Spiser du for mye proteiner? Enkelte kilder er ikke like sunne som du tror

<p>Diettrender, økt fokus på fitness har drevet markedet for proteinrik mat og tilskudd. Illustrasjonsfoto: COLOURBOX</p>
Diettrender, økt fokus på fitness har drevet markedet for proteinrik mat og tilskudd. Illustrasjonsfoto: COLOURBOX

I årevis har vi blitt fortalt at en diett bestående av rødt kjøtt, kosttilskudd og proteinshakes kan ha store helsefordeler. Om det bare var så enkelt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De siste to tiårene har fordelene knyttet til kosthold med høyt proteininnhold blitt markedsført tungt, med en stadig voksende industri av slankekost fitness og kosttilskudd som avsender. Firmaene bak har tjent seg rike.

Den delen av bransjen som baserer seg på kosttilskudd basert på hveteprotein var alene verdt 9,2 milliarder pund, nesten hundre milliarder kroner etter dagens kurs, i 2015. Samtidig har forskning gang på gang vist at dette kan være skadelig for helsen vår.

University of Eastern Finland publiserte nylig en studie som ga ytterligere bevis for at proteinfokuset er skadelig. Over en periode 22 år fulgte forskerne 2400 middelaldrende menn, og funnene viste at en diett med høyt proteininnhold økte faren for hjerteproblemer med 49 prosent.

Andre store langtidsstudier har vist at de som inntar store mengder protein, spesielt i form av rødt og prosessert kjøtt, har større sjanser for å bli sykelig overvektige, utvikle diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer eller tykktarmkreft.

– Mål om at folk skal spise mer kjøtt

Hvorfor har vi da blitt overtalt til å spise mer og mer protein? Thomas Sanders er professor i ernæring og kosthold hos King´s College London. Han forteller at ideen om at kostholdet vårt trengte mer protein først ble lansert på sekstitallet, av en professor ved Massachusetts Institute of Technology ved navn Nevin Scrimshaw.

Han hevdet at protein fra plantebaserte kilder manglet essensielle aminosyrer, og at man derfor burde spise mer dyreprotein.

– Mye av denne forskningen var støttet av kjøttbransjen i USA, som hadde som mål å få folk til å spise mer kjøtt, sier Sanders.

– Men senere forskning viste at et plantebasert kosthold kunne gi deg aminosyrene du trenger, og innen 1972 hadde teorien til Scrimshaw blitt tilbakevist. I nyere tid har teorien blitt hentet fram igjen av helsekostindustrien, kostholdindustrien og enkelte lobbyister for landbruk.

En av drivkreftene bak det økte inntaket av protein har vært helsestudio-kulturen skjøt fart på slutten av nittitallet, med det påfølgende fokuset på å øke muskelmasse. Forskere tror imidlertid at det er en myte at man trenger ekstra protein i kostholdet for å bygge muskler.

– Det finnes undersøkelser som viser at det å gi folk ekstra protein faktisk ikke øker muskelmassen deres, sier Sanders.

– Det som bygger muskler er trening og tunge løft, og kroppen har måter å spare på proteinlageret for å gjøre nettopp det. Dersom du spiser mer protein, vil kroppen bare bryte det ned til ammoniakk og skille det ut.

Les også: Avliver myter om kosthold og kreft

Hjerte- og karsykdommer

Sammenlignet med andre pattedyr har mennesker faktisk tilpasset seg et relativt lavt proteininntak. Protein står for kun ti prosent av det daglige kaloriinntaket kroppen krever. Dette tilsvarer rundt 50-60 gram for gjennomsnittspersonen. En undersøkelse gjort av helsemyndighetene i Storbritannia viste av befolkningen i snitt spiste atskillig mer protein – rundt 75-100 gram.

Forskning gjennom de siste 50 årene har vist gang på gang at det gir negativ effekt å gå over det naturlige proteinbehovet vårt, uansett hvor i livet vi befinner oss.

Brystmelk hos mennesker har et relativt lavt proteininnhold, og da man tidligere brukte kumelk for å lage morsmelkerstatning, førte det til overdrevet vekst hos spedbarn. Dette ble knyttet til en økt risiko for å utvikle kroniske sykdommer som kreft senere i livet.

Derfor har morsmelkerstatning i dag et lavere proteininnhold.

Les også: På tide å knekke myter om aldring

Hjertesvikt og rødt kjøtt

Hos mennesker har et høyt inntak av enkelte typer proteinkilder, for eksempel rødt kjøtt fra sau, storfe og svin, samt prosessert kjøtt eller kjøtt som har blitt svidd, blitt knyttet til en rekke kroniske sykdommer. Selv om man har kjent til sammenhengen lenge, er det først nylig at forskerne har greid å påvise årsaken.

Sammenhengen mellom rødt og prosessert kjøtt, og hjertelidelser, er spesiell kompleks. Noe av svaret kan ligge i sammensetningen av disse proteinene. Rødt kjøtt inneholder mye jern, mens prosessert kjøtt inneholder mye salt.

Begge deler er skadelig for hjertet i store mengder. Et unaturlig stort inntak av protein øker også mengden karbamid (tidligere kalt urinstoff) kroppen produserer, noe som belaster nyrene. Dette øker med alderen, ettersom nyrefunksjonen svekkes naturlig etter hvert som man blir eldre. Det er derfor ikke overraskende at forskning gjentatte ganger har funnet en klar sammenheng mellom nyresykdommer og kosthold med høyt inntak av rødt kjøtt.

– Kronisk svikt i nyrefunksjonen bidrar også til hjerte- og karsykdommer, spesielt hjertesvikt, siden nyrene bidrar til å regulere blodtrykket, sier Sanders.

– Jeg tror en av grunnene til at hjertefeil kan knyttes til høyt proteininntak, er at nyrene ikke fungerer som de skal.

Les også: Du kan løpe deg 20 år yngre

Rødt og hvitt kjøtt

Forskere har også utviklet teorier om hvorfor store mengder rødt og prosessert kjøtt kan føre til tykktarmkreft, spesielt dersom kjøttet er overstekt. En kjemisk reaksjon som oppstår mellom varmen og aminosyrene i proteinet, kan frigjøre en rekke kjemiske forbindelser, som for eksempel heterosykliske aminer (HA) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), som man tror kan være kreftfremkallende.

I tillegg kan det høye nivået av nitrater i prosessert mat føre til kraftig betennelse i tarmen, og resultere i den akselererte celledelingen som er karakteristisk for kreft.

Mikrobiom-studier har vist at kosthold med mye protein kan forstyrre pH-balansen, og dermed den naturlige bakteriefloraen i tarmen. Dette kan være kreftfremkallende.

– Mennesker som spiser lite kjøtt, har en totalt forskjellig bakterieflora fra de som spiser mye kjøtt, sier Sanders.

– Og disse bakteriene bryter ned gallen i tarmen til sekundære gallesyrer, som man tror kan bidra til fremveksten av svulster.

Det er imidlertid ikke alle typer protein som knyttes til de nevnte negative konsekvensene.

Protein fra fjørfe, melkeprodukter og bønner, erter og nøtter, ser ut til å ha en nøytral eller positiv effekt på nyrer og hjerte, dersom det inntas i moderate mengder.

En av de største problemene med et høyproteinkosthold, er at dette ofte medfører et ubalansert kosthold. Dermed får man får lite av andre viktige næringskilder.

– En balansert diett skal gi alt du trenger av næringsstoffer og forhindre kroniske sykdommer, sier Sanders.

– Høyproteinkosthold gir deg ofte lite fiber, og vi tror kolorektal kreft og overvekt kan knyttes til lavt fiberinntak. Det har vært mye negativitet rundt overvekt de siste årene, men store befolkningsstudier viser at vektøkning ofte sammenfaller med en stor andel dyreprotein i kostholdet.

Henning Scherer Skjørsæter/ ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden