Moldova: Vinlandet knapt en nordmann besøker

MOLDOVA (ABC Nyheter): Moldova er et relativt nytt land som fikk sin uavhengighet i 1991, under Sovjetunionens oppløsning. De sliter fortsatt med korrupsjon og fattigdom, men regnes som en trygg reisedestinasjon.

På Norges største reisebutikk Nomaden, har landet fortsatt ingen eget kart. Butikksjefen tror det er et land enkelte reiser til av kuriositet.

– Folk spør kanskje etter Moldova tre ganger i løpet av sommerhalvåret. Noen vil samle all verdens land under beltet. Mitt inntrykk er at mange drar til Romania, mens enkelte slenger innom Moldova et par dager, sier Raymond Haase og legger til:

– Det må jo være det minst besøkte landet i Europa.

I Moldovas offisielle turiststatistikk er ikke engang Norge listet. Besøksstatistikken er innbakt i andre små land, som Sverige og Danmark. I 2016 kom 156 svensker og 256 dansker til det lille landet, inneklemt mellom Ukraina og Romania. Russerne er de som besøker Moldova mest, nesten 2000 personer tok seg dit i løpet av fjoråret.

Les også: Champagne: Reis, lær og imponer venner

– Moldova er svært lite kjent i utlandet, spesielt for skandinaver. Vårt statsbudsjett har avsatt beskjedne midler til å markedsføre landet som turistmål. Landets ledelse prioriterer i stedet nasjoner som allerede genererer besøk og har direkteflyvning, forteller Lilian Tomescu, en av grunnleggerne bak Winetours Moldova.

Cricova er et «must». Man har ikke vært i Moldova hvis man ikke har besøkt denne vinkjelleren, sier guiden Laurentia Zahara.

Det svake omdømmet begrunnes også i at landet lenge manglet offisiell logo, og dermed ikke kunne bedrive aktiv merkevarebygging.

Men hvordan er det egentlig fatt i Moldova? Den beste måten å finne det ut, er å reise dit.

Rimelig reisemål

Etter en mellomlanding, ankommer du Chişinău International Airport som trolig skal skifte navn til Wine of Moldova Airport, etter en avstemning tidligere i år. Drosjen tar deg videre til hovedstaden, Chişinău. Vi har valgt å bo på luksushotellet Radisson Blu, med samme prisnivå som et gjennomsnittlig norsk hotell.

Lilian Tomescu, en av grunnleggerne bak Winetours Moldova, som viser turister landets vinkultur.

Under hotellfrokosten er det harpespill. Statsminister Pavel Filip er tilfeldigvis på hotellet. Store sikkerhetsvakter holder utkikk, mens bombehunder gjør søk. Turguiden ankommer stresset på grunn av trafikkforsinkelsen forårsaket av statsoppbudet.

Lyshårede Laurentia Zahara er like sprudlende som landets musserende vin, og har dessuten to pass i dashbordet, fra Moldova og Romania.

– Det har vi alle. Vi er en god miks alle sammen, sier hun.

Befolkningen har rumensk, ukrainsk, russisk, gagauz, jødisk, og bulgarsk opprinnelse, mens en liten prosent har andre aner.

Vinekskursjoner

Moldova er på størrelse med Hedmark fylke. Chişinău er følgelig innen rekkevidde til de fleste vinekskursjoner landet har å by på. 15 kilometer nordøst for hovedstaden er Europas største vinkjeller, Cricova.

Alina Bordian er stolt av vingården.

I 1947 observerte akademikeren Petru Ungureanu klimaet i kalksteingruvene. Det har perfekte temperaturer fra 12 til 14 grader for vinlagring, og luftfuktigheten lå passende nok ikke under 90 prosent. Her grunnla han derfor produksjonen av musserende vin.

– Sesongen for vinproduksjon er september og oktober.

Da reiser mange turister sør i landet, spesielt til vingården Purcari, forteller den lyshårede guiden.

Dette er den eneste vingården nordmenn kan bestille moldovsk vin fra på Vinmonopolet. Allerede i 1878 vant Purcari sin første gullmedalje i vin på Paris World Expo.

Gode vin- og matopplevelser fås også hos Chateu Vartely, som har vunnet utmerkelser i flere vinkonkurranser, særlig kjente er de for isvin.

Om sommeren er landet grønt og temperaturen typisk over 27 grader, mens forholdene i vinkjellerne er uendret.

– Vi har veldig fruktbar jord her, mange valnøttrær. Om høsten får turister være med å stampe druer med føttene, forteller Zahara entusiastisk.

Når man ikke besøker kirker eller vingårder, kan man handle på kjøpesenter.

– Vårt største senter heter MallDova, et morsomt navn, forteller hun bak rattet.

Det ligger i navnet

Vingården Cricova har siden 1954 huset Moldovas nasjonale vinsamling.

– Du har ikke vært i Moldova uten å besøke Cricova, sier Zahara bestemt når hun stopper bilen. Hun lar Alina Bordian overta omvisningen.

Bordian brukte lang tid på å bli kjent i vinkjelleren som består av nesten 120 kilometer tuneller. Cricova er som en by med gatenavn. Dionis heter en gate oppkalt etter vinguden Doinysus, sønn av Zeus, andre gater heter Chardonnay og Sauvignon.

I 2017 ble Underland Wine & Music Fest startet opp her. Det er den første og eneste undergrunnsfestivalen som kombinerer vin med musikk.

– Vi hadde musikk og besøkende fra ulike land, fire kilometer inn her i Cricova, forteller hun.

Svært få nordmenn drar til Moldova, til tross for lav kriminalitet og mye vin. Foto: WINETOURS MOLDOVA

I en av gatene åpner guiden portene til Nasjonalsamlingen. Her finnes blant annet vinsamlingen til den tyske nazisten Hermann Göring. Da sovjetstyrkene fant samlingen i Berlin i slutten av andre verdenskrig, sendte de den straks til kalksteingruvene i Moldova.

– Det har vært mange tilbud fra berømte auksjonshus om å overta kolleksjonen. Men den er del av vår nasjonale arv, og ikke til salgs, sier Bordian.

Fra månen til vinkjelleren

Romfarer Jurij Gagarin overnattet i kjelleren etter å ha sølt vin på skjorten sin. Den natten skal han ha holdt seg våken og smakt seg gjennom flere vin.

– Det var lettere å reise til verdensrommet enn å finne veien ut igjen, sa han etterpå.

Gagarin skrev dessuten i gjesteboken at han håpet vinen ville vinne mange medaljer. Hvis vi manglet metall skulle han fly det hit fra månen og andre planeter, smiler Bordian.

Og Cricova har vunnet medaljer. I den ene kjelleren har de tre kilometer med musserende vin. Cricova Grand Vintage Brut 2007 har fått sølvmedalje i den mest prestisjefylte konkurransen for musserende vin, Effervescents du Monde. Vinen er fremstilt på samme måte som fransk champagne, laget av 100 prosent, pinot noir-druer.

– Ved hjelp av Procesul de remuage, benyttes manuell rotasjon på flaskene, først en tilt med 45 graders vinkel. I løpet av et døgn roterer seks damer til sammen 30.000 flasker her. Kvinner er lettest på hånden, forklarer guiden.

Perlen i vinkolleksjonen til Hermann Göring er påskevinen fra Jerusalem datert 1902. Det året ble kun 400 flasker produsert, og denne er den siste i verden.

Vinflaskene har merket «Nomen est omen», som betyr «navnet sier alt». Cricova er da også et kjent navn. Mange statsoverhoder besøker den underjordiske vinbyen, der hver og en foræres en vinsamling. Putins samling passes på av et russisk flagg. Han har besøkt kjelleren flere ganger og feiret til og med 50-årsdagen sin her. Etter dette har Russland og Moldovas vennskap kjølnet. Moldova ble nemlig hardt rammet av Russlands handelsblokade i 2006 etter en diplomatisk konflikt. Russland var landets største vinimportør. Et nytt forbud kom i 2013 som følge av Moldovas kunngjøring av planer om bli med i EU. Mars 2017 har imidlertid Russland begynt å løsne opp i restriksjonene, noe som gir håp for moldoverne om å gjeninnta dette markedet.

Guinness rekordbok

Stefan cel Mare er hovedstadens mest populære park.

Milestii Mici, er en annen vingård. Den besøker man med bil. Her er verdens største vinsamling «Gull-kolleksjonen» med over 1,5 millioner vinflasker. Samlingen ble påbegynt i 1968, og første gang registrert i Guinness rekordbok i 2005.

Fordelt på 55 kilometer, på 80 meter dybde ligger vinflaskene tildekket av støv og mugg. Lagringen gir vinen rike buketter og aromatiske noter av vanilje, kirsebær, bjørnebær, svisker og til og med et hint av kardemomme.

– Det er den største i landet og i verden. All vin er produsert her. Og så bruker vi eik fra Russland og Ukraina, sier guiden Stefan Andronache stolt.

Hvert tredje år får kjelleren besøk av vinkjennere som smaker seg gjennom 100 viner.

– Da er det en helt egen stemning her i stearinlys, sier Andronache.

– De skal ha naturlig lys for å få den autentiske opplevelsen, fortsetter han.

Bortenfor elven

Reiser man til utbryterrepublikken Transnistria, som betyr «bortenfor elven» er tilstanden en annen enn i resten av landet. Dagsturen kan tas rett etter besøket på verdens største vinkjeller Milestii Mici.

Husk bare passet til grensekontrollen.

Moldoverne har ikke hatt kontroll på 454 kilometer av grensen mot Ukraina på 25 år. Foreløpig er det russerne som råder over Transnistria-regionen med streng grensekontroll. Selv om ingen anerkjenner dette som en egen stat.

Innbyggerne er per definisjon statsløse. Passet og bilskiltene til innbyggerne får dem kun til Moldova og tilbake igjen, får vi opplyst.

Les reportasjen: Gatelangs i et land som ikke finnes

Ved grensen ligger høneføtter slengt på bakken som hundemat. Mens vel inne på territoriet står en stolt Lenin-figur. I Transnistria kan man besøke en vodka-fabrikk, Kvint, men vi nøyer oss med en ukrainsk restaurant for den velsmakende rødbetsuppen, borsjtsj. Det blir et lykkelig valg, og her serverer de også isvin.

Guiden synes Transnistria har en guffen stemning og vil tilbake til Chişinău. Om du ikke tør å reise til Transnistria, så er det flotte parker i Chişinău og et bredt utvalg av kafeer og restauranter som du heller kan velge å slenge deg ned på med et glass godt moldovsk kvalitetsvin.