Vil ytre høyre implodere?

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Dystre oppslag om ytre høyres framgang, om populisme og demokratisvikt, om innvandrer-fiendtlighet, klimafornekting, vaksinemotstand, antifeminisme og homofobi dominerer dagens mediebilde. Debatten preges av at valg manipuleres og fakta underkjennes. Falske påstander florerer. Prinsippet om et uavhengig rettsvesen angripes. Det samme gjør universiteter og kritiske stemmer.

Tidsånden skremmer og frykten for hva som måtte komme, tiltar. Bekymringen gjelder ikke bare MAGA-bevegelsen i USA og ungarske Fidesz, men også Alternativ for Tyskland, italienske Lega Nord, franske Rassemblement National og engelske REFORM som har vind i seilene. Utsiktene for de neste valgene er ikke lystige.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Likevel, til grunn for kritikken og engasjementet i alt som går galt, kan en spore et håp om at det vil kunne endre seg. Kritikk er et bidrag til å få ting på rett spor igjen. På hvilket grunnlag, om noe, kan man ha en forventning om endring til det bedre? Vil ytre-høyre kunne implodere?

Et fornuftsstyrt samfunn

Rettsstatlige demokratier er basert på opplysningstidens ideer om et fornuftsstyrt samfunn. De bygger på maktfordelingsprinsippet, på autonomien til kunst og vitenskap. Et vell av prosedyrer skal sikre at politikken er basert på fakta og ikke myter. Videre bygger de på at rettigheter respekteres og at befolkningens velfunderte meninger i det minste kan skimtes i politiske vedtak. Gjennom offentlig debatt og regelmessige valg konkurrerer politikere om makten. De kan stilles til ansvar og deres legitimitet kan testes i frie fora. 

Det er svært vanskelig å operere uten troen på at noe er sant eller usant.

Borgerne har rettigheter mot staten og kan konfrontere beslutningstakerne med grunnlaget for deres mandat. Det er dette skillet mellom stat og en offentlighet rotfestet i det sivile samfunn som muliggjør en fri diskusjon om offentlige anliggender. Det er en diskusjon som gjør det mulig å avsløre makthaveres manipulasjon, ubegrunnede påstander og dårlig funderte forslag. Den offentlige samtale er basert på forestillingen om at det finnes riktige svar på kontroversielle spørsmål. Dette krever en fri presse og et internett som fungerer, og det krever et minstemål av kompetanse hos borgerne.

I dag ser det ut til at denne modellen ikke lenger fungerer. En fragmentert offentlighet, preget av polarisering og ekkokammer med ulike virkelighetsoppfatninger, gjør det vanskelig å snakke om de samme tingene under samme relevanskriterier. Media, som selv er basert på opplysningstidens idealer, styres av det som gir klikk.

Det er skremmende at hat-retorikk, falske påstander, konspirasjonsteorier, demonisering av kritikere og rent ut fascistiske utsagn kan mobilisere så mange velgere. Likevel, et post-faktuelt samfunn er umulig. Media kan ikke annet enn å gripe til det menneskelige språk og dets fornuftspotensiale for å skape klarhet i tingenes tilstand. Journalister har sin selvforståelse og berettigelse knyttet til det å kunne avsløre falske påstander, og er derfor forpliktet på sannhet.

Uten sannhet går det ikke

Moderne samfunn holdes ikke sammen av fellesskapet i verdier og normer, men av oppslutningen om prosedyrene som skal sikre at ting går riktig for seg. Samfunnene er pluralistiske og komplekse. Der er tanke- og ytringsfrihet og mange ulike grupper med ulike oppfatninger av det gode liv. 

Samfunnet er splittet opp i ulike funksjonsområder med forskjellige krav til ekspertise. Her må borgerne kunne stole på fremmede, på aktører de ikke kjenner eller deler verdigrunnlag med. Konflikter og uenigheter løses gjennom argumentasjon og prosedyreregulerte forhandlinger, gjennom sannhetssøkende debatt og vitenskapelige prosedyrer, og ikke gjennom appell til tradisjonelle verdier.

Det er formodningen om sannhet som gjør det mulig å oppnå enighet i pluralistiske samfunn. Ytre høyre bryr seg tilsynelatende ikke om sannhet. De mest hårreisende påstander ser ut til å gå hjem i MAGA-bevegelsen. Men ikke helt. Se på Jeffrey Epstein-saken i USA. I valgkampen lovet Trump å frigi alle dokumenter i saken. Når dette ikke skjedde, ble det møtt med sterke protester fra hans likesinnede. MAGA-tilhengerne ville vite sannheten.

Det er svært vanskelig å operere uten troen på at noe er sant eller usant. Når utsagn er beviselig feil, forventer en at de ikke får gjennomslag. Rommet for manipulasjon og (selv)bedrag viser seg imidlertid å være stort. Likevel, så lenge demokratiske prosedyrer opprettholdes og diskusjonen fortsetter vil usannheter fases ut. De har ikke noen gyldighetsbasis, og vil ikke kunne mobilisere støtte over tid. 

Les også på Altinget: Ny toppjobb for diplomat: – Stortingets internasjonale engasjement er viktigere enn noensinne

Er ikke-læring mulig?

Til dette kommer at mennesket faktisk ikke er stand til ikke å lære. Mennesket mangler instinkter og kan bare løse problemer gjennom å lære seg å mestre sine omgivelser. Ytre høyre med sine faste verdier og refleksjonsstopp representerer regresjon, en tilbakegang til en tidligere tilstand. De går inn for av-læring. Men er det mulig?

Den tidligere tilstanden med religiøs samfunnsmoral, tradisjonelle familieverdier og nasjonalstatlig heroisme er forlatt, og med god grunn. «Folk flest» finner ikke gamle tilstander riktige og meningsfulle. Kvinnefrigjøring og homofiles rettigheter, avdekking av overgrep mot minoriteter og effekter av hardhendt nasjonalisering sier sitt.

Remoralisering, det å vekke til livet gamle dyder og fellesskap er, som Hegel sa, like vanskelig som å føre ånd inn i en hund ved å la den ete bøker. Det som er forlatt med gode grunner, det som er innsett som mindreverdig eller feil, vil ikke igjen få grep om sinnene i en opplyst tidsalder. Det vil fort bli møtt med kritikk og latterliggjøring. 

Problemet med kunnskapsfornektere er at de ikke evner å løse problemer, bare skape flere.

Kunnskapsbasert politikk

Hva mer er, feilaktige oppfatninger vil slå tilbake om de omsettes til praktisk politikk. Den moderne stat er kunnskapsdrevet og må basere politiske tiltak på det som virker. Den politikk som baserer seg på alternative virkelighetsoppfatninger, den som ikke kan vise til objektivt, saklig belegg for sine tiltak, vil møte veggen. Den vil ikke kunne oppå det som er målet. Vaksinemotstand vil ikke få ned smittetallene. Økte tollsatser fører til høyere priser, ikke til økonomisk vekst. Problemet med kunnskapsfornektere er at de ikke evner å løse problemer, bare skape flere. Når løgnene, propagandaen og agitasjonen vinner fram, så får en ikke løst konflikter eller realisert kollektive mål.

Ytre høyre er en mangslungen bevegelse. Den angriper en livsform, som det er vanskelig å stille opp et samlende alternativ til. Bevegelsen kan derfor komme til å implodere. Den er kun forent i forestillingen om fiender, enten det nå er innvandrere, eliten, transpersoner eller multikulturalismen. Hva som ellers forener, glimrer med sitt fravær. Heller settes stater og grupper opp mot hverandre. 

Da Trump innførte høye tollsatser mot India, dro statsministeren, nasjonalisten Modi til Kina. I Europa har det ekstreme høyre vanskelig for å finne sammen i EU-parlamentet. I MAGA-bevegelsen er det både gammeltestamentlige og nyliberalister, både nasjonalister og globalister. Hvordan de skal forbli enige er vanskelig å se.

Man skal ikke se bort fra at borgerkrig og fascisme er en reell fare, men så lenge debatten går, er det altså håp: Det er umulig ikke å lære av feil og motsigelser. 

Les også på Altinget: Skal kjøpe kvoter utenfor EU for mange milliarder – kan også brukes til å nå 2035-målet

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.