KRONIKK

Voldtektsofre trenger mer enn retorikk fra Høyre

Samtidig som én av fem kvinner opplever voldtekt, er lederen i Unge Høyre mer opptatt av å bruke voldtektsofre som politisk ammunisjon i en debatt om straffenivå. Det er på tide å snakke om hva ofrene faktisk trenger, ikke bare hvilke strafferammer som ser best ut i et politisk innlegg.

Leder av Unge Høyre, Nicolai Østeby.
Jeg er uenig i premisset om at hovedproblemet ligger i en evighetsdebatt om strafferammer, skriver Kristine Holden i sitt svar til Nicolai Østeby.
Publisert Sist oppdatert

De siste månedene har sosiale medier florert med historien om «Jane Doe», en 20 år gammel student ved Cornell University i USA. I 2024 skal hun ha blitt utsatt for en syv timer lang gruppevoldtekt på en fest i en «fraternity». Syv timer. Femtisyv menn i en gruppechat. Ingen sto opp for henne.

Historien er brutal og vond, men den er ikke unik. De aller fleste av oss kjenner noen som har opplevd et overgrep. At noen de stolte på gikk over grensene deres og utnyttet kroppen deres. I Norge oppgir én av fem kvinner at de har opplevd voldtekt ved makt, tvang eller mens de var ute av stand til å motsette seg seksuell omgang.

Og jeg kan være enig med Nicolai Østeby om at mennesker som opplever vold og overgrep skal få mer hjelp.

Men jeg er uenig i premisset om at hovedproblemet ligger i en evighetsdebatt om strafferammer.

For hva hjelper det med en strafferamme på 21 år dersom saken aldri kommer så langt som til en rettssal? Ifølge Riksadvokatens fagdirektør blir mellom 83 og 88 prosent av anmeldte voldtekter henlagt. Det betyr at svært mange utsatte aldri får saken sin prøvd for en domstol. Problemet er ikke først og fremst at straffen for dem som blir dømt, er for lav.

Problemet er at så få blir stilt til ansvar i utgangspunktet.

Men samtidig som Unge Høyre har sittet i utallige debatter og gjort narr av samtykkeloven, som sier at sex uten samtykke er voldtekt, har vi i AUF kjempet for at den nå er en realitet.

Samtidig som Høyre brukte flere år på å til slutt bli enige om å stemme for lovforslaget, brukte vi i AUF og Arbeiderpartiet tiden på å faktisk komme med forslagene på bordet.

Alle er enige om at politiet og overgrepsmottakene gjerne skulle hatt uendelig med midler til å etterforske og straffeforfølge seksuelle overgrep, og gi hjelp til alle de som opplever det, men det har de dessverre ikke, og det hadde de ikke da Høyre styrte heller.

Kristine Holden er 1. nestleder i AUF.

For det Høyre faktisk gjorde da de satt i regjering var det motsatte. I 2015 foreslo Høyre-Frp-regjeringen å fjerne 15 millioner kroner av ekstrabevilgningen til Kontoret for voldsoffererstatning.

Ingen som har blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep, skal måtte navigere alene gjennom helsevesenet, politiet og rettsapparatet. Da er det samfunnets ansvar å sørge for at den som blir utsatt for overgrep aldri står alene etterpå. Vi i AUF mener vi trenger mer forebygging, bedre seksualundervisning, et politi med kapasitet til å etterforske voldtektssaker, bedre oppfølging av utsatte og et hjelpeapparat som faktisk er tilgjengelig når behovet oppstår.

Strengere straffer kan være en del av løsningen. Men det er ikke hele løsningen.

Så før Nicolai Østeby belærer Arbeiderpartiet om hva voldtektsofre trenger, mener jeg han burde svare for hvorfor hans eget parti selv brukte tiden sin i regjeringskontorene på å kutte i hjelpen til nettopp denne gruppen.

Å slenge ut forslag om maksstraffer i debatten om voldtekt er veldig lett. Å jobbe systematisk med å gjennomføre en historisk samtykkelov, er ganske mye vanskeligere.

De som opplever voldtekt fortjener en mer ærlig debatt enn det Unge Høyre-lederen legger opp til.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.