Tannkjøttsykdom rammer 10-15 prosent - dette bør du vite om periodontitt

<p>BEVARER TENNENE: – Etter vellykket tannkjøttbehandling har en tann bedre prognose enn et nytt implantat i den samme munnen. Det er det ikke alle som vet enda, det er nytt, sier Odd Carsten Koldsland som er spesialist på periodontitt. Illustrasjonsfoto: Botazsolti / Shutterstock / NTB scanpix</p>
BEVARER TENNENE: – Etter vellykket tannkjøttbehandling har en tann bedre prognose enn et nytt implantat i den samme munnen. Det er det ikke alle som vet enda, det er nytt, sier Odd Carsten Koldsland som er spesialist på periodontitt. Illustrasjonsfoto: Botazsolti / Shutterstock / NTB scanpix

Periodontitt vil ramme mange av oss. Ubehandlet vil sykdommen føre til at tenner løsner, men med riktig behandling og egeninnsats kan man bevare tennene lenge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mer om tannkjøttsykdom (periodontitt)

Tannkjøttsykdom rammer opptil 15 prosent av befolkningen og oppdages som regel etter 35-40-årsalder.

– Det finnes en ungdomsvariant, men det er mye sjeldnere, forklarer spesialist på tannkjøttsykdom, Odd Carsten Koldsland, til ABC Nyheter.

Symptomer:

– Man har som regel ikke vondt. I de fleste tilfeller merker man ikke noe selv før en tann begynner å bli løs. Så dette er noe folk må gå til tannlege eller tannpleier for en vurdering.

– Hvis man stadig blør fra tannkjøttet bør man få det sjekket. Og man kan gjerne forhøre seg om det er noe i familien som har tannkjøttsykdom, råder tannlegen.

– Hvis man røyker kan det maskere blødningen fra tannkjøttet.

Risikofaktorer:

Arv: Hvis det er periodontitt i familien er det økt risiko.

Ukontrollert diabetes vil gå ut over tannkjøttet og kan føre til at man mister festet på tennene.

Pasienter som går på immunsupprimerende (immundempende) medisiner kan få problemer med feste av tennene.

Bruk av tobakk, røyking og snusing, gir økt risiko for tannkjøttsykdom og kan gjøre behandlingen mindre effektiv.

– Er behandlingen smertefull?

Tannlegen forklarer at det er ulike måter å rense på.

– Man kan bruke håndinstrumenter som man fører ned over tannoverflaten. Eller man bruker ultralydinstrumenter. Formålet er uansett å fjerne bakteriebelegg, eller biofilm som det kalles, som finnes under tannkjøttet. Det kan være smertefullt, men om man synes det er vondt kan man få bedøvelse.

– Etter behandlingener det vanlig å være plaget av ising. Dette kan behandles med å skylle med fluor eller ved å bruke tannkrem som kan hjelpe mot ising.

Er behandlingen kostbar?

I Norge er tannkjøttsykdom en av 15 tilstander/diagnoser som gir krav på støtte. Det er refusjonsordninger både for behandling av tannkjøttsykdom og refusjon dersom man mister tenner.

Selv med disse ordningene kan oppfølging og behandling i forbindelse med tannkjøttsykdom utgjøre et solid innhugg i økonomien til folk som har dårlig råd, forklarer Koldsland.

– Dette er behandling som tar mye tid. Når man for eksempel skal ha inn en spesialist som bruker halvannen time på en operasjon, blir det mye penger for pasienter som har dårlig råd. Det kan være et tung del av hverdagen i yrket, å vite at dette koster mye penger for folk.

– Tannhelse er som regel noe man må betale for fra egen lomme, men jeg er glad for at det finnes unntak for tannkjøttsykdom. Det koster samfunnet litt, men man får en sunnere befolkning som kan slippe gebiss, broer og implantater og tidkrevende behandling som gjør at man må være borte fra jobb, sier tannkjøttspesialisten.

Antibiotikabruk i behandlingen:

– Antibiotikabehandling bruker vi så å si bare når konvensjonell behandling ikke fører frem. Dersom problemene fortsetter på tross av vanlig behandling og egeninnsats, mistenker vi kanskje at det finnes noen spesielt hissige bakterier der. Da tar vi bakterieprøver og da det en håndfull bakteriearter man ser etter. Dersom man finner noen av disse, bruker man antibiotika samtidig som man går over og renser på nytt, sier tannlegen.

Tidligere var det vanligere å gi antibiotika til alle som skulle behandles for tannkjøttsykdom, forklarer han.

– Og fremdeles i dag vil du når det gjelder antibiotika, finne tannleger som er raskere ute med det. Men retningslinjene ved Universitetet i Oslo er at man normalt ikke skal bruke antibiotika. Det er også internasjonal standard nå, sier Koldsland.

Kosthold:

Tannkjøttspesialisten forklarer at et normalt variert og sunt norsk kosthold er bra nok for pasienter med tannkjøttsykdom.

– Det hender ofte at jeg ber pasienter ta en sjekk av vitaminer og jernnivå og slike faktorer for å se om det ligger noe under problemene. Men i det store og det hele er variert kost godt nok, sier Koldsland.

Snakk med tannlegen!

– Er det noe du lurer på eller er bekymret for, er det generelt et godt råd å snakke med tannlegen før man googler, råder Koldsland.

– Jeg irriterer meg over den gamle barnesangen med teksten «det er flaut, det er flaut, det er flaut, flaut, flaut å bare kunne tygge graut». Man ville aldri hatt med i en barnesang at det er flaut å sitte i rullestol eller flaut å ha diabetes!

Det sier tannlege Odd Carsten Koldsland som er spesialist på tannkjøttsykdom (periodontitt) og førsteamanuensis ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO).

Han forteller at det i vår del av verden er stor skam knyttet til det å miste tenner. Den vil Koldsland til livs.

– Det ikke er flaut å ha en sykdom og et problem. Det er heller ikke sånn at de som har tannkjøttsykdom, er møkkete i munnen og har skyld i det selv.

Skammen som er knyttet til dette, gjør at noen folk kvier seg for å oppsøke tannhelsepersonell.

– Jeg har pasienter som kommer til meg som nesten ikke tør å gape, de synes det ser så forferdelig ut i munnen at de ikke vil vise den frem til tannhelsepersonell engang. Men det er ikke flaut å ha en sykdom, understreker Koldsland.

Merker ikke noe selv før en tann blir løs

Så mange som 10-15 prosent av oss vil i løpet av livet få periodontitt, som er en sykdom som rammer vevet som gir støtte til tennene.

Sykdommen oppdages som regel etter 35-40-årsalderen.

Tannkjøttsykdom gir vanligvis ingen smerter og vil derfor sjelden oppdages av pasienten selv før en tann begynner å bli løs, forklarer Koldsland.

– Både for å forebygge, ved regelmessig å fjerne tannstein, og med tanke på å avdekke tannkjøttsykdom tidlig, er det derfor lurt med jevnlige undersøkelser hos tannlegen. I Norge har mange heldigvis en rutine på å gå til tannlegen hvert eller annethvert år, sier han.

Les også: Inn med retningslinjer for å fjerne hull i unge tenner

Erstattet tenner med gebiss

Da man i tidligere tider ikke visste hvordan man skulle behandle tannkjøttsykdom, var trekking av tenner utbredt. Det var ikke uvanlig at samtlige tenner etter hvert ble trukket og erstattet med gebiss.

I dag jobber man heller med å bevare pasientens tenner så lenge som mulig.

– Etter vellykket tannkjøttbehandling har en tann bedre prognose enn et nytt implantat i den samme munnen. Det er det ikke alle som vet enda, det er nytt, sier Koldsland.

Mer om det senere.

Først: Hva er det egentlig som skjer i kroppen ved tannkjøttsykdom?

Beskyttelsesprosess

Mange vil fra tid til annen få en betennelse i tannkjøttet nærmest tannen, som skyldes bakteriebelegg (plakk) på tannen. Dette kalles gingivitt.

– Da er det hevelse og gjerne litt blødning i tannkjøttet, uten at tannen mister festet. Det er en beskyttelsesprosess. Kroppen beskytter seg og benet rundt tannen mot bakteriene som ligger på overflaten, sier Koldsland.

Han forklarer at det som er spesielt med tannen, er at den er både inni kroppen og utenfor. Og kronen på tannen, som er på utsiden, er eksponert for alle bakterier som er i munnen.

– Disse bakteriene skal være der og er gode å ha, men de skal helst ikke være nede ved rota av tannen eller nede ved kjevebenet.

– Dermed har du en sone på cirka to millimeter der kroppen skal beskytte benet på innsiden mot bakteriene på utsiden. Denne lille sonen er hovedsaken i problemene rundt tannkjøttsykdom, forklarer tannlegen.

Når det legger seg bakterieplakk på tennene klarer ikke kroppen selv å fjerne det. Det må børstes bort med tannbørste, fjernes med tanntråd eller mellomromsbørster.

– Hvis man ikke gjør den jobben, får man hevelsen, gingivitten, når kroppen prøver å beskytte seg.

Les også: Mange eldre får ikke tannpleien de har krav på

– Kroppen vil kvitte seg med tannen

Hos de aller, aller fleste skjer det ikke noe mer enn det. Men hos 10-15 prosent av befolkningen prøver kroppen å beskytte seg ekstra mye. Det gjør den ved å trekke benet tilbake.

– Reaksjonen er å trekke seg bort fra bakteriebelegget. Det er altså ikke bakteriene som angriper som gjør at tenner blir løse, det er kroppen selv som løser opp benet for å beskytte seg, forklarer Koldsland.

Når dette skjer danner det seg lommer i tannkjøttet, fordi tannkjøttet blir stående, mens benet trekker seg tilbake. Resultatet er at tannen ikke er festet like godt. Om sykdommen ikke behandles vil tannen etter hvert falle ut.

Tannlege Odd Carsten Koldsland er spesialist i tannkjøttsykdom og førsteamanuensis ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Foto: UiO
Tannlege Odd Carsten Koldsland er spesialist i tannkjøttsykdom og førsteamanuensis ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Foto: UiO

– Når du har kommet dit vil kroppen være fornøyd. Immunforsvaret og kroppen din bryr seg ikke om du har tenner. Det er omtrent som en flis i fingeren, som kroppen verker ut. Immunforsvaret reagerer på samme måte med å få tannen ut.

Så kroppen er fornøyd med det resultatet, men det er neppe den som mister tannen.

– Hvis du ser det på den måten er det logisk. Det er en beskyttelsesmekanisme. Men det er altså den prosessen vi prøver å bekjempe med behandling, sier Koldsland.

Les også: Ekstrem tannlegeskrekk: – Det er hjelp å få

Arv, tobakk og ukontrollert diabetes

– Hvorfor er det slik at denne prosessen starter hos disse 10-15 prosentene?

– Akkurat hva som er forskjellen på dem som bare får gingivitt og dem som får periodontitt, kan vi ikke si helt sikkert. I noen tilfeller kan det være forårsaket av underliggende sykdom, men for resten vet man ikke hvorfor de utvikler tannkjøttsykdom, svarer tannlegen.

Det man imidlertid vet er at arv spiller en rolle.

– Har du foreldre som har tannkjøttsykdom, er det større risiko for at du får det, men man er ikke nødt til å få periodontitt selv om foreldrene har det. Om man er obs på det og forebygger med god tannhygiene kan man slippe unna selv om man har økt mottakelighet, forklarer Koldsland.

Sykdommen skyldes sjelden arv alene. Det må være plakk der, kanskje pasienten røyker eller har en sykdom som er en utløsende faktor, forklarer tannlegen.

– Det er flere sykdommer som kanskje kan være assosiert med tannkjøttsykdom, blant annet revmatisme. Det man vet sikkert er at ukontrollert diabetes vil gi økt sjanse for at man mister festet på tennene.

Det samme gjelder tilstander som går utover immunforsvaret generelt, så de som står på immundempende medisiner kan få problemer med feste av tennene, forklarer han.

Koldsland mener det er viktig å få frem at det ikke er noen rettferdighet når det kommer til tannkjøttsykdom.

– Noen kan ha tannstein omtrent fra øre til øre uten at de får noe problem med det. Mens andre kan ha god hygiene i munnen og likevel få tannkjøttsykdom.

Les også: Hvor ofte bør du gå til tannlegen?

– Pasientens egeninnsats er helt avgjørende

– Dersom pasientene ikke klarer å opprettholde god plakkontroll vil heller ikke behandlingen lykkes. Pasientenes egeninnsats er helt avgjørende, sier Koldsland.
– Dersom pasientene ikke klarer å opprettholde god plakkontroll vil heller ikke behandlingen lykkes. Pasientenes egeninnsats er helt avgjørende, sier Koldsland.

Når tannkjøttsykdom først er oppdaget er det et behandlingsopplegg som er delt inn i tre faser, forklarer Koldsland.

Fase 1:

I denne fasen vil tannlegen instruere og lærer opp pasienten til å bruke riktig børsteteknikk, samt at munnen renses for tannstein.

– Hvis en pasient ikke følger opp med plakkontroll hjemme vil ikke behandlingen ha god effekt. Så målet i denne fasen er å få plakkontrollen på et så godt nivå som overhodet mulig og rense så godt som mulig.

I denne fasen vil tannlegen også prøve å finne ut hva som forårsaker tannkjøttsykdom hos deg. Kan det være noe systemisk som ligger bak? Medisiner?

Fase 2:

Hos pasienter med tannkjøttsykdom (periodontitt) oppstår det lommer i tannkjøttet rundt tannen. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix
Hos pasienter med tannkjøttsykdom (periodontitt) oppstår det lommer i tannkjøttet rundt tannen. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix

I denne fasen gjennomfører tannlegen en dyp tannsteinsrens. Da fjernes den tannsteinene som ligger under tannkjøttlommene, som er utilgjengelig for pasienten selv.

– Hvis det er veldig dype lommer må man gjøre det med kirurgi. I de fleste tilfeller brukes lokalbedøvelse. Tannlegen legger et snitt i tannkjøttet langs tennene, så åpner man opp for å få full tilgjengelighet til å rense rotoverflaten. Deretter syr man sammen og stingene må stå i 10-14 dager.

– Etter kirurgi kan en tann bli løsere i en periode, men behandlingen vil forhåpentlig resultere i at den fester seg igjen.

Fase 3:

– Vedlikeholdsbehandlingen i fase 3 er den viktigste delen av behandlingen. Den kan vare livet ut, derfor er det svært viktig å holde pasientens motivasjon oppe, forklarer Koldsland.

Etter at man har renset opp vil tannkjøttet trekke seg tilbake. Da får man lengre tannhalser og større mellomrom mellom tennene.

– Tannkjøttet skal trekke seg tilbake for å skape tilgjengelighet for at pasienten med egen innsats kan holde det rent, forklarer Koldsland.

Dette krever en ny runde med instruering av pasienten for å sikre best mulig egenbehandlingen hjemme. I denne fasen trenger man også kontroll hos tannlege jevnlig, som regel to til fire ganger i året, for å holde tennene på godt og stabilt nivå.

– Hvis det legger seg plakk i lommene nå, så fortsetter sykdommen. For man har ikke fjernet det reaksjonsmønsteret kroppen til pasienten har, sier tannlegen.

– Det er dette som er kuren

Selv om man ikke i dag har behandling som kan endre hvordan kroppen reagerer på plakk, mener Koldsland det er viktig og riktig å si at det finnes en kur for tannkjøttsykdom.

– Kuren er å skape tilgjengelighet, evne og motivasjon hos pasienten til å holde seg så ren i munnen som overhodet mulig, for at sykdommen ikke skal fortsette å utvikle seg.

– Det er ikke noen av og på-knapp, mottakeligheten for disse problemene vil sannsynligvis vare hele livet. Hos noen vil den riktignok kunne endre seg hvis man for eksempel slutter å røyke eller får kontroll på diabetessykdom, forklarer han.

– Ikke så enkelt som: «Puss tennene eller dø av hjerteinfarkt»

Det har vært skrevet en del i mediene om koblingen mellom tannkjøttsykdom og hjerte- og karsykdom. Og gjør man et Google-søk vil man finne en masse informasjon om dette.

Koldsland forteller at en del pasienter som kommer til ham har blitt skremt av ting de har lest på nett.

Men når det kommer til denne koblingen er det uenighet i fagmiljøet, forklarer Koldsland. Selv er han opptatt av at folk ikke skal bekymre seg for dette.

– Det som er helt sikkert er at man per i dag ikke har funnet noen årsakssammenheng, man kan altså ikke si at tannkjøttsykdom gir hjerte- og karsykdom. Man vet at bakteriene fra munnen kan lekke ut i blodbanen og man har funnet noen av de samme bakteriene i forbindelse med hjerte- og karsykdom. Men det betyr ikke at disse bakteriene har skapt problemet, sier Koldsland.

Han legger til at det har vært gjennomført noen store undersøkelser i USA, der man har forsøkt å påvise en årsakssammenheng, men ikke klart å finne det.

I noen studier har man funnet en kobling mellom de to, altså at en del som har tannkjøttsykdom også har hjerte- og karsykdom, men det kan være andre forklaringer på dette.

– For eksempel er det mange som har tannkjøttsykdom som røyker mye, som er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom.

– Man vet rett og slett ikke nok i dag til å si at det er en sammenheng mellom tannkjøttsykdom og hjerte- og karsykdom. Det er ikke så enkelt som «Puss tennene eller dø av hjerteinfarkt».

– Implantater ikke så bra som man trodde

Tannkjøttspesialisten forklarer at forskere både ved UiO og ellers stadig jobber for å gjøre forholdene bedre for pasientene, både med nye teknikker og medikamenter.

– Men det største som har skjedd de senere årene, slik jeg ser det, er en holdningsendring som betyr at man nå går for å bevare tenner så lenge som mulig.

Det har vist seg at det å trekke tenner og sette inn implantater ikke har vært så bra som man trodde før. Ingen implantater varer evig, forklarer han.

– For noen år tilbake handlet det om å få tennene ut og sett inn noe annet. Gjør du det har du mistet mulighet til å bevare tennene noen år til. Ingen ting av det vi gjør varer evig, men hvis man bevarer pasientenes tenner så lenge som mulig, utsetter man å sette inn implantater som også må erstattes etter hvert, sier Koldsland.

For pasienter med tannkjøttsykdom er dette en lang prosess, med mange besøk til tannlegen og mye tid brukt på egenbehandling i hverdagen.

– Ved tannkjøttsykdom kan man ikke gjennomføre en ukes opplegg og så si at man er ferdigbehandlet. Det krever mye egeninnsats. Og jeg er dypt imponert over mange av pasientene mine som bruker tid på dette og får det til, sier spesialisten til ABC Nyheter.

Sjekk faktaboksen for mer informasjon om tannkjøttsykdom, behandling og refusjonsordninger.

Les også: Norske tannleger anbefaler fortsatt tanntråd

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden