Kreftforeningen: – Prostatakreft rammer altfor mange menn

Over tusen nordmenn har rapportert om sine egne erfaringer etter behandling mot prostatakreft. Foto: Shutterstock
Over tusen nordmenn har rapportert om sine egne erfaringer etter behandling mot prostatakreft. Foto: Shutterstock

Mange menn vil helst ikke snakke om sykdommen som årlig rammer 5.000 nordmenn.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

November er i gang og nok en gang oppfordres menn verden over til å fjerne skjegg og bart for så å la barten gro de neste tretti dagene. Kampanjen, som har navnet movember (etter «mo», som er kort for moustache), søker å rette fokus på menns helse og samtidig fungere som pengeinnsamling til forskings- og støtteprogrammer med fokus på prostatakreft, testikkelkreft og psykisk helse.

Samtidig sparker Kreftforeningen og Prostatakreftforeningen i gang Blå sløyfe-aksjonen for tredje år på rad, der målet er å spre kunnskap om prostatakreft. Men til tross for at det er en av de vanligste kreftformene, unngår mange menn å snakke om sykdommen.

– Prostatakreft rammer altfor mange menn, og omfanget øker stadig. Derfor er det viktig å plassere en Blå sløyfe på brystet i november, for å vise at vi bryr oss om alle dem som er berørt av prostatakreft, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, i en pressemelding.

– Enkelte unngår behandling

Prostatakreft er kreft som oppstår i blærehalskjertelen eller prostata, som sitter like under urinblæren hos menn. Typiske symptomer er vannlatingsbesvær, tretthet, vekttap og blod i urinen. Ifølge Norsk Helseinformatikk deler man prostatakreft enkelt sett inn i to typer: En aggressiv type, og en form som utvikler seg svært langsomt og som de færreste dør av.

Rundt én av åtte menn vil ifølge Kreftforeningen få påvist prostatakreft i løpet av livet. Store Medisinske Leksikon oppgir at årsaken til prostatakreft er foreløpig ukjent, men at det er påvist at arv spiller en rolle i opptil ti prosent av tilfellene.

Det er med andre ord større for å få påvist kreft i prostatata hvis flere familiemedlemmer (bror, far, farfar) har eller har hatt sykdommen.

(Saken fortsetter under)

Prostatakjertelen er en valnøttformet kjertel som ligger under blæren, foran endetarmen og omkranser urinrøret. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
Prostatakjertelen er en valnøttformet kjertel som ligger under blæren, foran endetarmen og omkranser urinrøret. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library

Ifølge Hans-Fredrik Donjem, styreleder i Prostatakreftforeningen, forskes det for lite her til lands på kreftformen som er den hyppigste kreftformen uansett kjønn i Norge.

– Vi opplever at mange kan for lite og vil helst ikke dele så mye om sykdommen. Enkelte vil også unngå behandling i frykt for konsekvensene. Vi trenger mer informasjon og større åpenhet rundt prostatakreft, sier Donjem i en pressemelding.

Antallet krefttilfeller øker

Det er først og fremst eldre som rammes av prostatakreft – mer enn 40 prosent av de som får påvist kreftsykdommen befinner seg i aldersgruppen 70+. Men i sjeldne tilfeller kan den ramme menn i aldersgruppen 40+.

Til tross for at antallet tilfeller hadde gått markant opp mellom 2004 og 2015, har antallet som har mistet livet som følge av kreftdiagnosen holdt seg relativt stabilt. I dag er det omkring 52.000 menn som lever i Norge som har overlevd kreft i prostata, mange av dem sliter med vannlating og seksuallivet.

(Saken fortsetter under)

Kreft i prostata rammer først og fremst eldre menn og har økt i takt med antallet eldre i befolkningen. Men også stadig flere yngre menn får prostatakreft. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix
Kreft i prostata rammer først og fremst eldre menn og har økt i takt med antallet eldre i befolkningen. Men også stadig flere yngre menn får prostatakreft. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix

Hans-Fredrik Donjem i Prostatakreftforeningen etterlyser mer åpenhet i befolkningen da det vil gjøre det enklere for den enkelte å snakke om sykdommen.

– Prostatakreft er ingenting å skamme seg over og desto viktigere å snakke om. De som rammes trenger å høre at det går an å leve veldig gode liv etter sykdommen. Og for dem som opplever senskader, er det viktig å bli møtt med forståelse, sier Donjem.

Fakta om prostatakreft

  • Alle menn har en prostata, også kalt blærehalskjertel. Prostatakjertelen har som oppgave å produsere den væsken som transporterer sædcellene gjennom urinrøret.
  • Det er ukjent hvorfor prostatakreft oppstår. Alder, arv, hormoner, kost, miljø og livsstil ser imidlertid ut til å være av betydning for utvikling av sykdommen.
  • Kreft i prostata rammer først og fremst eldre menn og har økt i takt med antallet eldre i befolkningen. Men også stadig flere yngre menn får prostatakreft.
  • Rundt 5 000 menn får prostatakreft årlig i Norge. Antall tilfeller øker i alle aldersgrupper, og allerede i 2030 forventes det at nær 7 000 rammes årlig av denne sykdommen.
  • Norge ligger dessverre også på europatoppen i dødelighet av prostatakreft. Hvert år dør nærmere 1.000 menn av sykdommen.

______________________________

Nyeste tall fra Kreftregisteret:

  • Nye tilfeller: 4 848 (2018)
  • Antall som lever og har eller har hatt prostatakreft: 52 061 (2018)
  • Antall årlige dødsfall: 934 (2017)

Personvernpolicy