Dansk undersøkelse: Førstefødte har sunnere tenner enn yngre søsken

<p>– Grovt sagt er karies en sosial sykdom. For selv om det skal sies at vi også ser barn av leger med hull i tennene, så kan vi dessverre nærmest se hvem som har hull allerede i venteværelset, sier tannlege Hanne Jacobsen. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix<b><br></b></p>
– Grovt sagt er karies en sosial sykdom. For selv om det skal sies at vi også ser barn av leger med hull i tennene, så kan vi dessverre nærmest se hvem som har hull allerede i venteværelset, sier tannlege Hanne Jacobsen. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix

Også andre sosiale forhold enn plassering i søskenflokken påvirker tannhelse hos barna, ifølge undersøkelsen. – Grovt sagt er karies en sosial sykdom, kommenterer tannlege.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ifølge en ny dansk undersøkelse er fasiten «null hull» etter et tannlegebesøk vanligere blant førstefødte barn i en familie, enn det er for deres yngre søsken.

Undersøkelsen som er gjennomført av Momentum, magasinet til Kommunenes Landsforening (KL) i Danmark, viser blant annet at 35 prosent av førstefødte har hatt hull i tennene som 15-åring. Andelen blant barn nummer to er 39 prosent. Blant barn som er født som nummer tre eller senere, har hele 49 prosent hatt hull i tennene når de når denne alderen.

Den samme tendensen ser man også ved 7- og 12-årsalderen, viser undersøkelsen.

Les også: 7 av 10 mener staten bør betale tannbehandling for alle

– Hos førstefødte vil vi alle gjøre alt riktig

Førsteamanuensis Tove I. Wigen og professor Nina J. Wang fra Avdeling for pedodonti og atferdsfag ved Universitetet i Oslo, mener funnene er interessante, men bør bekreftes i andre studier.

– I Norge har vi ikke data på nummer i søskenflokken inn i registre over tannhelse. At de finner at yngre søsken og antall barn i søskenflokken har sammenheng med tannhelse kan også gjelde for norske barn, selv om det ikke er undersøkt spesifikt, landene er jo ganske like, sier de til ABC Nyheter.

Barnefamilier i dag er travle, og man blir kanskje litt mer «slepphendt» med å følge opp vaner hos barn nummer to og tre, enn ved første barn, bemerker Wigen og Wang.

– Hos førstefødte vil vi alle gjøre alt riktig, og har nok mer tid til å følge opp tannpuss enn for senere søsken. Rapporten viste også at antall barn i søskenflokken har sammenheng med kariesutvikling. Andelen med hull steg med flere søsken, spesielt ved fire eller flere barn i familien (52,1 prosent har hatt hull ved 15-årsalderen).

Les også: Tannhelse: Folket vil at staten skal ta regningen – ekspertene er delt

– Hull i tennene er en sosial sykdom

Den danske analysen viser også at andre sosiale forskjeller har betydning for risikoen for huller i tennene.

Særlig gjelder dette foreldrenes utdanningsnivå: Jo høyere utdanning, dess mindre er risikoen for at barna har hull i tennene.

For eksempel har 54 prosent av barn med en mor med grunnskole som høyeste utdanning, hull i tennene som 15-åring, mens det bare gjelder 30 prosent av barn av mødre der mor har mellomlang eller lang videregående utdannelse.

Samme tendens går igjen også når det kommer til mors inntekt. Andelen 15-åringer med hull er 50 prosent blant barn som har en mor som tjener under 200.000 danske kroner i året. Der mor tjener over 700.000 kroner, er andelen kun 27 prosent.

Hanne Jacobsen, som er overtannlege ved Horsens Kommunale Tandpleje og hovedstyremedlem i Ansatte Tandlægers Organisation (ATO), har jobbet med barns tannhelse i 30 år.

Hun sier til Momentum at disse forskjellene er tydelige over hele Danmark.

– Grovt sagt er karies en sosial sykdom. For selv om det skal sies at vi også ser barn av leger med hull i tennene, så kan vi dessverre nærmest se hvem som har hull allerede i venteværelset. Og vi opplever, på lik linje med andre livsstilssykdommer, at helsemyndighetenes kampanjer mest treffer de velutdannede og de som allerede gjør som de skal, sier Jacobsen til Momentum.

I den danske undersøkelsen fant de også en sammenheng mellom barnas tannhelse og mors og fars opprinnelsesland. Der andelen med hull var høyere blant barn av foreldre med innvandrerbakgrunn, enten de var fra vestlige eller ikke-vestlige land.

Kulturforskjeller kan påvirke

Wigen og Wang ved Universitet i Oslo har selv forsket på om foreldrenes utdanning og bakgrunn har betydning for barnas tannhelse og gjort tilsvarende funn her til lands.

– Barn av foreldre med lav utdanning har høyere sannsynlighet for å få hull i tennene. Det samme ser man hos foreldre med innvandrerbakgrunn, der er det høyere forekomst av hull i tennene hos barna. Dette forklares gjerne ved at det kan være forskjeller i kultur når det gjelder kosthold, tannpussevaner, samt at i andre deler av verden er det kanskje mer fokus på reparasjon av hull enn forebyggelse av hull, kommenterer forskerne.

I tillegg vil det å være innvandrer og skulle bli kjent med og orientere seg i et annet land ha betydning, ifølge Wigen og Wang.

– Det tar tid før man blir kjent med systemene i det nye landet, og kulturen vi har i Norge for forebygging av helseproblem.

– Foreldre overfører egne dårlige vaner til barna

Mors alder og foreldres egne tannhelsevaner hadde også sammenheng med sannsynlighet for at barna får hull i tennene i de danske analysene.

– De samme funn har vi fra norske undersøkelser også. Foreldre som sjelden går til tannlege eller som pusser tenner sjelden og selv har hyppig sukkerinntak, vil gjerne overføre sine egne vaner til barna, slik at barna også får kosthold som er uheldig for tannhelsen, og vil pusse tenner sjelden, sier de norske forskerne.

Men selv om deres undersøkelser viser at foreldrenes utdanning og bakgrunn henger sammen med tannhelse, er de viktigste årsakene til hull tenner sukkerinntak og manglende tannpuss, understreker Wigen og Wang.

Informasjon om tannpussevaner, fluorbruk og kosthold var ikke inkludert i de danske analysene.

– Å starte tidlig med tannbørsting med fluortannkrem to ganger daglig ved frembrudd av første tann er avgjørende for å unngå å få hull i tennene, sier forskerne til ABC Nyheter.

Den danske tannlegen Hanne Jacobsen har stor forståelse for at det kan være vanskelig å få tid til alt i en travel hverdag. Hun understreker at tannpuss må prioriteres, men råder foreldre til å velge det tidspunktet som passer best.

– Puss tennene når dere har overskuddet eller tiden til det. Det viktigste er å få børstet bakteriene vekk og at det kommer litt fluor inn i munnen. Få det gjort og gjort grundig, uten at det blir en slåsskamp fordi barnet er trøtt og man selv er trøtt, sier hun til Momentum.

Les også: Ekstrem tannlegeskrekk: – Det er hjelp å få

Personvernpolicy