Over tusen nordmenn har rapportert om sine egne erfaringer etter behandling mot prostatakreft. Foto: Shutterstock
Kreftforeningen: – Prostatakreft rammer altfor mange menn
Mange menn vil helst ikke snakke om sykdommen som årlig rammer 5.000 nordmenn.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
November er i gang og nok en gang oppfordres menn verden over til å fjerne skjegg og bart for så å la barten gro de neste tretti dagene. Kampanjen, som har navnet movember (etter «mo», som er kort for moustache), søker å rette fokus på menns helse og samtidig fungere som pengeinnsamling til forskings- og støtteprogrammer med fokus på prostatakreft, testikkelkreft og psykisk helse.
Samtidig sparker Kreftforeningen og Prostatakreftforeningen i gang Blå sløyfe-aksjonen for tredje år på rad, der målet er å spre kunnskap om prostatakreft. Men til tross for at det er en av de vanligste kreftformene, unngår mange menn å snakke om sykdommen.
– Prostatakreft rammer altfor mange menn, og omfanget øker stadig. Derfor er det viktig å plassere en Blå sløyfe på brystet i november, for å vise at vi bryr oss om alle dem som er berørt av prostatakreft, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, i en pressemelding.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Enkelte unngår behandling
Prostatakreft er kreft som oppstår i blærehalskjertelen eller prostata, som sitter like under urinblæren hos menn. Typiske symptomer er vannlatingsbesvær, tretthet, vekttap og blod i urinen. Ifølge Norsk Helseinformatikk deler man prostatakreft enkelt sett inn i to typer: En aggressiv type, og en form som utvikler seg svært langsomt og som de færreste dør av.
Rundt én av åtte menn vil ifølge Kreftforeningen få påvist prostatakreft i løpet av livet. Store Medisinske Leksikon oppgir at årsaken til prostatakreft er foreløpig ukjent, men at det er påvist at arv spiller en rolle i opptil ti prosent av tilfellene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er med andre ord større for å få påvist kreft i prostatata hvis flere familiemedlemmer (bror, far, farfar) har eller har hatt sykdommen.
(Saken fortsetter under)
Prostatakjertelen er en valnøttformet kjertel som ligger under blæren, foran endetarmen og omkranser urinrøret. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
Ifølge Hans-Fredrik Donjem, styreleder i Prostatakreftforeningen, forskes det for lite her til lands på kreftformen som er den hyppigste kreftformen uansett kjønn i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi opplever at mange kan for lite og vil helst ikke dele så mye om sykdommen. Enkelte vil også unngå behandling i frykt for konsekvensene. Vi trenger mer informasjon og større åpenhet rundt prostatakreft, sier Donjem i en pressemelding.
Antallet krefttilfeller øker
Det er først og fremst eldre som rammes av prostatakreft – mer enn 40 prosent av de som får påvist kreftsykdommen befinner seg i aldersgruppen 70+. Men i sjeldne tilfeller kan den ramme menn i aldersgruppen 40+.
Til tross for at antallet tilfeller hadde gått markant opp mellom 2004 og 2015, har antallet som har mistet livet som følge av kreftdiagnosen holdt seg relativt stabilt. I dag er det omkring 52.000 menn som lever i Norge som har overlevd kreft i prostata, mange av dem sliter med vannlating og seksuallivet.
(Saken fortsetter under)
Kreft i prostata rammer først og fremst eldre menn og har økt i takt med antallet eldre i befolkningen. Men også stadig flere yngre menn får prostatakreft. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix
Hans-Fredrik Donjem i Prostatakreftforeningen etterlyser mer åpenhet i befolkningen da det vil gjøre det enklere for den enkelte å snakke om sykdommen.
– Prostatakreft er ingenting å skamme seg over og desto viktigere å snakke om. De som rammes trenger å høre at det går an å leve veldig gode liv etter sykdommen. Og for dem som opplever senskader, er det viktig å bli møtt med forståelse, sier Donjem.
Fakta om prostatakreft
- Alle menn har en prostata, også kalt blærehalskjertel. Prostatakjertelen har som oppgave å produsere den væsken som transporterer sædcellene gjennom urinrøret.
- Det er ukjent hvorfor prostatakreft oppstår. Alder, arv, hormoner, kost, miljø og livsstil ser imidlertid ut til å være av betydning for utvikling av sykdommen.
- Kreft i prostata rammer først og fremst eldre menn og har økt i takt med antallet eldre i befolkningen. Men også stadig flere yngre menn får prostatakreft.
- Rundt 5 000 menn får prostatakreft årlig i Norge. Antall tilfeller øker i alle aldersgrupper, og allerede i 2030 forventes det at nær 7 000 rammes årlig av denne sykdommen.
- Norge ligger dessverre også på europatoppen i dødelighet av prostatakreft. Hvert år dør nærmere 1.000 menn av sykdommen.
______________________________
Nyeste tall fra Kreftregisteret:
- Nye tilfeller: 4 848 (2018)
- Antall som lever og har eller har hatt prostatakreft: 52 061 (2018)
- Antall årlige dødsfall: 934 (2017)
