Livssorgen grep Janette (41) da ektemannen fikk hjerneslag

– Mange ting som er en del av livet setter dype spor. Vi snakker ikke om det som sorg, sier Janette Røseth. Les mer Lukk

– Ingen unnslipper at enkelte ting ved livet ikke blir som tenkt, forteller psykologspesialist Janette Røseth. Hun måtte håndtere sin egen livssorg da mannen fikk hjerneslag.

Da Janette Røseths (41) ektemann fikk hjerneslag, ble verden snudd på hodet. Han overlevde, men hverdagen var plutselig noe fremmed. Den ville aldri bli som før.

Psykologspesialist Røseth kom opp med et begrep for å håndtere de vanskelige følelsene: livssorg.

– Livssorg er den sorgen man har over ting som ikke ble helt som man hadde tenkt i livet. Det er u-svinger vi møter på underveis, forteller 41-åringen på telefon fra Stavanger.

Røseth trekker frem eksempler på slike u-svinger; plutselig sykdom, et barnløst liv, samlivsbrudd, eller at man blir tatt ut av arbeid. Fremtiden man hadde visualisert, er ikke lenger oppnåelig.

Mange ting som er en del av livet som setter dype spor. Vi snakker ikke om det som sorg, men tenker heller bare: «Jaja, men da går vi videre.» Da ignorerer man at det ligger en murring i bakgrunnen.

Det blir for enkelt å si at livssorg er det motsatte av livsglede, mener psykologspesialisten. Livsglede og livssorg er noe som kan forekomme parallelt.

– Jeg har en mann som fikk hjerneslag for snart seks år siden, og jeg ble kronisk nerveskadd etter en prolaps. Jeg har smerter 24 timer i døgnet. Dette gir meg livssorg, og jeg må tenke annerledes, drømme annerledes og lage nye veier. Jeg må ta hensyn til at vi begge er ulike mennesker nå. Men det betyr ikke at vi ikke har det veldig hyggelig på veien likevel.

Knuste familiedrømmer ga livssorg

Psykologspesialisten forteller at livet ikke var knirkefritt frem til mannen hennes fikk hjerneslag, men det var den største utfordringen hun hadde stått ovenfor.

– Vi er alle mennesker og av og til gjør det skrekkelig vondt, sier Røseth. Les mer Lukk

– Å ha to barn og ikke vite om mannen din overlever, eller om han vil være i samme form som før hvis han gjør det, var forferdelig. Det gikk jo bra, men når støvet hadde lagt seg var vi jo langt i fra ferdige. Mange av endringene vi ser nå, de er nok for alltid.

Røseth minner tilbake til tiden da familien kunne hoppe i bilen og kjøre hele Europa rundt, noe de elsket å gjøre. Det kan de aldri oppleve igjen. De får ikke besøkt Kilimanjaro, eller å gått over Grønland.

– Vi har hatt så mange planer som ble visket ut. Familielivet, som var veldig aktivt, må nå tilrettelegges på en annen måte. For alltid. Det ga meg en sorg som jeg ikke kunne legge vekk og si at går fint.

Hun vil alltid huske noe fastlegen fortalte henne da hun oppsøkte ham med disse problemene. Det ble en slags læresetning for henne:

«Ja, Janette, det er lenge siden, men det er fortsatt i dag.» Det var enormt klokt. Det ble en gyldiggjøring av at det er en livssorg. Det er seks år siden nå, men det er fortsatt i dag. Min hverdag er fortsatt annerledes.

– Alle opplever livssorg

Livssorg er som en reise, forklarer Røseth. Du planlegger, gleder deg, og gjør deg klar for turen. Du kommer frem til flyplassen, og er forventningsfull allerede ved boardingen, og forventningene øker ytterligere mens du sitter i flyet flerfoldige tusen meter over bakken.

Så kommer beskjeden fra piloten: Det har skjedd en feil, og flyet må nødlande. Når flyet er på et nytt og ukjent sted får du nok en beskjed: Beklager, men du får ikke reise videre. Du får heller ikke reise hjem igjen.

– Da må man plutselig begynne på en ny plass med nye forutsetninger.

Å sørge over et liv som ikke ble som planlagt, er ikke det samme som selvmedlidenhet. Det er en vesentlig forskjell mellom de to begrepene, tror psykologspesialisten.

– Selvmedlidenhet gir tunnelsyn. Man tenker at ingen har det så vondt som meg, ingen lider som meg, ingen kan forstå hvordan jeg har det. Man føler seg fryktelig alene, for ingen kan forstå, forklarer rogalendingen.

– Livssorg handler om å anerkjenne at livet av og til gjør utrolig vondt. Ingen unnslipper livet. Alle vil få en livssorg en gang, for ingen unnslipper at enkelte ting ved livet ikke blir som tenkt. Dette gjelder virkelig alle. Da er man ikke alene, for det er noe alle kjenner på, og akkurat nå er det min tur. Selvmedlidenhet lukker igjen, mens livssorg åpner opp.

– Selvmedfølelse er et viktig verktøy

1. september slippes boka «Livssorg: Når livet ikke blir slik du hadde tenkt». Sammen med psykolog og venninne Emmeline Krogh Werner har Røseth skrevet selvhjelpsboka som skal bidra til å takle og håndtere livssorgen.

For enkelte er mye arbeid gjort bare ved å anerkjenne livssorgen, og tillate seg selv å føle på det.

– Ved å være klar over livssorgen sin, kan man finne roen med den nye utsiktene og kjenne at «okei, nå er det her jeg bor». Du finner mye krefter til livsglede hvis du anerkjenner livssorgen.

– Plutselig blir man bevisst på at den koppen med kamillete jo egentlig er ganske god likevel, ler Røseth.

(Saken fortsetter under bildet).

Sammen med Emmeline Krogh Werner (t.v.) skal Røseth gi ut bok om livssorg: – Det blir den første boka om livssorg i verden, forteller hun stolt. Les mer Lukk

Hvis det ikke er nok å bare anerkjenne det, er selvmedfølelse et vesentlig verktøy. Man må møte seg selv med den rausheten, empatien og omsorgen man møter andre med, oppfordrer rogalendingen.

– Mange snakker nedlatende til seg selv om ting som ikke ble som man hadde tenkt, til den grad at man ikke lenger får se den nye utsikten til livet, sier Røseth, og mener man tjener mye på å møte seg selv med den samme rausheten du ville gitt bestevennen din.

Tror coronakrisen kan bli utslagsgivende

Røseth holder ofte foredrag om livssorg, til enorm respons fra publikum som opplever gjenklang i fortellingene om temaet. På egen Facebook-side holder hun livesendinger med ulike temaer for sine 5000 følgere.

– Jeg er jo ikke kjendis, jeg har bare et budskap veldig mange kjenner seg igjen i, sier Røseth.

På spørsmål om det er hun som har skapt begrepet livssorg, blir det en liten pause på telefonlinjen. Beskjedent svarer 41-åringen at hun ikke kan si det med hundre prosent sikkerhet, men at tror hun har grunnlagt begrepet med den betydningen som ligger bak.

Rogalendingen tror det er mange som vil føle på livssorg som følge av coronakrisen, men at det ikke vil komme til syne før senere i året:

– Høsten kommer til å vise mye mer hvor hardt dette har rammet oss. Sommeren er mobiliserende, det er fint vær og vi skal gjøre kjekke ting, og det er når høsten kommer at vi vil se noen konsekvenser av corona som er triste. Samlivsbrudd, oppblomstring av sykdom, mistet arbeid… Til høsten vil nok mange oppleve livssorg.