Vinne slaget, vinne krigen

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Norge er hørt. Vi er europeere, i alle fall slik det er definert i EU-kommisjonens utkast til forordningen om industriell akselerasjon (Industrial Accelerator Act), der bestemmelser om krav til europeisk innhold er spesifisert. Men selv om det viktigste slaget er vunnet, risikerer vi fortsatt å tape krigen. Sånn utkastet nå foreligger, risikerer det å havne i EØS-etterslepet og forbli der.

Onsdag 4. mars presenterte EU-kommisjonens visepresident for industri, Stéphane Séjourné, utkastet til forordningen om «et rammeverk av tiltak for å akselerere industriell kapasitet og avkarbonisering i strategiske sektorer» (min oversettelse), eller 2026/0068 (COD), heretter IAA.

Øverst i forordningsutkastet står de magiske ordene «Text with EEA relevance». Det betyr at EU-kommisjonen anser at forordningen skal inn i EØS-avtalen. Det innebærer at EØS-avtalens bestemmelser om virkeområde, jf. protokoll 1, paragraf 8, vil aktiveres ved inkorporasjon i EØS-avtalen. Dermed blir godkjentstempelet «Unionsopprinnelse» (Art. 7) også gjeldende for norske varer og tjenester ved EØS-inkorporering (kutyme er at norske aktører har like rettigheter frem til EØS-inkorporering).

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Regjeringen, LO og NHO har alle uttrykt bekymring for at Norge skulle falle utenfor dette begrepet. Det er dette begrepet som gir innpass til privilegerte offentlige anbud og subsidier. Akkurat det slipper de nå å bekymre seg for, med mindre noe dramatisk skulle skje i den videre prosessen i EU.

Det er langt på vei sikkert at rettsakten fremdeles vil anses som EØS-relevant gjennom forhandlingene mellom parlamentet, rådet og kommisjonen. Derfor er det et annet sted Norge nå burde rette energien: Alle de andre utfordrende aspektene ved utkastet til rettsakten. 

Les også på Altinget: 5 A-er: Man vet ikke at det er mellomkrigstid før etterpå

Sammensausing av ulike spørsmål

Der Text with EEA relevance kan gi norske byråkrater et lettelsens sukk, oppstår komplikasjonene noen få setninger senere. Det henvises nemlig til TFEU

[1] artikkel 207.2. Tilsynelatende uskyldig, men det er en referanse til EUs felles handelspolitikk, som ikke er en del av EØS-avtalen. Plutselig er det snakk om en rettsakt som passer inn i Efta-sekretariatets liste over problembarn, eller Annex II i Ref. 24-452 om du vil. Dette er rettsakter som krever tilpasninger. De bygger på flere forskjellige hjemler i EUs traktater.

Med andre ord: Spørsmål som er EØS-relevante og ikke EØS-relevante, blir sauset sammen. Da blir det med en gang komplisert.

At handelspolitikken ikke er en del av EØS-avtalen, er ikke bare en kuriositet. Det er basert på faktiske forskjeller i Efta-landenes og EUs forhold til tredjeland og WTO. Spesielt relevant for utkastet til IAA er at Norge har egne bindingslister i WTOs regelverk for offentlige anskaffelser (GPA), egne bindingslister og forpliktelser på anskaffelser i Eftas tredjelandsavtaler og en egen stemme i WTOs tvisteløsningsorgan og komiteer. 

Spørsmål som er EØS-relevante og ikke EØS-relevante, blir sauset sammen. Da blir det med en gang komplisert.

Norge jobber hardt for at våre EØS-forpliktelser ikke skal føre til at vi bryter våre øvrige forpliktelser mot tredjeland, men likevel vil forslaget slik det nå foreligger, i det minste sette Norge i en lei situasjon. Hvordan ser innrømmelsene og forpliktelsene i det 83-sider lange annekset om offentlige anskaffelser ut i Efta-Mercosur etter at IAA er gjennomført i hele EØS? Er de fortsatt balanserte sett fra Brasilia eller Montevideo?

Norge har ved flere korsveier siden 2016 valgt en mer prinsipiell tilnærming i handelspolitikken enn EU. I forbindelse med 2018-tollen på stål fra Trump-administrasjonen sto Norge løpet ut og vant over USA i WTOs tvisteløsningsorgans første instans. EU, derimot, trakk seg. Dette er relevant for det nye kravet om lokalt innhold, fordi der la Norge seg på en svært streng tilnærming til hva slags unntak land kan ta, under påskudd av nasjonal sikkerhet.

Det samme var tilfellet da USA nylig igjen tapte i tvisteorganets første instans over Biden-administrasjonens bruk av nettopp krav til lokalt innhold, eller amerikansk «unionsopprinnelse», om du vil. 

Les også på Altinget: Norsk Industri: «Made in EU»-forslag mer komplisert enn norske medier har fortalt

Kan fort bli et nytt problembarn fra EU

I IAA-utkastet som kom 4. mars, lener kommisjonen seg på GPA og EUs bilaterale avtaler for å rettferdiggjøre endringer i anskaffelsesreglene. De henviser også til unntak i disse forpliktelsene, som generelle unntak og unntak hjemlet i sikkerhetshensyn. I tidligere lekkede utkast av IAA pekte kommisjonen på spesifikke hjemler i GPA, men det kan se ut som de har ønsket å holde argumentasjonen åpen til senere runder i WTO. Sikkert lurt, ettersom det er vanskelig å argumentere for at anskaffelser for å renovere bygg må inneholde minst 5 prosent europeisk lavkarbon-sement for å opprettholde «den offentlige orden». 

Tanken på å stå utenfor har nok vært bekymringsfullt for mange industrier i Norge.

Det som derimot er interessant, er at kommisjonen ikke har tatt seg bryet med å forsvare IAA-utkastet når det gjelder krav til europeisk innhold som ikke er relatert til offentlige anskaffelser. For eksempel inneholder anneksene til IAA en rekke bestemmelser om subsidier til bedrifter og husholdninger om nettopp elbiler. En praksis som er slående lik den i IRA[2] og som Norge radbrekket for å bryte med subsidieavtalen i WTO. For å spare Utenriksdepartementet forkleinelse må vi forte oss med å avslutte elbilsubsidiene.

Da Norge ba om å bli inkludert i betegnelsen «europeisk» i forbindelse med en europeisk preferanse, var det forståelig. Tanken på å stå utenfor har nok vært bekymringsfullt for mange industrier i Norge, og i hastverket blir det faktiske innholdet i rettsakten for lite ettergått. NHO ønsker at det skal tre i kraft samtidig i hele EØS.

Det eneste jeg vil spå om denne sagaen, er at akkurat det kommer ikke til å skje. Til det er avklaringene om hva som er EØS-relevant og ikke, for store. Med mindre det skjer drastiske endringer i IAA, ender forordningen fort opp på vår liste over problembarn fra EU.

[1] Treaty on the Functioning of the European Union, den mest operasjonelle biten av Lisboa-traktatene som fungerer som en pseudo-Grunnlov for EU.

[2] Inflation Reduction Act

Les også på Altinget: USA rører i Islands EU-vulkan

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.