellige befolkningsgrupper (kohorter) fra USA, Storbritannia, Kina og Danmark, som inkluderte til sammen 232.149 mennesker. Helsen deres hadde blitt fulgt opp i en periode på mellom 5,5 år og 35 år, og i løpet av perioden hadde totalt 25,952 av deltagerne dødd.

Gruppen som ble regnet som løpere, utgjorde om lag ti prosent av deltagerne. Deltagerne rapporterte selv om hvorvidt de løp og eventuelt hvor mye. Data om dødsfall ble hentet fra nasjonale registre.

Den ferske analysen viser at for menn og kvinner sett under ett er det å løpe knyttet til 27 prosent lavere risiko for å dø, uansett årsak, sammenlignet med ikke å løpe.

Studien knytter også løping til 30 prosent lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer, og 23 prosent lavere risiko for å dø av kreft. ‌

Disse funnene var uavhengig av mengden løping deltagerne bedrev. Selv små doser, for eksempel en gang i uka eller mindre, med en varighet på under 50 minutter hver gang, og i en hastighet under 8 km/t, så ut til å være knyttet til betydelige fordeler med tanke på helse og levealder, ifølge studien.

– Enhver mengde løping er bedre enn ikke noe løping, og høyere doser av løping er ikke nødvendigvis knyttet til større fordeler når det kommer til dødelighet, konkluderer forskerne.

De mener man ville se en betydelig effekt på folkehelse og levealder om flere begynte å løpe.

Les også: Studie: Trening kan både forebygge og bremse flere kreftformer

– Kan ikke si hvor mye man bør løpe

– Å gå i 23-24 minutter per dag kan de aller fleste klare å få inn i hverdagen, sier professor Ulf Ekelund ved Norges idrettshøgskole. Foto: NIH
– Å gå i 23-24 minutter per dag kan de aller fleste klare å få inn i hverdagen, sier professor Ulf Ekelund ved Norges idrettshøgskole. Foto: NIH

Ulf Ekelund, som er professor i idrettsmedisin ved Norges idrettshøgskole og forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI), mener metaanalysen er godt gjennomført.

– Det som er bra er at de virkelig har forsøkt å forstå hvordan deltagernes løping påvirker deres risiko for død. De har bare inkludert studier som virkelig hadde høy kvalitet, der forskerne hadde tatt hensyn til andre faktorer som kan være relevante, som for eksempel livsstil, sier han.

– Studien viser tydelig at de som regelmessig løper har en minsket risiko for dødelighet. Men fordi de legger sammen data fra ulike studier, kan de ikke si noe om hvilken mengde løping som knyttes til ulik reduksjon i risikoen, forklarer han.

Der noen av studiene stilte detaljerte spørsmål om hyppighet, varighet og fart, har andre bare spurt om man løper eller ikke.

– Dermed kan de ikke si hvor mye man bør løpe, forklarer Ekelund.

– Spesiell gruppe mennesker som løper

Professoren bemerker at det ikke er en spesielt stor andel av deltagerne som løper.

– Når det bare er ti prosent som har rapportert at de løper, kan man fundere på hvilken betydning løping har i forhold til andre aktiviteter som å gå eller å sykle, som mange flere av oss driver med.

– Det er en spesiell gruppe mennesker som løper, for folkehelsens del bør man nok heller promotere gåturer og sykkelturer som flere kan delta i. Vi vet at selv den typen aktivitet har positiv effekt, og at en større andel av befolkning deltar i mindre intensive aktiviteter.

– Alle kan klare å gå 24 minutter om dagen

Det å gå litt hver dag, enten det er til jobb, til butikken eller en spasertur for turens skyld, er også knyttet til lengre liv. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Det å gå litt hver dag, enten det er til jobb, til butikken eller en spasertur for turens skyld, er også knyttet til lengre liv. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Tidligere i år publiserte Ekelund og kolleger en metaanalyse i tidsskriftet BMJ basert på resultater fra åtte ulike studier, der all aktivitet var målt med aktivitetsmålere (akselerometer) som deltagerne gikk med. I tillegg var dataene fra de ulike studiene analysert på samme måte.

– Da så vi at det fantes en sterk redusert risiko for dødelighet knyttet til total fysisk aktivitet. Men også da vi delte inn total aktivitet i grupper for lett og moderat intensitet, så vi en sterk risikoreduksjon. Jo mer aktiv man var, jo bedre effekt, forklarer forskeren.

– Ved moderat intensitet så vi en maksimal risikoreduksjon ved rundt 23-24 aktive minutter om dagen. Det er ganske lite aktivitet. Å gå i 23-24 minutter per dag kan de aller fleste klare å få inn i hverdagen.

– Aktivitetsmåler bedre enn spørreskjema

Ekelund og kollegene fant også at sammenhengen mellom fysisk aktivitet og reduksjon i dødelighet var sterkere enn det man har målt i studier der aktiviteten er målt med spørreskjemaer.

– Det kan sikkert forklares ved at en aktivitetsmåler er et bedre verktøy enn et spørreskjema. Det er for eksempel veldig vanskelig å svare på spørsmål om aktivitet med lett intensitet, fordi det er vanskelig å huske på hvor mye husarbeid eller hagearbeid man har deltatt i. Det må man nesten måle, sier han.

– Vår konklusjon var at total fysisk aktivitet er sterkt knyttet til dødelighet. Og alle intensitetsnivåer, selv det vi mener er lett intensitet, er sterkt knyttet til redusert dødelighet.

Les også: Fysisk aktivitet gir hjernen en boost: Å løpe seg til bedre mental helse

Kan være ekstra fordeler ved høy intensitet

Men, tilbake til løping og den ferske studien.

– Hva er bra med løping som aktivitet?

– Det er høyere intensitet når man løper enn når man spaserer, og det kan være slik at en høyere intensitet har en større betydning for visse sykdomsfaktorer. Så man skal definitivt ikke slutte å løpe, gå langrenn eller andre mer intensive aktiviteter, svarer Ekelund.

– Jeg liker godt å trene intensivt, selv om vi har vist at man også har god effekt av lavere intensitet, så vil jeg fortsette med det, legger han til.

Men i et folkehelseperspektiv er det bedre å gjøre lite enn ingen ting, understreker professoren.

– Og jo mer man gjør, jo bedre er det. Så løping er absolutt en bra aktivitet for dem som klarer det. Samtidig er det større skaderisiko enn om man går på tur, særlig om man ikke er vant med løping.

– Så norske helsemyndigheters råd om 150 minutter moderat aktivitet i uka, gjerne kombinert med 75 minutter aktivitet med høy intensitet, er fortsatt et godt råd?

– Det er fortsatt et veldig godt råd, svarer Ekelund.

– De amerikanske anbefalingene som kom på slutten av fjoråret, sier at man bør få inn et sted mellom 150-300 minutter med aktivitet i uken. På et sånt nivå tror jeg man finner optimal effekt, legger han til.

Personvernpolicy