Hvordan selfie-fremkalt dysmorfofobi får folk til å ty til kirurgi

Folk pleide å kalle Anika for Snap-dronningen. Da hun var mellom 19 og 21 år var hun «besatt av Snapchat, til et punkt hvor jeg hadde 4000 tilhengere». På høyden av det hun nå ser på som sin «tragiske» periode – det er et år siden hun hoppet av karusellen på bildedelings-appen – tok hun 25 selfier om dagen.

Hun likte følelsen av å ha en plattform, sier hun, hvor en gjennomsnittlig selfie fikk rundt 300 reaksjoner.

– Det var liksom sånn: «Å, jeg er så populær – jeg må vise ansiktet mitt».

Men filtrene var også en del av det som appellerte. Hun hadde lenge vært usikker på utseende sitt, særlig en liten kul hun hadde på nesen. Snapchats morsomme effekter, som lar deg pynte bildet ditt med hundeører, blomsterkroner og lignende, slettet også kulen helt.

– Jeg tenkte: «Jeg kunne ønske jeg så ut sånn som jeg gjør med dette filteret som gjør nesen min slankere».

Les også: – Selfien gir ikke et riktig bilde av deg

– Må se ut som selfiene mine

I den virkelige verden begynte hun etter hvert å velge sitteplass for å unngå å bli sett i profil. Hun innser at dette var irrasjonelt.

– Jo, det var irrasjonelt, men sånn var det.

– Jeg opplever at vi lever i en verden hvor mange mennesker ses på som perfekte, og så prøver vi andre å holde tritt.

Noen ganger foreslo følgerne hennes å møtes personlig.

– Da var det sånn: «Jeg må se ut som min selfiene mine».

Det var på den tiden, på høyden av Snapchat-besettelsen hennes, at Anika begynte å kontakte kosmetiske leger på Instagram.

Fra kjendisbilder til bilder av seg selv

Fenomenet at folk ber om inngrep som ligner på deres digitale selv, er blitt omtalt som «Snapchat dysmorphia» – noen ganger humoristisk, andre ganger som et dommedagstegn. Begrepet kommer fra den kosmetiske legen Tijion Esho, grunnlegger av Esho-klinikkene i London og Newcastle. Han la merke til at pasienter tidligere tok med bilder av kjendiser med deres ideelle nese eller kjeve, mens de etter hvert viste frem på bilder av seg selv.

Snapchats nye «utvidet virkelighet»-filtre forstørrer øynene og glatter ut huden. Foto: Elle Hunt / The Guardian

– Noen brukte sine egne redigerte selfier kun som referanse, mens andre kunne si: «Jeg vil se akkurat sånn ut», med de store øynene og «pixel-perfect»-hud, sier Esho.

– Det er en urealistisk, uoppnåelig greie.

Les også: Instagram og Snapchat er verst for den mentale helsa

Tvangsmessig opptatt av «feil» på eget utseende

En ny rapport i det amerikanske medisinske tidsskriftet JAMA Facial Plastic Surgery fremsatte tanken om at filtrerte bilder «som hvisker ut linjen mellom virkelighet og fantasi» kan utløse dysmorfofobi (BDD), en mental lidelse hvor pasienten blir tvangsmessig opptatt av det de oppfatter som feil på eget utseende.

På samme måte som Esho, bruker doktor Wassim Taktouk ikke-kirurgiske, ikke-permanente «injeksjonsstoffer» som Botox og fillers for å forstørre lepper eller glatte ut en klumpete nese. Han husker en klient som kom til hans kremfargede Kensington-klinikk, opprørt etter at en date via en app hadde gått rett vest.

– Da hun hadde møtt mannen, hadde han oppført seg ganske lite flatterende, og sagt: «Du ser ikke noe ut som bildet ditt».

Kvinnen viste Taktouk det filtrerte bildet på profilen hennes og sa: «Jeg vil se slik ut.»

Det var feilfritt, sier han «uten noen av merkene til et normalt menneskelig ansikt». Han fortalte henne at han ikke kunne hjelpe.

– Hvis det er bildet du skal vise av deg selv, er du dømt til å møte skuffelse.

De fleste selfies deles aldri med noen

Hvorfor tar vi så mange bilder av oss selv? En studie fra 2017 om «Selfitis», som tvangsmessig trang til selfie-eksponering gjerne blir kalt, fant en rekke årsaker til adferden. Årsakene varierte fra det å søke sosial status, til å kvitte seg med depressive tanker, samt det å fange et minneverdig øyeblikk.

En annen studie foreslo at selfiene tas av «private og indre årsaker», da flertallet av dem aldri deles med noen eller legges ut på nettet i det hele tatt – terrabytes av bilder som aldri blir sett av andre enn de som tar dem.

Gjennom alt fra dating til jobbsøking leves så mye av livet på nettet i dag, at oppdaterte kvalitetsbilder av deg selv også er en nødvendighet. Det er ikke rart at Facetune (Apples mest populære betalingsapp i 2017) og gratisoppdateringen Facetune2 har mer enn 55 millioner brukere seg imellom.

Stav Tishler fra Lightricks, firmaet bak appene, sier at tilgjengeliggjøringen av fotoredigering har utfordret «illusjonen om at det finnes en perfekt kropp ... og demokratisert arenaen, så det blir likt for alle».

– Alle vet at alle bruker det, fra supermodeller, til dama i gata.

– Urealistisk forventning til hva som er normalt

Satser på charter-kirurgi

LES SAKEN

Men en studie fra 2017 i tidsskriftet Cognitive Research: Principles and Implications fant ut at folk bare gjenkjente manipulerte bilder 60-65 prosent av tiden. Esho sier at mengden av airbrushing på sosiale medier betyr at det kan skape «urealistiske forventninger til hva som er normalt» og senke selvtilliten til de som ikke bruker disse verktøyene.

– Det er en ond sirkel.

Da American Academy of Facial Plastic og Reconstructive Surgery gjorde en undersøkelse blant sine medlemmer i 2017, sa 55 prosent av kirurgene at pasientens motivasjon bunnet i et ønske om å se bedre ut på selfier. I 2016 var tallet kun 13 prosent.Unge helt ned i 12-årsalderen vil endre på utseendet sitt Satser på charter-kirurgi

Selv filterne fra Snapchat og Instagram puffer opp leppene dine, slette porene dine og løfter opp kinnene dine, i tillegg til å legge til kaninører eller diverse morsomme effekter på bildene. (Snapchat nektet å gi en offisiell uttalelse på henvendelsen vår.)

– Det første filtrene gjør er å gi deg vakker hud, sier Taktouk.

– Dine nasolabiale linjer (smilerynker), fra nese til munn, forsvinner – men det er ikke et menneskelig ansikt. Ingen mangler disse. Du kan se dem hos spebarn.

Klienter ber fortsatt om å få fjernet disse, samt tåresporet ned fra øynenes indre hjørne.

– Så har du folk som ønsker større øyne … det lar seg bare ikke gjøre.

Mer enn sminke, mindre enn kirurgi

Unge helt ned i 12-årsalderen vil endre på utseendet sitt

LES SAKEN

Selfie-trenden gjenspeiles også i etterspørselen etter større lepper og strammere kjevebaner. Slike såkalte «tweakments» – større forandringer enn det sminke gir, men mindre enn kirurgi – har eksplodert de siste årene takket være deres relativt sett lave kostnader og enkle utførelse.

En ikke-kirurgisk nesebehandling som gjøres ved hjelp av fillers kan koste noen få tusen kroner og gi øyeblikkelig effekt sammenlignet med den langsomme, smertefulle rekonvalesen etter rhinoplastisk kirurgi. Marla (29) fra New York fikk sin «perfekte nese» i fjor mens hun var på lunsjpause.

– Jeg gikk tilbake til jobb og følte meg så mye mer fresh og selvsikker. Det var som om jeg til og med skrev e-postene mine bedre.

Bilder fra appen Facetune2, som viser hvordan den kan endre noens utseende. Foto: Facetune

Som Anika, hadde hun alltid vært plaget av kulen på nesen sin og fjernet den kategorisk fra alle selfiene sine. Imidlertid begynte hun å utforske reelle alternativer først etter et smertefullt samlivsbrudd. En liste over fordeler og ulemper viste at de potensielle farene, blant dem foreldrenes fordømmelse og «ansiktsnekrose» («Det forekommer veldig sjelden, men det er definitivt en greie»), ikke veide tyngre enn fordelene ved å få «nesen jeg hele tiden lager på Facetune».

Drives frem av kjendiser

Fillers sammenfatter alt fra kollagen og hyaluronsyre som brytes ned i løpet av måneder, til de permanente, men risikofylte polymetylmetakrylat-perlene. Metodens utbredelse har spredd seg via kjendisanbefalinger, for eksempel Kardashian-gjengen. Fjerningen og den påfølgende returen av Kylie Jenners lipfillers har blitt fulgt med særlig interesse. Noen leger prøver å tjene på trenden ved å markedsføre «Kylie-pakker» for nese, kjeve og lepper, sier Taktouk med avsky. For ti år siden var pasientene hans dypt opptatt av konfidensialitet.

– Nå er det: «Har du noe imot at jeg legger det på Insta-story?» Det er ikke tabu lenger.

Han har sett annonser for lepper til 1700 kroner og nese for 2000-3000 kroner.

– Og det er blant de vanskeligste prosedyrene vi gjør.

– Det er ville tilstander

Fillers kan være mindre inngripende enn kirurgi, men de er ikke uten risiko. Farene spenner seg fra ujevne resultater og infeksjon, til vaskulære blokkeringer, til og med blindhet.

Save Face, Storbritannias største register over akkrediterte utøvere av ikke-kirurgiske behandlinger, sier at nesten 1000 klager ble levert i år frem til oktober. Likevel er markedet utsatt for lite regulering og har ingen minimumsalder.

– Vi har bedre beskyttelse av boligen vår enn vi har fått i stand for våre barns ansikter, sier Esho, som har jobbet for et strengere regelverk.

– Det er ville tilstander.

Selv Marla – som dokumenterte sin oppfølgingsnesebehandling i en kortfilm for Vice og gjør promo-arbeid for kosmetiske kirurger – sier at hun ikke vil oppfordre en ung jente til å gjøre som hun gjorde.

– Jeg vet at jeg elsker meg selv. Derfor lar jeg meg få små «tweaks», men om en ung jente fortalte meg at hun ikke elsket seg selv slik hun var, ville det virkelig gjøre meg ille til mote.

16-åringer vil ha forebyggende Botox

Taktouk nekter å behandle pasienter som er yngre enn tidlig i 20-årene, men han sier at han har blitt kontaktet av 16- og 17-åringer, noen ganger for «forebyggende Botox». Slike henvendelser kommer alltid via Instagram, hvor 60 prosent av brukerne er mellom 18 og 24 år. Plattformen har blitt et marked for kosmetiske prosedyrer, hvor leger viser deres før-og-etter-bilder.

Prosessen er så enkel som «klikk-klikk-klikk, se på 10 jobber han har gjort i løpet av et minutt, wow, la oss kontakte ham», sier Anika. Da hun var 20 år, dukket hun opp på Taktouks klinikk med bilder av en nese han hadde fikset og en video av seg selv med et Snapchat-filter.

– Du vet det som gjør at ansiktet ditt ser litt ut som et romvesen? Jeg bare: «Dette ser flott ut – nesen min ser så mye mindre ut». Og Dr Taktouk bare: «Det vil ikke bli sånn med fillers». Han sa jeg måtte komme tilbake med moren min, ler hun.

I stedet brukte Anika et år på å vurdere sin beslutning. Hun veide fordelene med fillers opp mot kirurgisk rhinoplastikk.

– Jeg gikk faktisk gjennom en fase hvor jeg tenkte: «Nei, jeg burde heller prøve å elske meg selv slik jeg er».

Og hvordan gikk det?

– Jeg tok ikke plastisk operasjon, sier hun tørt.

– Det var så langt jeg kom, antar jeg.

– Ny nese hjalp meg å bli lykkelig fra innsiden

Da hun kom tilbake til Taktouks klinikk som 21 åring, hadde hun «kommet ned på jorden igjen». Han injiserte filler i nesetippen, og jevnet ut linja. Hun elsket det umiddelbart.

– Jeg føler at jeg kun trengte det for å forandre meg på innsiden, så jeg kunne slutte å lete etter perfeksjon.

Når fillerne til slutt er brutt ned igjen etter omtrent et år, vil hun gjenta prosedyren.

– Det vakreste er når noen er lykkelige fra innsiden, sier hun og mener at «uansett hvor ironisk det må høres ut», så hjalp den nye nesa henne med å oppnå nettopp det.

Sigrid (20) om plastikkirurgene: – Jeg håper de har lært av det

LES SAKEN

­– Jeg lengter ikke etter å få fikset noe annet.

Det var et øyeblikk hvor hun beundret sin nye profil like etter prosedyren, og lurte på om leppene hennes også trengte å fylles opp litt. De var en av hennes mest fremtredende funksjoner. Hun hadde blitt kalt Fish Lips på skolen. Taktouk sa at hun skulle slutte å tulle.

– Når du sitter i det setet, er det ganske fristende, sier hun.

– Litt sånn: «Hva annet kan jeg gjøre?»

Viser ikke virkeligheten

Det er en åpenbar fare ved å prøve å måle seg med bilder når de er så langt fra virkeligheten.

Selv ufiltrerte selfier er speilvendt, frontkameraene lager forskjellige resultater fra hovedkamera, og det er til og med store forskjeller mellom telefonmodellene. Til og med avstanden vi tar selfier fra har stor effekt. En studie fra 2018 fant at selfier tatt med en avstand på 30 cm i stedet for 1,5 m øker oppfattet nesestørrelse med rundt 30 prosent. Og det er uten å regne med de forvrengende effektene av belysning, eller sminke, til og med.

Dette skaper spørsmålet: Hva er det du prøver å rette opp, er det bildet eller virkeligheten?

Det øverste portrettet er tatt fra 30 cm avstand, det nederste er tatt 1,5 meter unna. Foto: Linda Nylind / The Guardian

Anna på 40 år fra Malvern, en annen av Taktouks pasienter, innrømmer at hun ved en anledning ble en smule besatt av smilerynkene sine.

– Bildene forverrer det, slik at det ser dårligere ut, da kan et filter få deg til å se utrolig bra ut. Du blir usikker på hvordan du egentlig ser ut.

Helt siden hun var ung har hun slitt med forskjellen mellom hvordan hun ser seg selv i speilet og hvordan andre ser henne. En gang lastet hun ned en app som hevdet «å vise deg hvordan du virkelig ser ut».

– Det pleide å skremme meg, og få meg til å føle meg helt forferdelig. Men dette er temaer du egentlig ikke kan ta opp, fordi du høres så selvopptatt og sårbar ut.

Hun er mer selvsikker nå, som hun tilskriver både alder og sporadisk økning i selvtillit gjennom bruk av Botox eller filler.

– Jeg er ganske realistisk nå, mens jeg i tidligere tider drev meg selv til vanvidd.

Psykisk helsesjekk før Botox-injeksjoner

For Taktouk gjør henvisninger fra sosiale medier det vanskeligere å beskytte pasientens psykiske helse. Hans bakgrunn som lege hjelper ham å få øye på faresignalene, som for eksempel å snakke ned andre leger, å insistere på feil som ikke er der, og inngående kunnskap om behandlingen.

– Jeg har fått inn noen som tegnet linjene på ansiktet sitt selv, men jeg er sikker på at noen tilfeller har sneket seg forbi uoppdaget hos meg også.

Og selv om Taktouk skulle nekte å behandle noen, er sjansen stor for at andre vil gjøre det.

I løpet av helgen ble det rapportert at apotekkjeden Superdrug (som begynte å tilby Botox i fjor) vil introdusere psykisk helsesjekk for personer som ønsker Botox, etter kritikk fra NHS for ikke å gjennomføre «medisinsk ansvarlige» sjekker.

Les også: Barn deler nakenbilder

– Kan tenke på utseendet ditt en time om dagen før det blir en lidelse

Taktouk sier at det er behov for langt mer bransjebasert regulering, før appene blir enda mer transformative og det skjer en tabloid tragedie.

Han peker på en app ved navn Retouch Me, som legger på six-pack på badedraktbilder.

– Jeg så det og tenkte at dette blir den neste bølgen som kommer inn: «Gjør meg slik.»

Faktisk sammenfaller det å ønske unødvendige og urealistiske kosmetiske prosedyrer med en BDD-diagnose, som finnes hos rundt to prosent av befolkningen (og er like vanlig hos menn som hos kvinner). Dr. Neelam Vashi, medforfatter av den amerikanske artikkelen som knyttet BDD til selfie-dysmorfofobi, sier videre studier er nødvendig for å avgjøre om intensiv selfie-kultur kan utløse BDD. Likevel ligner fenomenet en av de fire diagnose-kriteriene: tvangsmessig speiltitting, og annen repetitiv oppførsel og repetitive tankemønstre.

Hun har over ti milliarder visninger i sosiale medier

LES SAKEN

Lidelsen har en tendens til å dukke opp i ungdomsårene, selv om personer med tilstanden kanskje ikke søker hjelp før ti år senere. Professor David Veale, psykiatrikonsulent på Maudsley sykehus i Sør-London, sier at den generelle regelen er at du kan «tenke på utseendet ditt en time om dagen før det blir en lidelse», men for å bli en diagnose må den ledsages av betydelig lidelse eller manglende evne til å fungere normalt. Folk med BDD tar selfies fordi de er overbevist om «at de er stygge».

Selfie-misbruker prøvde å ta sitt eget liv

I 2014 ble 19-åringen Danny Bowman fra Northumberland kjent som «Storbritannias første selfie-misbruker» etter å ha blitt intervjuet om sin BDD. Hans problemer begynte fire år tidligere, da han ble avvist av et modellbyrå samtidig som han ble mobbet på sin nye skole og på Facebook.

– For meg var det bekreftelse på at jeg så stygg ut.

Bowman brukte snart timer foran speilet, smurte seg inn i kvisekrem ​​og fuktighetskrem og overvåket det hele gjennon en jevn strøm av selfier for å dokumentere forbedring i sanntid.

Etter tre måneder droppet han ut av skolen, og selfie-kjøret eskalerte til hundrevis av bilder om dagen.

– Jeg prøvde å se en gradvis forbedring, og å ta det ene bildet jeg var fornøyd med. Jeg prøvde bare å få den lindringen, og jeg kunne ikke få den. Det var ikke noe perfekt bilde. Det finnes ikke et perfekt bilde.

Etter å ha holdt seg hjemme i seks måneder, oppslukt av sine daglige ritualer, prøvde han å ta sitt eget liv.

– Mange sier at det å se seg selv i speilet får dem til å føle seg usikre, men forestill deg å skanne gjennom 200 bilder om dagen. Jeg var rett og slett utslitt. Jeg følte at det ikke var noen vei ut.

Les også: Hvem fikk ungdom til å føle seg verst i 2018?

– Så vanlig at folk ikke ser at det er unormalt

Moren hans, som er utdannet psykisk helsepersonell, fant ham i tide og han ble diagnostisert med BDD. En del av den 12 uker lange behandlingen hans innebar å begrense tilgangen til telefon.

I dag er Bowman 24 år, studerer ved University of York og holder foredrag om problemstillinger knyttet til mental helse og positivt kroppsbilde.

Han bekymrer seg for Instagrams innflytelse på venner, som han ser «legger ut fotografier av seg selv annenhver dag med Facetuning og justerer seg selv bort fra utseendet de har i virkeligheten. Det var det samme med meg, bare i større skala». De reagerer defensivt om han konfronterer dem, sier han.

– Det har blitt en så vanlig greie at folk ikke ser at det de gjør er unormalt.

I dag tar han tar sjelden selfier.

– Jeg føler bare ikke behovet for å gjøre det.

Oversatt av Inge Kvivik/ ABC Nyheter /Pressworks © Guardian News & Media Limited