Meny

– Vedvarende utmattelse er et folkehelseproblem

IKKE SOM Å VÆRE SLITEN: Alle kan bli slitne av å jobbe for mye og gjøre anstrengende ting. Men de som har vedvarende utmattelse kan bli utslitt av en hyggelig lunsj eller en lang telefonsamtale. Illustrasjonsfoto: fizkes / Shutterstock / NTB scanpix
Psykolog Torkil Berge etterlyser mer oppmerksomhet rundt fatigue som et folkehelseproblem. Les hans råd for å leve best mulig med vedvarende utmattelse.

ABC Nyheter skrev forrige uke at opptil syv av ti rammes av utmattelse etter hjerneslag. Dette er en viktig årsak til uførhet, særlig blant yngre slagrammede.

Men vedvarende utmattelse er også et vanlig symptom ved blant annet kreft, revmatisk sykdom, nevrologisk sykdom, diabetes, hjerte- og karsykdom, lungesykdom, mage-tarmsykdom og kronisk utmattelsessyndrom/ME.

– Utmattelse er et problem som er knyttet til de fleste typer sykdommer, sier spesialist i klinisk psykologi Torkil Berge til ABC Nyheter.

Han jobber som forsknings- og fagutviklingsleder og sjefpsykolog ved Distriktspsykiatrisk senter Vinderen, Diakonhjemmet sykehus i Oslo og er leder av Norsk Forening for Kognitiv Terapi.

– Jeg tror det er viktig å få mer oppmerksomhet rundt fatigue som et folkehelseproblem, fortsetter Berge.

– Veldig mange sliter med utmattelse

– Vedvarende utmattelse er noe annet enn å være sliten, understreker Torkil Berge som er psykolog og spesialist i klinisk psykologi. Foto: Aschehoug

Det er vanskelig å si hvor mange som har disse plagene. Når det gjelder leddgikt er det i studier funnet mellom 40 og 80 prosent forekomst av vedvarende utmattelse. Også blant kreftpasienter og kreftoverlevere er slike plager svært vanlige. Og ved ME er vedvarende utmattelse hovedkriteriet når diagnosen stilles.

– Når du tenker på hvor stor del av befolkningen som har en eller annen sykdom, så sier det seg selv at det nok er veldig høye tall som sliter med utmattelse. Etter 50 år har over halvparten av oss en kronisk sykdom, sier Berge og fortsetter:

– Store grupper av befolkningen blir rammet av utmattelse i større eller mindre grad. Det er derfor jeg kaller det et folkehelseproblem.

Les også: Fatigue etter hjerneslag er et vanlig problem

Mye mer alvorlig enn å være sliten

Psykologen mener det er viktig, men kan være vanskelig å forklare for folk at vedvarende utmattelse er noe annet enn det å være sliten.

– Hvem i dagens samfunn er ikke slitne? I undersøkelser om hvor ofte folk er slitne, svarer mange at de er slitne hele tiden. Noen kaller dette for tretthetens tid, fordi vi lever i et prestasjonssamfunn, der både ytre og indre krav er høye. Men vedvarende utmattelse er noe annet enn å være sliten, sier han.

Når man er sliten så vil det å hvile, koble av eller sove ha en god effekt. Utmattelse er mye mer alvorlig og hvile hjelper ikke på samme måte.

– Når man har denne typen utmattelse, kan man våkne om morgenen og være utslitt.

Og mens andre blir slitne av å jobbe for mye og gjøre anstrengende ting, som å løse en vanskelig jobboppgave, arrangere konfirmasjon eller andre store oppgaver, kan folk med utmattelse bli utslitt av en hyggelig lunsj eller en lang telefonsamtale, forklarer han.

Smerter og utmattelse hemmer folk mest

Om man spør pasienter med ulike sykdommer som gir mange ulike og plagsomme symptomer, hva som hemmer dem mest, så er det to ting som «konkurrerer», ifølge Berge.

– Det ene er smerter og det andre er utmattelse. Ofte er det dette som gjør det vanskelig å være i jobb, fungere så godt som man kan og være den partneren, forelderen eller vennen man ønsker å være, sier han.

Det som både er interessant og trist, ifølge psykologen, er at utmattelsen ikke ser ut til å være direkte knyttet til sykdomsaktiviteten.

– Ved for eksempel revmatisme, så vet man at betennelsene som kjennetegner disse sykdommene, gjør en sliten. Men en undersøkelse ved Diakonhjemmet, med pasienter med revmatisk inflammatorisk sykdom, sa 28 prosent av deltagerne som var i det som heter remisjon, altså perioder uten betennelse, at de var betydelig utmattet.

– Det samme har du med kreft. Mange som blir friske av kreftsykdommen, har et problem med utmattelse mange år etter.

Også slagrammede har utmattelse som rammer livskvaliteten lenge etter hjerneslaget. Hilde Magelssen (48) fortalte nylig til ABC Nyheter hvordan utmattelse er et alvorlig problem og årsaken til at hun nå er ufør, snart fire år etter at hun ble rammet av hjerneslag.

– Utmattelse er et helt åpenbart problem, og man har heldigvis i større grad begynt å ta det inn som et resultatmål i medisinen. Behandlingen skal ikke bare hjelpe på for eksempel betennelse hos revmatikere, men også på utmattelsen, sier Berge.

– Mange ulike faktorer spiller inn

Det er ingen som ennå har klart å slå fast helt sikkert hva som gjør at så mange sliter med utmattelse i forbindelse med ulike sykdommer.

– Man er fremdeles usikre på årsakene bak vedvarende utmattelse. En revmatolog som skrev om dette, kalte det en gåte.

– Det som kan være lurt er at man ikke tenker at det er én forklaring, men heller mange ulike faktorer som spiller inn, sier psykologen.

Han forklarer at den rådende forklaringsmodellen, den biopsykososiale-modellen, inkluderer både fysiske, sosiale og psykologiske forhold.

– Det vi tenker da er at vi har kroppslige faktorer som får stor betydning, som smerter, betennelse, skader og lignende. Men også sosiale forhold har stor betydning, som hvem du er sammen med og hvordan dialogen med Nav og helsevesenet er. I tillegg har psykologiske forhold, som følelser, tanker og holdninger til deg selv og til sykdommen, mye å si, sier Berge.

Viktig å forebygge depresjon

Psykologen mener det er viktig å tenke på denne måten, fordi det gjerne er litt begrenset hvor mye man kan påvirke kroppen, utover å følge opp råd fra helsepersonell så godt man kan. Men hvis man inkluderer sosiale og psykologiske faktorer, er det større rom for å finne tiltak som hjelper.

– Der er lett å bli psyket ut i en slik situasjon, men man kan få det bedre ved å påvirke egne holdninger og legge til rette i hverdagen.

– Du kan ikke tenke deg helt frisk, men du kan tenke sterk og verdig. Måten du tenker på deg selv har stor betydning.

Ikke minst når det gjelder å forebygge depresjon er tankene viktig, forklarer han.

– Hvis man er syk og går inn i en depresjon blir alt verre. Det er dessverre mange som blir deprimert i forbindelse med sykdom. Når du har sykdom og utmattelse er det bra å ha en strategi for å unngå å miste håpet.

– Hyggelige ting kan være energityver

Berge er forfatter av flere bøker om hvordan man kan leve godt med sykdom og utmattelse, blant annet «Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag», som han har skrevet sammen med Elin Fjerstad og Lars Dehli.

– Det er uforutsigbart hva som gjør en mest sliten. For eksempel kan et familieselskap som mange setter pris på, kreve veldig mye. Det hadde vært enklere hvis man ble mest sliten av de sure pliktene man ikke gledet seg til.

– Energityver kan være positive og hyggelige sosiale ting eller dagligdagse gjøremål. En handletur kan være ekstremt utmattende.

Basert på boken har de utviklet et selvhjelpsopplegg for folk som sliter med utmattelse, som er åpent og tilgjengelig for alle på nett.

– Det er en konkret beskrivelse av hvordan man kan gå frem for å leve best mulig med utmattelse, sier Berge.

Selvhjelp i samarbeid med fastlegen

Opplegget for veiledet selvhjelp som ligger åpent og tilgjengelig for alle på nett, baserer seg på kognitiv atferdsterapi, som er en dokumentert tilnærming til kroppslig og mental utmattelse ved sykdom.

Opplegget har fire bolker, der den første dreier seg om hvordan å forstå hva utmattelse er og hvordan det skiller seg fra vanlig slitenhet som folk flest opplever.

– Her står det litt om årsaker til utmattelse og hva som holder den ved like. Uansett hva som er bakgrunnen for utmattelsen, synes det å være mange fellestrekk, forklarer psykologen.

Bolk nummer to handler om å kartlegge aktiviteter og så prøve å legge om hverdagen tilpasset det nye energinivået.

– De som har utmattelse, har ikke lenger krefter til å gjøre alt de gjorde før. Målet er å lage en plan så man ikke får berg og dal-bane, men heller kan utnytte den energien man har på best mulig måte.

Tredje bolk tar for seg mentale strategier.

– Det er veldig viktig å være bevisst på hvordan man tenker. Mange har kvernetanker, og grubling og bekymring er en stor energityv.

Opplegget skal gjennomføres i løpet av cirka ni timer.

– Samarbeid med helsepersonell er viktig. Det er fint å ha noen å rapportere inn til, for eksempel fastlegen. Det gjør det lettere å gjennomføre opplegget, sier Berge og legger til at opplegget er undervist til over flere hundre fastleger.

Se faktaboksen for mer utfyllende beskrivelse av opplegget.

Berges tips til dem som sliter med vedvarende utmattelse:

  • Sett ord på problemet og del det med folk rundt deg. Åpenhet er viktig.

– For mange blir utmattelse et personlig problem som er knyttet til nederlag, det å miste noe ved seg selv. Utmattelse kan være noe som angriper identitetsfølelsen på en sterk måte.

– Når vi har folk på kurs, er det mange som sier at det å høre andre forteller at de har det samme problemet, betyr mye.

  • Søk kunnskap om vedvarende utmattelse, fatigue. Kunnskap er viktig.
  • Vit at det finnes tiltak som hjelper.
  • Få en støttespiller i nettverket ditt. Det kan for eksempel være partner, familie, en venn eller venninne.
  • Ta problemet med utmattelse opp med helsepersonell.

– Det viser seg at mange har utmattelse, men tenker at de ikke kan snakke med legen om det. Det kan være lurt å snakke om utmattelse som et problem i seg selv, råder Berge.

  • Prøv å kartlegge din egen utmattelse. Undersøk energityvene og energigiverne.

– Vær en vennlig og faktaorientert «journalist» som legger merke til hvordan ulike ting påvirker energinivået i løpet av en ukes tid. Få samlet inn data og se etter sammenhenger. Det gjør det lettere å se hvordan man kan påvirke for å gjøre hverdagen best mulig. Hvordan kan man sette sammen hverdagen på en måte som gjør at man har krefter til å gjøre det som er viktig og verdifullt?

  • Vær oppmerksom hva du sier til deg selv når utmattelsen er sterk.

– Det er lett å få negative tanker og følelser. Legg merke til den indre dialogen. Den kan være energitappende. Man er i en situasjon der man trenger støtte fra seg selv, heller enn kritikk eller pessimisme. Som idrettsfolk jobber med mentale strategier, må man være den beste mulige støtte for seg selv. For dette er alvor.

  • Vær spesielt oppmerksom på kvernetanker, altså bekymring og grubling som kommer om og om igjen.

– Slike tanker kan gå utover søvnen og bidra til mye energitap. Man blir sliten av å tenke på ting man ikke finner ut av, og kreativiteten og evnen til problemløsning svekkes.

Han anbefaler at man heller husker på temaene og går inn på i dem senere, eller velger å snakke med noen man stoler på.

– Ikke gjør det når du er sliten og i ubalanse, men når du har mer energi. Legg tankene til side til du kan gå ordentlig inn i dem. Velg tid og sted selv for når du vil vie tankene oppmerksomhet.

Men det virker mot sin hensikt å prøve å presse tankene helt vekk, forklarer psykologen:

– Da blir tankene bare sterkere. La dem bare være der de er og engasjer deg i et gjøremål, til de svinner av seg selv, råder han.

Psykologen understreker at påtrengende tanker som begynner å kverne når man er sliten og har smerter, er veldig uheldig.

– Man får svekket motstandskraft. Dersom man heller tar styringen på når man skal tenke på temaene, har det vist seg å være knyttet til bedre mestring av sykdommen, sier psykolog Torkil Berge til ABC Nyheter.

Helse og livsstil
Populært