Stor studie: – Forstyrrelse av døgnrytmen knyttes til dårligere psykisk helse

Psykiatriprofessor Daniel Smith ved University of Glasgow, anbefaler at man styrer unna aktivitet som kan forstyrre døgnrytmen, som for eksempel å surfe på mobilen, etter klokka 22.00. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Psykiatriprofessor Daniel Smith ved University of Glasgow, anbefaler at man styrer unna aktivitet som kan forstyrre døgnrytmen, som for eksempel å surfe på mobilen, etter klokka 22.00. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

En ny studie knytter forstyrrelse av døgnrytmen til økt forekomst av blant annet depresjon, bipolar lidelse og redusert velvære.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Menneskekroppen har sin egen naturlige rytme, eller kroppsklokke, som er innstilt på å være aktiv om dagen og å sove om natten. Døgnrytmen påvirker alt fra kroppstemperatur, til hormoner og læringsevne.

En rekke studier har etter hvert koblet forstyrrelser av den naturlige rytmen, enten gjennom skiftarbeid eller reiser mellom ulike tidssoner til negativ effekt på helsa.

For noen år siden vakte britisk forskning, som viste at nattarbeid skaper skadelige forstyrrelser i kroppen helt ned på DNA-nivå, oppsikt.

Ifølge en ny studie som skal være den største av sitt slag, kan forstyrrelse av den normale døgnrytmen knyttes til større risiko for å oppleve stemningslidelser, som depresjon og bipolar lidelse, i løpet av livet.

Forstyrrelser av døgnrytmen, altså økt aktivitet i perioder der man normalt ville hvilt og/eller inaktivitet om dagen, knyttes ifølge studien også til:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
  • ustabilt humør
  • opplevelse av ensomhet
  • mindre lykkefølelse
  • mindre tilfredshet med egen helse
  • dårligere kognitiv funksjon

Funnene gjaldt også etter at forskerne hadde korrigert for andre faktorer som kan påvirke, såkalt forstyrrende variabler, som alder, kjønn, livsstil, utdanning, BMI og traumer i barndommen.

Observasjonsstudien som inkluderer mer enn 91.000 mennesker, ble publisert i tidsskriftet The Lancet Psychiatry forrige uke.

– Robust sammenheng

Hovedforfatter av studien Laura Lyall fra University of Glasgow sier størrelsen er en av studiens styrker, og viser til at at tidligere forskning har hatt langt færre deltagere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Funnene våre tyder på at det er en robust sammenheng mellom endringer i den daglige naturlige rytmen og stemningslidelser og velvære , sier Lyall i en pressemelding.

– Men dette er observerte sammenhenger og kan ikke fortelle oss om stemningslidelser og redusert velvære forårsaker forstyrrelser i hvile/aktivitets-mønsteret, eller om forstyrret døgnrytme gjør folk mer sårbare for stemningslidelser og redusert velvære, fortsetter hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lyall mener det i fremtidig forskning vil være nyttig å følge folks hvile/aktivitets-mønster over lengre tid for å se hvorvidt forstyrrelse i døgnrytmen kan forutsi hvorvidt noen har større risiko for å utvikle en stemningslidelse.

Brukte aktivitetsmålere

En del tidligere studier som har funnet sammenheng mellom forstyrret døgnrytme og dårligere psykisk helse, har basert seg på deltagernes egenrapportering om aktivitet og søvn, hatt få deltagere eller korrigert for få andre forstyrrende variabler.

For å unngå de samme metodiske svakhetene, har forskerne bak den ferske studien analysert aktivitetsdata fra drøyt 91.000 deltagere i alderen 37 til 73 år, fra databasen UK Biobank.

Alle deltagerne hadde brukt aktivitetsmålere i syv dager en gang mellom 2013 og 2015. Informasjonen ble så knyttet til svarene fra spørreskjemaer de hadde fylt ut om psykisk helse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mangler ungdom

Også denne studien har sine begrensninger. Forskerne trekker selv frem at deltagernes aktivitet/hvile kun ble registrert i en uke og at dette ikke skjedde samtidig med at de fylte inn spørreskjemaene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En annen viktig svakhet er at studien ikke inkluderer ungdommer:

– Gitt at de fleste psykiske problemer begynner i ungdommen, er det nødvendig med flere longitudinelle studier blant yngre mennesker for kanskje å bedre vår forståelse av årsaksmekanismer og hjelpe oss å finne nye måter å forutse stemningslidelser og finjustere behandlingen, skriver forskerne i The Lancet Psychiatry.

– Ikke surf på mobilen om kvelden

Medforfatter av studien, psykiatriprofessor Daniel Smith ved University of Glasgow, anbefaler at man styrer unna aktivitet som kan forstyrre døgnrytmen, som for eksempel å surfe på mobilen, etter klokka 22.00.

Men han sier til The Independent at det også er viktig å tenke på hva man gjør om dagen, fordi et sunt søvnmønster ofte kommer som et resultat av at man er aktiv om dagen og inaktiv sent på kvelden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Viktig med fleksibilitet

Doktor Paul Kelley ved Open University ønsker den ferske studien velkommen. Han sier til The Guardian at funnene føyer seg inn i den etter hvert lange rekken av studier som knytter døgnrytme til psykisk helse.

Han er en forkjemper for at hver og en av oss skal lytte til kroppen, bli kjent med vår egen døgnrytme og følge den.

Kelley er blant annet kritisk til at ungdom må gå på skolen så tidlig som 08.30, selv om det øker risikoen for at de går glipp av viktig søvn.

Han mener det er viktig å huske på at den naturlige rytmen er individuell, slik at det er viktig med fleksibilitet både på arbeidsplassen og i skoleverket.

– Det er ikke en døgnrytme som er optimal for alle, sier han til The Guardian.

Tidligere norsk forskning har vist at det for folk som er utpregede B-mennesker, kan være sunt å komme sent på jobb.