Alt om valget
Følg valget:

– Fremtidens tannhelsetjeneste må gi hele befolkningen et likeverdig tilbud

SKAMFULLT: Det er mye skam knyttet til dårlig tannhelse i Norge, forklarer professor Tiril Willumsen ved UiO. – Definisjonen på god tannhelse må være at man skal kunne smile, spise, ha det bra og ikke måtte skamme seg over munnen sin, mener hun. Illustrasjonsfoto: Lise Åserud / NTB scanpix/ NPK
SKAMFULLT: Det er mye skam knyttet til dårlig tannhelse i Norge, forklarer professor Tiril Willumsen ved UiO. – Definisjonen på god tannhelse må være at man skal kunne smile, spise, ha det bra og ikke måtte skamme seg over munnen sin, mener hun. Illustrasjonsfoto: Lise Åserud / NTB scanpix/ NPK
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tennene er ikke en del av kroppen når det kommer til helsepolitikk. Det går på den fysiske og psykiske helsa løs for dem som ikke har råd til nødvendig behandling.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

ARENDAL (ABC Nyheter): – Dårlig tannhelse er fælt for den enkelte, det er også et problem for samfunnet, som dessverre ikke prioriteres på lik linje med annen helse i dag.

Det sa president Camilla Steinum i Den norske tannlegeforeningen under en debatt om norsk tannhelsepolitikk i regi av Universitetet i Oslo under Arendalsuka tirsdag ettermiddag.

– Vi må snart se munnhelsa som en del av helsa vår, var budskapet fra president i Den norske tannlegeforening Camilla Steinum. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter
– Vi må snart se munnhelsa som en del av helsa vår, var budskapet fra president i Den norske tannlegeforening Camilla Steinum. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

– Flere må få hjelp når de trenger det, og vi må nå ut til dem som ikke oppsøker tannlegen i dag. Det vil bidra til å utjevne forskjeller, og det vil være et gode både for pasientene og for samfunnet, sa Steinum videre.

– Dette er en problemstilling som har gått under radaren lenge. Vi må snart se munnhelsa som en del av helsa vår. Høyre snakker om pakkeforløp for rus, psykiatri og kreft, men det finnes ikke noe pakkeforløp for tannsykdom, kommenterte presidenten i Tannlegeforeningen til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

At dårlig tannhelse kan påvirke den fysiske helsa for øvrig understreket forskningsdekan Linda Hildegaard Bergersen ved Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.

– Hva er det de fleste frykter mest at skal skje når de blir gamle? De aller fleste er redde for å miste hukommelsen, men det kan faktisk henge sammen med å miste tenner, sa hun.

Bergersen viste til at man vet at skadelige bakterier som er til stede ved tannkjøttsykdom, periodontitt, kan vandrer til hjernen via blodbanen og lage betennelse der. Forsking har også vist en sammenheng mellom periodontitt, en lidelse som for øvrig rammer 10-15 prosent av oss, og økt risiko for demens.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det betyr at de som ikke har hatt råd til å sørge for god tannhelse for å unngå periodontitt, har større risiko for å bli demente. Dette må vi gjøre noe med. Vi må sørge for at alle har råd til god tannhelse gjennom hele livet, sa Bergersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mange av oss kommer til å bli over 100 år, da er det ekstra viktig at de siste 30 årene er uten demens, la hun til.

Les også: Knytter dårlig tannhelse til demens

– Skamfullt å ha dårlige tenner

– Definisjonen på god tannhelse må være at man skal kunne smile, spise, ha det bra og ikke måtte skamme seg over munnen sin, mener professor Tirli Willumsen, som tviler på om hun hadde blitt kalt inn til intervju med et smil som på bildet til høyre. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter
– Definisjonen på god tannhelse må være at man skal kunne smile, spise, ha det bra og ikke måtte skamme seg over munnen sin, mener professor Tirli Willumsen, som tviler på om hun hadde blitt kalt inn til intervju med et smil som på bildet til høyre. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Forsker Tiril Willumsen ved samme fakultet viste frem to bilder av seg selv. På det ene smiler hun og viser frem en fin, hvit og tilsynelatende feilfri tanngard. På det andre smiler hun like bredt, men tennene er et sørgelig syn.

– Dersom jeg skulle gå ut og skaffe meg en ny jobb, da ville jeg begynne med å lage meg en ny CV. Og så, for å sørge for at den potensielle nye arbeidsgiveren skulle se at jeg var en omgjengelig og tillitvekkende person, ville jeg velge ved et pent bilde av meg selv som jeg la ved CV og søknad.

Retorisk spurte hun så hvem av de to søkerne arbeidsgiveren ville ha valgt.

– Det er uansett en feil med bildet til høyre, og det er at jeg smiler. Jeg ville aldri smilt så bredt dersom det var slik det så ut i munnen min, sa professoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun minnet om at vi gjør mye med munnen.

– Vi smiler, ler, snakker, kysser våre nærmeste og vi tygger, sa hun og forklarte hvor vanskelig det er å spise når man ikke klarer å tygge maten eller hvis man har problemer med munntørrhet og ikke produserer nok spytt til å gjøre at maten blir til en passelig klump som lett lar seg svelge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Willumsen viste til forskning fra USA som har avdekket en sammenheng mellom karies og manglende tenner og redusert livskvalitet.

– Og i Norge er det enda verre å ha dårlig tannstatus enn det er i samfunn der mange har dårlige tenner. Det er mye skam knyttet til det. De som har dårlig munnhelse vegrer seg for å smile, de har til og med problemer med å vise frem munnen til tannhelsepersonell og vegrer seg for å delta i forskning. Derfor vet vi for lite om denne gruppen, sa hun og fortsatte:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvorfor er dette så skamfullt? Er det fordi dårlig tannhelse regnes som selvforskyldt? Det er mange ting som er selvforskyldt. Brekker man beinet i slalåmbakken er det ingen som skammer seg for det. Flere livsstilssykdommer er heller ikke forbundet med skam på samme måte som dårlig tannhelse. Jeg har ikke svaret på hvorfor det er slik, men jeg oppfordrer til å reflektere rundt det.

Forskeren forklarte at det er mange lokale forhold som kan forklare hvorfor noen er mer utsatt for tannhelseproblemer. Hun viste bilder av ulike munner med store helseutfordringer. Blant annet en jente på syv år som hadde en arvelig mineraliseringsforstyrrelse i tennene. Og en jente på 12 år med ødelagte tenner som hun skal ha hele livet.

– Er det selvforskyldt? spurte forskeren.

– Slik situasjonen er i dag er det ingen som tør å stå frem og lage en pasientorganisasjon for dem som har så dårlige tenner, fortsatte hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Tannkjøttsykdom rammer 10-15 prosent - dette bør du vite om periodontitt

– Helse er jo helse

Heidi Aase avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI) viste til at det er sosiale forskjeller i folkehelse i Norge, at forskjellene er større enn i mange andre land i Europa og at de øker.

– Vi har fått bedre helse, men større ulikhet i når man ser på utviklingen fra 1960-tallet frem til i dag. Det er et paradoks når man ønsker å heve alle.

Hun understreket at selv om FHI ikke driver med tannhelse spesielt, så driver de driver med folkehelse – og tannhelse er en del av helsa vår.

– Helse er jo helse, kommenterte Aase til ABC Nyheter.

Ifølge Camilla Steinum, president i Den norske tannlegeforeningen, kommer sosiale forskjeller spesielt til syne når det gjelder munnhelse.

– De med lav inntekt og utdanning har dårligere munnhelse. Og det er flere grupper som ikke tilgang til nødvendig tannhelsetjenester når de har behov for det. Som tannlege ser jeg voksne folk som ikke har økonomi til å betale for nødvendig behandling. Dette kan vi ikke slå oss til ro med.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også hun viste til at god munnhelse er viktig både for fysisk og psykisk helse.

– Dårlig munnhelse kan forsterke utenforskap. Mange tør ikke prøve seg på jobbintervju eller på date, de holder seg unna andre mennesker fordi de har smerte og skam knyttet til munnhulen. Enkelte skammer seg så mye at de ikke tør å dra til tannlegen. Dette kan bidra til at du havner i en ond sirkel og til utenforskap.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Fremtidens tannhelsetjeneste må gi hele befolkningen et likeverdig tilbud. Og det må være økt samhandling med øvrig helsetjenesten for at vi skal lykkes med å utjevne forskjeller, sa Steinum.

– Vår tids form for brennmerking

– Det er viktig at munnhelse i større grad blir regnet som en del av helsa og at flere får dekket behandling, mener Høyre-politiker Erlend Larsen. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter
– Det er viktig at munnhelse i større grad blir regnet som en del av helsa og at flere får dekket behandling, mener Høyre-politiker Erlend Larsen. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Arrangør UiO stilte spørsmålet: Er dårlig munnhelse vår tids form for brennmerking?

Ja, mener stortingspolitiker Erlend Larsen i Høyre.

– Det er ikke noe tvil om at dårlig munnhelse er vår tids form for brennmerking. Det ikke å kunne smile, vise tennene på et bilde på CVen for å komme på jobbintervju eller gå på date, det er belastende og det må vi selvfølgelig gjøre noe med, sa Høyre-politikeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han viste til at regjeringen har gjort slik at nye pasientgrupper nå får dekket tannbehandling gjennom det offentlige. Blant annet pasienter som har tannlegeskrekk, som kan få hjelp av tannlege og psykolog til å overvinne dette og få støtte til behandlingen. Og han viste til beregninger på at det ville koste 12

milliarder kroner om man staten skal ta regningen for all tannhelsepleie for alle.

– Det er viktig at munnhelse i større grad blir regnet som en del av helsa og at flere får dekket behandling. 25 prosent av befolkningen får gratis behandling allerede, det har økt jevnt og trutt, og det bør fortsette å øke. Da er det viktig å begynne med dem som det er viktigst at får hjelp, sa han til ABC Nyheter.

– På sikt ser vi ikke noen grunn til at tannhelse skal være annerledes enn annen helse, men for å begynne et sted vil vi begynne med de som ikke har råd til nødvendig behandling, sier Ap-politiker Tellef Mørland. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter
– På sikt ser vi ikke noen grunn til at tannhelse skal være annerledes enn annen helse, men for å begynne et sted vil vi begynne med de som ikke har råd til nødvendig behandling, sier Ap-politiker Tellef Mørland. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Tellef Mørland, som sitter på Stortinget for Arbeiderpartiet, kritiserte dagens regjering for å ha strammet inn på flere områder når det gjelder tannhelse. Blant annet har man ikke har økt refusjonsbeløp i takt med prisøkningen i samfunnet. Og kuttet støtten til en av de svakeste gruppene, mennesker som har nedsatt evne til å ta vare på egne tenner, bemerket han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Tannhelse er et felt som får altfor lite oppmerksomhet. Det er noe sånt som 1200 arrangementer under Arendalsuka, og så vidt jeg vet er dette det eneste som handler om tannhelse, kommenterte Mørland til ABC Nyheter.

– Tannhelse er noe som engasjerer og berører veldig mange, men de som har dårlig tannhelse og ikke har råd til behandling er ikke de som roper ut i media, fortsatte han.

Mørland mener det er flere andre land i Europa som er bedre til å sikre at alle får tilgang til tannhelsetjenester enn Norge.

– Litt tabloid kan man si at tannhelse er velferdsstatens største hull, sa han under debatten.

Han nevnte ulike undersøkelser som viser at 1 av 3 har latt være å gå til tannlege på grunn av økonomi, at 1 av 7 har tatt opp lån for å få gjennomført nødvendig behandling og at 9 av 10 sier at tannhelse bør bli en del av helsetilbudet på lik linje med annet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– For oss politikere er det en tøff jobb å prioritere. Estimater viser at det kanskje koster rundt ti milliarder med offentlig tannhelsetilbud til alle. Da må vi begynne med dem som trenger det aller mest.

– På sikt ser vi ikke noen grunn til at tannhelse skal være annerledes enn annen helse, men for å begynne et sted vil vi begynne med de som ikke har råd til nødvendig behandling, sa Mørland.

– Håper regjeringen vil ta dette på alvor

Professor Willumsen ville da vite hvem som er de svakeste gruppene og hvem som egentlig skal si hvem som trenger behandlingen mest.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi kan ha to pasienter med samme tannstatus, den ene kommer inn i en ordning, den andre får ikke noe støtte. Det er sånn at det å ha følgetilstander av hull i tennene ikke gir støtte noe sted, det skal være en «god grunn» til at man har disse problemene, og da sier vi at det er de som trenger det mest, sa hun og fortsatte:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Definisjonen på god tannhelse må være at man skal kunne smile, spise, ha det bra og ikke måtte skamme seg over munnen sin.

– Man må ta høyde for økonomi, ikke bare diagnoser. Når folk i ulike undersøkelser sier at de ikke har råd til nødvendig tannbehandling da er vi ikke i

mål, svarte Ap-politiker Mørland.

– Jeg er litt bekymret når Høyre sier at de har sørget for gratis tannbehandling for dem som trenger det mest. Det er betydelige utfordringer som gjenstår, det håper jeg regjeringen innser og at de vil ta dette på alvor. En gevinst vil være mer skatteintekter fordi flere kan stå i arbeid, sa presidenten i Tannlegeforeningen.

– Ja, det offentlige bruker mer penger på tannhelse, men det er fordi volumet har økt. Hver enkelt pasient får mindre av regningen dekket, la hun til.