Frankrike i titan-strid med EU

Titandioksid brukes i alt mulig. I Tyskland prøves den ut i asfalt for å prøve å bryte ned nitrogenoksider. Titandioksid finnes også i maten din og i solkremen din.
Titandioksid brukes i alt mulig. I Tyskland prøves den ut i asfalt for å prøve å bryte ned nitrogenoksider. Titandioksid finnes også i maten din og i solkremen din. Foto: Ralph Orlowski / Reuters / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Frankrike forbyr tilsetningsstoffet titandioksid som brukes i både mat og solkrem av frykt for at det kan være kreftfremkallende. Norge er storprodusent.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

EU nøler, men vil se nærmere på saken. Norge er en stor produsent av titandioksid og sitter i tillegg på store malmforekomster av titan som fraktes ut til foredling i andre land.

I formen titandioksid (E171) er metallet svært etterspurt som blekemiddel i både mat, tannkrem, maling og solkrem.

Imidlertid, det franske mat- og miljøtilsynet ANSES vil ikke lenger gå god for at stoffet ikke er kreftfremkallende. Franske forskere mener inntak av titandioksid er en bekymring, for eksempel for barn som spiser mye godteri, der stoffet brukes for å gjøre godteriet lysere og glattere.

Den franske matgiganten Carrefour fjernet allerede i 2016 titandioksid fra sine produkter, mens M&M-produsenten Mars følger etter i år og neste år.

Forbudt i Frankrike fra 1. januar

Titan i seg selv anses som et biologisk inaktivt stoff, og brukes i både proteser og pacemakere. Den franske bekymringen knytter seg til molekylet titandioksid i form av nanopartikler, mindre enn 100 nanometer, 1/100 av en vanlig celle, som brukes som fargestoff.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«ANSES understreker at det er mangel på vitenskapelige data for å løse usikkerheten rundt tryggheten av stoffet som tilsetningsmiddel», skriver de i sin rapport til den franske regjeringen.

Titandioksidpulver er hvitt og har ettertraktede egenskaper. Det brukes for å «sminke» mat og i solkrem. Foto: yourbestdigs.com / CC 2.0
Titandioksidpulver er hvitt og har ettertraktede egenskaper. Det brukes for å «sminke» mat og i solkrem. Foto: yourbestdigs.com / CC 2.0

ANSES anbefaler at forbrukere, arbeidere og miljøet i mindre grad får stoffet i seg. 17. april tok den franske regjeringen anmodningen enda lenger. Mat som inneholder E171 blir forbudt i Frankrike fra og med 1. januar 2020, i ett år til å begynne med, i tråd med deres tolkning av «føre-var» prinsippet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ordren er signert av finansminister Bruno Le Marie og innenriksminister François de Rugy. De reagerer på at ekspertene i verken ANSES eller EUs mattrygghetsorgan EFSA har nok tilgjengelige data til å fastsette «akseptabelt daglig inntak» (ADI) av titandioksid.

Frankrike har i det siste hatt et intenst fokus på å minimere bruken av kjemikalier og tilsetningsstoffer, for eksempel vil de fase ut bruken av verdens mest brukte plantevernmiddel, Roundup (glyfosat, red.anm).

Artikkelen fortsetter under annonsen

EU uenige, men skal se på saken

EUs kommissær for helse- og mattrygghet, Vytenis Andriukaitis, er ikke enig i at E171 skal forbys.

– Akkurat nå finnes det ingen grunner til å la «føre-var» prinsippet gjelde. EFSA har evaluert fire nylige studier om stoffet som ikke endrer våre tidligere konklusjoner, sier han i et svar til et skriftlig spørsmål i EU-parlamentet.

Nanopartikler av titandioksid sett gjennom et elektronmikroskop. Foto: By C. Impellitteri / Environmental Protection Agency National Risk Management Research Laboratory
Nanopartikler av titandioksid sett gjennom et elektronmikroskop. Foto: By C. Impellitteri / Environmental Protection Agency National Risk Management Research Laboratory

Under et møte i EU-kommisjonens ekspertpanel 13. mai tok representanter fra 18 EU-land ordet og tok avstand fra Frankrikes grep. De er bekymret for at forbudet vil utfordre fri flyt av varer i unionen.

Frankrikes press har bidratt til at EFSA anbefalte ytterligere studier. En av dem skal se på kreftfaren, og er ventet å bli ferdig innen 31. juli, mens en annen som skal se på mulig fare knyttet til graviditet, blir ferdig neste år (2020).

Stridens kjerne er hovedsakelig en studie gjort av Det franske instituttet for landbruksforskning (INRA) i 2017.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ny studie

I studien ble rotter gitt 10 mg titandioksid per kilo kroppsvekt per dag, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig dose europeere får i seg.

Fire av 11 rotter utviklet etter 100 dager såkalte preneoplastiske lesjoner, som kan utvikle seg til kreftsvulster i tarmepitelet på innsiden av tarmen.

Dessuten fant forskere ut at titandioksidet ble absorbert av blodet gjennom tarmveggen, og av immuncellene i tarmen, noe som forstyrret immunresponsen og førte til små betennelser i tarmen. Titandioksidet fikk også milten til å produsere flere betennelsesskapende signalmolekyler kalt cytokiner.

Titandioksid (E171) finnes i flere matprodukter. Foto: ABC Nyheter
Titandioksid (E171) finnes i flere matprodukter. Foto: ABC Nyheter

Tidligere antok man at titandioksid absorberes i svært liten grad i tarmen, noen som tillot en maksimal dose på hele 2 250 mg per kilo kroppsvekt per dag. EFSAs ekspertpanel vedgår at i lys av nyere funn må dette tas med en stor klype salt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mattilsynet sitter rolig

Det norske Mattilsynet viser til at EFSA har vurdert rapporten fra franske ANSES og konkludert med at det ikke fremkommer ny kunnskap som gjør at konklusjonene i tidligere risikovurderinger av titandioksid må endres.

ANSES gjentar usikkerheter og datahull fra tidligere EFSA-evalueringer, og arbeidet med oppfølging av disse er allerede i gang, skriver Mattilsynet til ABC Nyheter.

– Da EFSA re-evaluerte titandioksid i 2016, konkluderte de med at det ikke var indikasjoner på at titandioksid i mat gir grunn til helserisiko for forbrukere. Når mer kunnskap foreligger, vil EFSA oppdatere sin risikovurdering og vurdere om det er behov for å sette en grense for akseptabelt daglig inntak (ADI), sier Cecilie Svenning, seniorrådgiver i seksjon for fremmedstoffer og EØS.

– Om det blir fastsatt en ADI vil EU, og Norge, fastsette grenseverdier for titandioksid i mat som sikrer at forbrukerne ikke for i seg for mye av stoffet, sier hun.