Forskere kaller eksperimentet med genredigering av babyer tåpelig og farlig

Video: En kinesisk forsker redigerte genene til to tvillingjenter. Ifølge ny studie kan genredigeringen få farlige konsekvenser for jentene.

Verdens første genredigerte mennesker, tvillingjentene Lulu og Nana, kan ha fått redigert genene på en måte som forkorter deres forventede levealder, ifølge ny forskning.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En kinesisk forsker sjokkerte verden da han i november i fjor annonserte i en video på YouTube at han og kollegene hadde redigert genene til et par tvillinger. Målet var å gjøre dem motstandsdyktige mot HIV.

– To vakre kinesiske jenter, Lulu og Nana, kom gråtende til verden like friske som enhver annen baby for noen uker siden, fortalte forskeren He Jiankui, som jobber ved Southern University of Science and Technology i Shenzhen, i videoen.

Jentenes mor skal ha blitt gravid gjennom prøverørsbehandling.

He Jiankui brukte genredigeringsteknologien som kalles CRISPR, for å endre genene i embryoene.

Forsker Jianiku He hevder selv at han følte et sterkt ansvar for å opptre riktig, og ikke bare var ute etter å være først ute med genredigering av mennesker. Men han har fått massiv kritikk etter at han delte nyheten i november i fjor. Foto: Skjermdump fra YouTube
Forsker Jianiku He hevder selv at han følte et sterkt ansvar for å opptre riktig, og ikke bare var ute etter å være først ute med genredigering av mennesker. Men han har fått massiv kritikk etter at han delte nyheten i november i fjor. Foto: Skjermdump fra YouTube

For å gjøre dem motstandsdyktige mot HIV, redigerte He et gen som kalles CCR5. Dette er et sett med genetiske instruksjoner som er viktig for hvordan immunsystemet fungerer. Samtidig er det porten som HIV bruker for å komme seg inn og infisere celler. Mutasjoner i CCR5 stenger i hovedsak denne porten, skriver BBC.

Nå viser en ny studie i tidsskriftet Nature Medicine at mennesker som naturlig har mutasjonene professor He prøvde å etterligne, har betydelig større risiko for å dø tidlig.

Det er forskere ved University of California, Berkeley, som står bak den ferske studien, der de har sett på genomet og journalene til mer enn 400.000 mennesker i Storbritannia.

Resultatene viser at de som hadde to muterte versjoner av CCR5, hadde betydelig større sjanse for å dø mellom 41- og 78-årsalder, sammenlignet med dem som hadde bare en eller ingen muterte CCR5.

Ifølge analysen kunne det å ha to muterte CCR5 knyttes til 21 prosent større sannsynlighet for å dø før fylte 78 år.

Les også: CRISPR brukt til å bremse muskelsykdom hos valper

– Ikke en mutasjon de fleste vil ønske å ha

Hva er CRISPR?

Ved genredigering med CRISPR kuttes DNA-et av et enzym kalt Cas9. Det er et spesielt RNA-molekyl (kalt sgRNA) som bestemmer hvor kuttet lages ved å binde seg til en matchende sekvens i DNA-et. Man kan derfor selv bestemme hvor DNA-et skal kuttes.

Cellen liker ikke kuttet DNA, så den iverksetter systemer for å reparere det. Ved å manipulere denne prosessen kan man ta vekk, bytte ut, eller legge til DNA i kuttsonen, for eksempel bytte ut en sykdomsgivende mutasjon med en frisk DNA-sekvens.

Kilde: Bioteknologirådet

Problemet ligger i at CCR5 har andre viktige roller i kroppen enn bare å gjøre folk utsatt for HIV, blant annet er det aktivt i hjernen og i bekjempelsen av andre infeksjoner, spesielt influensa, skriver BBC.

– I dette tilfellet er det antagelig ikke en mutasjon de fleste mennesker vil ønske å ha. Du kommer faktisk, i gjennomsnitt, dårligere ut ved å ha den, sier professor Rasmus Nielsen ved UC Berkeley, som er en av forskerne bak den ferske studien, i en pressemelding.

– Hvis man ser forbi de mange etiske spørsmålene knyttet til CRISPR-babyene, er faktum det at akkurat nå, med den kunnskapen man har i dag, er det fremdeles veldig farlig å prøve å introdusere mutasjoner uten at man vet fullt ut hva disse mutasjonene gjør, fortsetter han.

Han får støtte fra førsteforfatter av studien, Xinzhu April Wei, som understreker at ett gen kan påvirke flere forskjellige egenskaper.

– Jeg tror det er mye som er ukjent i dag om geners funksjoner. CRISPR-teknologien er altfor farlig å bruke nå til å redigere menneskers gener på en måte som gjør at endringen er arvelig (germline editing), sier hun i pressemeldingen.

Les også: CRISPR-teknologi testa på pasient for første gang

– Tåpelig å velge å mutere CCR5

Bildet viser en mikroterieplate som innholder embryoer som har blitt injisert med proteinet Cas9 som ledd av genredigering med hjelp av CRISPR-teknologien. Foto: AP Photo/Mark Schiefelbein / NTB scanpix
Bildet viser en mikroterieplate som innholder embryoer som har blitt injisert med proteinet Cas9 som ledd av genredigering med hjelp av CRISPR-teknologien. Foto: AP Photo/Mark Schiefelbein / NTB scanpix

Hvilken betydning dette vil ha for de genredigerte tvilllingjentene Lulu og Nana, er foreløpig uvisst.

Det er ikke slik at alle som hadde disse mutasjonene, døde unge, men risikoen for at det skulle skje var betydelig høyere, ifølge studien.

Forventet levealder avhenger av en kompleks kombinasjon av DNAet du er født med og verden du lever i, forklarer professor Robin Lovell-Badge, fra Francis Crick Institute, til BBC.

Og for å komplisere ting ytterligere, har professor He mutert CCR5 på en måte som lignet, men ikke er identisk med den som forekommer hos mennesker som naturlig er motstandsdyktige mot HIV.

– Studien viser igjen at det var tåpelig av He Jiankui å velge å mutere CCR5, sier Lovell-Badge til BBC.

Har prøvd å løse et problem som ikke måtte løses

Da He Jiankui slapp nyheten om at de første genredigerte menneskene var født, var en historisk, vitenskapelig og etisk grense krysset. Og reaksjonene lot ikke vente på seg.

Sju par der far var hivpositiv far og mor hivnegativ, skal ifølge forskeren ha deltatt frivillig i den kliniske studien hans.

Mye av kritikken mot He går på at verden allerede har gode, trygge medisiner som hindrer HIV-smitte. Kritikerne mener han har forsøkt å løse et problem som ikke måtte løses, ved hjelp av lite utprøvd teknologi.

Kinesiske myndigheter konkluderte med at professor He brøt loven «i jakten på rikdom og berømmelse» , og reagerte med å sette en stopper for praksisen.

Her hjemme reagerte blant andre direktør i Bioteknologirådet, Ole Johan Borge, som mente at jaget etter å være først ute hadde gått foran barnas beste.

– Hvis det blir åpnet for dette en gang, så vil det være naturlig å starte med det som vil hindre utvikling av alvorlig sykdom for de som kan være disponerte for det. I dette tilfellet her, er reseptoren som er fjernet på grensen til å være en forbedringsegenskap. Det finnes andre måter å unngå HIV på enn å endre på arvestoffet vårt. De fleste er enige om at en ikke bør endre på genene for å forbedre egenskapene våre, uttalte han til Framtida.no.

Les også: Kina stanser baby-genredigering

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden