Romsonden Rosetta har endt sitt liv på is-komet

Ved hjelp av høyoppløselige kameraer klarte romsonden Rosetta i begynnelsen av måneden å finne romsonden Philae, som hadde landet på kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko. Der hadde Philae havnet i et skyggedekket område som gjorde at solcellebatterier gikk tomme for strøm.
Ved hjelp av høyoppløselige kameraer klarte romsonden Rosetta i begynnelsen av måneden å finne romsonden Philae, som hadde landet på kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko. Der hadde Philae havnet i et skyggedekket område som gjorde at solcellebatterier gikk tomme for strøm. Foto: Esa / Reuters

Den europeiske romsonden Rosetta krasjlandet fredag ettermiddag på den isdekte kometen 67P/Tjurjumov-Gerasimenko. Dette var slutten på sondens tolv år lange reise gjennom vårt solsystem.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Krasjlandingen var ikke noe uhell, men en planlagt handling. Jubelen sto i taket hos European Space Agency (ESA) da de siste signalene fra Rosetta kom.

Rosetta aktiverte framdriftsmotorene i 208 sekunder sent torsdag kveld og innledet dermed den 14 timer lange krasjlandingen i et 19 kilometer langt fritt fall. Sonden traff kometens overflate i det som omtales som menneskelig ganghastighet. De siste signalene fra Rosetta nådde fram til vår planet cirka klokken 13.20. Da var det gått rundt 40 minutter siden sonden endte i isgraven.

Romsonden Rosetta krasjlandet fredag på kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko. Bildet er tatt av Rosetta 22. august, før landingsfasen ble innledet. Foto: Handout / Reuters
Romsonden Rosetta krasjlandet fredag på kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko. Bildet er tatt av Rosetta 22. august, før landingsfasen ble innledet. Foto: Handout / Reuters

ESA skjøt i mars 2004 opp Rosetta sammen med landingsroboten Philae for å innhente informasjon om sammensetningen av kometer. Dette er av stor interesse for forskere som forsøker å avdekke stadig flere detaljer om vårt solsystems opprinnelse.

Les også:

NASA filmet sjeldent fenomen i verdensrommet

Radiosignal fra verdensrommet

Ny observasjon av gravitasjonsbølger

Romstasjon har fløyet 100.000 ganger rundt jorden

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden