Hva om en asteroide var på vei rett mot Jorden?

Dette potensielt katastrofale scenariet har 300 astronomer, forskere, ingeniører og kriseeksperter grublet over denne uken i en forstad til Washington. Det er den fjerde internasjonale øvelsen av dette slaget siden 2013.

(NB: dette er kun et eksempel for å illustrere trussel og respons, ikke et aktuelt katastrofescenario per i dag!)

– Ikke en Hollywood-film

– Vi må forsikre oss om at folk forstår at dette ikke bare er Hollywood, sier NASA-administrator Jim Bridenstine da han åpnet den sjette Internasjonale konferansen om planetforsvar ved Maryland-universitetet i College Park.

Blant landene som var representert er Kina, Frankrike, Tyskland, Israel, Italia, Russland og USA.

Frykten for at Jordens befolkning en dag må forsvare seg mot en asteroide brukte å fremme det ekspertene kaller «en fnise-faktor».

Men en meteor som sprengte i atmosfæren over Russland 15. februar 2013 har bidratt til å tørke vekk flirene.

Den morgenen dukket en 20 meter bred meteor opp fra intet over de sørlige Ural-fjellene, og eksploderte 23 km over byen Tsjelabinsk med en slik kraft at den knuste vinduene i flere tusen bygg.

Ett tusen mennesker ble såret av glasskår.

Se video:

Tok lærdom av Tsjelabinsk

– Den positive siden ved Tsjelabinsk-hendelsen er at den gjorde offentligheten og politikere oppmerksomme på trusselen, sier Detlef Koschny, som sitter i ledelsen til Planetforsvars-kontoret til Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA til AFP.

Bare asteroidene som går i bane rundt solen kommer innenfor en 50 millioner km avstand fra vår planet. Disse kalles «nær jord»-asteroider, og er av særlig interesse ved studiet av slike krisescenarier.

Astronomene finner nye objekter som er truende nær Jorden daglig, mer enn 700 hittil i år, totalt 20.001 per dags dato, sier Lindley Johnson ved NASAa koordineringsavdeling for planetforsvar, som ble opprettet i 2016.

Blant objektene det knytter seg størst risiko til er en stein ved navn 2000SG344. Den er 50 meter bred, og har en sannsynlighet på 1 til 2096 for å ramme Jorden innenfor de nærmeste 100 år, ifølge ESAs beregninger.

Les også:NASAs Voyager 2 har nådd rommet mellom stjernene

Skjuler seg bak Solen

De fleste av asteroidene er svært små, men 942 av dem er mer enn 1 km bred, anslår astronomen Alan Harris.

Forskerne fortalte publikum at noen av de største asteroidene fremdeles er der ute i rommet:

– En betydelig andel av de større asteroidene befinner seg fremdeles der ute, nærmest parkert bak Solen.

Det er særlig to amerikanske teleskop som brukes i studiet av «nær jord»-asteroidene, ett i Arizona og ett i Hawaii.

ESA har bygget et teleskop med sikte på å studere slike potensielt truende objekter i Spania, og planlegger ytterligere teleskop i Chile og på Sicilia.

Mange astronomer krever også et romteleskop viet formålet, fordi teleskopene på bakken ikke kan granske objekter på den andre siden av Solen.

Les også:Forskere hevder Pluto er en planet likevel

Advarer mot atombombing

Ukens øvelse tar sikte på å simulere en global katastroferespons mot slike romsteiner. Første trinn er å rette teleskopene mot trusselen for å beregne fart og bane mest mulig nøyaktig, etter de første overslagene.

Siden er det to valg igjen: å forsøke å avskjære objektet, eller evakuering.

Om asteroiden er under 50 meter bred er konsensus at man bør forsøke å evakuere regionen som er direkte truet. Ifølge Koschny er det mulig å forutsi hvilket område den vil ramme to uker i forveien. I dagene like før kollisjonen kan anslagene på treffsted snevres inn med noen hundre kilometers presisjon.

Hva med større objekter? Å forsøke å atombombe dem som i filmen Armageddon vil være en dårlig idé, fordi det kun vil bryte asteroiden opp i mindre men fortsatt farlige biter.

Planen er isteden å skyte opp en innretning som kan skyve asteroiden ut av dens bane, som en kosmisk radiobil.

NASA planlegger å teste dette konseptet på en virkelig asteroide som er 150 meter bred. DART-forsøket, skal etter planen gjennomføres i 2022.

Et annet spørsmål som må løses er politisk, sier Romana Kofler ved FN-kontoret for det ytre rom.

– Hvem skal fatte beslutningen? Konsensus er å utelate dette aspektet, sier hun.

FNs Sikkerhetsråd vil sannsynligvis tre sammen, men det er et åpent spørsmål om rike land vil finansiere en slik aksjon om de ikke selv var direkte truet av 2000SG344 eller tilsvarende berg.

Les også:Romsonden Rosetta har endt sitt liv på is-komet

SE VIDEO: Her treffer meteoren i Tsjeljabinsk:

Oversatt og tilrettelagt for ABC Nyheter av Ole Peder Giæver.