Forskning: – Middelhavskost gir mer variert tarmflora enn vestlig kost

<p>– Hvis enkelte bakteriearter dominerer og det ikke er en god balanse, kan det gå ut over helsa vår, sier forsker bak ny studie som viser at middelhavskost ga en mer mangfoldig bakterieflora enn vestlig diett hos ape. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com</p>
– Hvis enkelte bakteriearter dominerer og det ikke er en god balanse, kan det gå ut over helsa vår, sier forsker bak ny studie som viser at middelhavskost ga en mer mangfoldig bakterieflora enn vestlig diett hos ape. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

– Et interessant innspill i debatten om hva vi bør spise for å ha en god helse, sier UiT-professor om en ny amerikansk studie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tarmen og bakteriefloraen som lever her, har de senere årene kommet i forskernes søkelys, fordi man har innsett at tarmbakteriene har stor betydning for helsa vår.

Kunnskapen på dette området er fremdeles svært begrenset, men man vet at bakterieflora som består av mange forskjellige arter, er positivt.

I en ny studie har forskere ved Wake Forest University i USA sett på hvilken effekt middelhavskost og vestlig kost har på tarmfloraen hos aper.

Resultatene viste at apene som fikk den plantebaserte middelhavskosten, hadde en mer variert bakterieflora enn apene som spiste den vestlige, kjøttrike dietten.

– Hvis enkelte bakteriearter dominerer og det ikke er en god balanse, kan det gå ut over helsa vår, sier førsteforfatter av studien Hariom Yadav i en pressemelding.

– Vår studie viste at det var en betydelig økning av de gode bakteriene, hovedsakelig Lactobacillus, i tarmfloraen til gruppen med aper som fikk middelhavskost, fortsetter Yadav.

Middelhavskosten kjennetegnes av at den inneholder mye grønnsaker, frukt og bær, nøtter, frø og sunne planteoljer, bønner og linser, mye fisk og sjømat og lite kjøtt. Et slikt kosthold er også i tråd med Helsedirektoratets offisielle kostholdsråd.

Yadav mener resultatene fra studien kan bidra til videre forskning for å få en bedre forståelse av sammenhengen mellom kosthold, tarmflora og helse hos mennesker.

Les også: – Du bør kjenne innsiden av kroppen din og lytte til den

– Spiser du variert, får du en mer variert bakterieflora

– Det er mye snakk om hva man skal spise for å ha en god helse. Og dette er et interessant innspill i debatten. Vi vet at tarmfloraen betyr mye for mange sykdommer, sier Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi, ved UiT, Norges arktiske universitet, til ABC Nyheter.

Han synes studien som ble publisert i tidsskriftet Frontiers in Nutrition forrige uke, er interessant og god.

– Studien bekrefter det vi vet; spiser du mange forskjellige ting, så får du en mer variert bakterieflora, sier Olsvik.

Han forklarer at vi trenger tarmfloraen for å hjelpe fordøyelsen vår og for å beskytte oss mot bakterier som vi ikke er venner med.

– Og så trenger vi at tarmfloraen skal være heterogen, med mange forskjellige arter. Hvis den blir dominert av få arter er man mer sårbar.

– Derfor kan man kanskje si at en middelhavsdiett er litt tryggere, fordi man spiser variert og derfor får mange ulike bakteriearter i tarmfloraen, sier professoren.

Les også: Tarmbakterier kan stå bak slitasjegikt

– Vi mater bakteriene våre

Olsvik liker ikke å snakke om «gode» og «dårlige» bakterier. Han forklarer at tarmfloraen vår vil få flere av de bakteriene som klarer å bryte ned det vi spiser. Spiser man mye kjøtt får man flere bakterier som kan klippe proteiner. Spiser man mye plantekost vil man få mer av bakteriene som best håndterer det.

– Vi mater bakteriene våre. De artene som får mat overlever og blir flere. De som ikke får mat, forsvinner.

– Du får den typen tarmflora du har basert på hva du spiser. Spiser du bare kjøtt må de bakteriene som overlever kunne spise protein. Da mangler du kanskje de som skal spise opp grønnsaker og fiber og slikt, for disse får ikke mat.

Hentet bakterieprøver ut fra tarmen

Den ferske studien er gjennomført på 20 aper, som ble delt i to like store grupper. Gruppene fikk hver sin diett i 2,5 år. Den ene gruppen fikk middelhavskost, mens den andre gruppen fikk en kjøttrik vestlig kost.

Den ene gruppen fikk en vestlig diett, bestående av: flesk, smør, egg, talg fra oksekjøtt, kolesterol, glukose-fruktose sirup (high fructose corn syrup) og sukrose (vanlig husholdningssukker).

Den andre gruppen fikk middelhavskost, bestående av: fiskeolje, oliven olje, fiskemel, smør, egg, bønnemel, hvetemel, grønnsaksjuice, fruktpure og sukrose.

Da 2,5 år var gått ble apene avlivet og forskerne hentet ut bakterieprøver fra tarmene deres.

Bakterieprøvene viste altså at det var et mye større mangfold av bakteriearter i tarmene til apene som hadde spist middelhavskost, sammenlignet med apene som spiste vestlig diett.

Les også: Denne tabutilstanden rammer oftest kvinner

– Jegere/sankere ti ganger flere arter enn byfolk

Det at forskerne hentet bakterieprøver direkte fra tarmene, er en av styrkene til studien, ifølge professor Olsvik.

– Når forskere skal studere tarmbakterier har de en tendens til å dyrke bakterier i petriskåler i laboratoriet. Det man får frem da er bare om lag ti prosent av de bakterieartene vi har i tarmen. Vi har cirka 3000 forskjellige bakteriearter i tarmen, men ved dyrking får man bare frem en liten del av dem.

Det er heller ikke så bra å konkludere om bakteriefloraen basert på avføringsprøver, forklarer han.

– Det som kommer ut til slutt har gjerne blitt liggende i rektum i et døgn eller så, og gir heller ikke et riktig bilde av bakterieartene i tarmen. Men her har de avlivet dyrene og gått inn i tarmen og sett på bakteriefloraen der. Det er mer interessant, sier Olsvik.

Forskerne ved Wake Forest University har også brukt moderne DNA-teknologi for å identifisere de ulike bakteriene, forklarer han.

– Den viktigste konklusjonen, at de som spiser middelhavskost har mange flere bakteriearter i tarmen, stemmer godt overens med historikken, sier Olsvik og fortsetter:

– Vi har undersøkelser fra indianerstammer som er jegere/sankere, og går rundt og spiser det de finner. De kan uten problemer ha ti ganger flere bakteriearter i tarmen enn man finner hos vanlige bymennesker.

Olsvik mener den ferske studien er en utmerket studie av aper. Men den er ikke gjennomført på menneskeaper, som er våre nærmeste slektninger.

– Så det er ikke nødvendigvis absolutt overførbart til mennesker, men det gir gode innspill i diskusjonen, sier han.

– Vet mer om månens overflate enn om tarmfloraen vår

Olsvik understeker at man har et langt lerret å bleke når det kommer til å få en god forståelse av tarmfloraens betydning for helsa vår.

– Det sies at vi vet mer om månenes overflate enn vår egen tarmflora, og det stemmer nok.

– Det vi vet er at tarmfloraen er i konstans ubalanse. Den hopper opp og ned basert på hva vi mater den med. Spiser eller drikker du for eksempel mye sukker, får du masse bakterier som er gode sukkerspaltere.

Han oppsummerer at det synes klart at tarmfloraen vår påvirker oss på flere måter.

– Ikke bare vår fordøyelse, men også måten vi spiser på, om vi blir tykke eller tynne, og sannsynligvis også enkelte sykdommer som vi normalt ikke setter i forbindelse med tarmen, for eksempel enkelte former for mentale lidelser.

– Som å tenne på urskogen

Måten vi påvirker tarmen og bakteriefloraen aller mest er med antibiotika. Unødig bruk av antibiotika må derfor unngås, understeker han.

– Hvis man tar antibiotika ved en enkel øreinfeksjon er det som å starte en helt unødvendig «brann» i tarmen. Det kan sammenlignes med en brann i urskogen, masse arter dør. Spiser du antibiotika i mange dager er det bare noen få arter som overlever. De kan lage et giftstoff som kan gjøre at man får sår i tarmen, som er vanskelig å behandle, sier professor Ørjan Olsvik ved UiT til ABC Nyheter.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden