Vil du ta eliten – gi folket to hender

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Tenk deg et utdanningssystem hvor 99 prosent av alle elever får beskjed om å kun bruke venstre hånd.

«Det er slik vi gjør det her,» sier rektor.

Venstre hånd til alt. Skrive. Tegne. Bygge. Skape. Den høyre hånden skal bare henge der. En ubrukt ressurs. En del av mennesket som aldri får komme til uttrykk.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Den siste prosenten derimot, de får denne beskjeden:

«Dere kan bruke begge hender.»

Hva skjer da?

Jo, den ene prosenten vil lykkes langt bedre enn resten. Ikke nødvendigvis fordi de er smartere eller jobber hardere, men fordi de får bruke mer av seg selv, inkludert helt sentrale egenskaper.

Les også på Altinget: Lønna skal ikke forhandles på Løvebakken

Skaperkraft

I et samfunnsperspektiv skjer noe annet. Evnen til å bruke begge hender blir til en sjelden ressurs, selv om den ikke er det i utgangspunktet. Og sjeldne ressurser får høy verdi, en såkalt knapphetspremie. Arbeidslivet vil konkurrere ekstra hardt om disse menneskene. Betale ekstra for dem. Gi dem større frihet. Flere muligheter.

Høres dette søkt ut?

Kanskje.

Men, det er dessverre nærmere virkeligheten enn vi liker å tro. For dette handler ikke om hender. Det handler om skaperkraft. Om menneskers evne til å utvikle, forbedre, utfordre, bygge nytt og finne bedre løsninger. Egenskaper som ligger i oss alle.

Men i dagens arbeidsliv er det fortsatt relativt få som får bruke denne delen av seg selv fullt ut. De som får, nyter derfor ekstra godt av dette. De fleste andre forventes å forvalte, følge opp, rapportere, koordinere og administrere. Dette er normalen.

Dermed blir skaperkraften en knapp ressurs. Det mest ironiske, nesten absurde, er at virksomhetene med dårligst vilkår for skaperkraft ofte ender med å betale aller mest for å kjøpe den inn igjen, fra de som får bruke begge hender. Noe som mest av alt er viden kjent gjennom offentlig sektors avhengighet av konsulenter.      

Det mest ironiske, nesten absurde, er at virksomhetene med dårligst vilkår for skaperkraft ofte ender med å betale aller mest for å kjøpe den inn igjen.

Begge hender

Da er vi kommet til punktet hvor den politiske debatten som regel går feil. Tradisjonelt har høyresiden et ønske om å slippe skaperkraften fri, det er fint. Mens venstresiden gjerne frykter konsekvensene når noen mennesker lykkes bedre enn andre, det er også fint.

Begge sider har et poeng. Men begge sider overser også det viktigste:

Hvis langt flere mennesker fikk brukt skaperkraften sin i arbeidslivet vårt, ville også premien på skaperkraften falt. Hvis alle fikk bruke begge hender, ikke bare enkelte, ville ingen lenger betale ekstra for mennesker som kan bruke begge to.

Den høye økonomiske kostnaden for skaperkraft oppstår altså ikke fordi egenskapen er ekstraordinær. Den oppstår fordi vi har valgt å gjøre den sjelden. Men skaperkraft er ikke sjelden i mennesker. Den er bare sjelden i måten vi organiserer arbeidslivet vårt på. Vi struper den. Gjør den sjelden. Dyr. Elitistisk.

Problemet er at når vi skal diskutere skaperkraft som driver for samfunnsutvikling, regner vi på dens avtrykk på samfunnet vårt, basert på en modell hvor vi har valgt den bort. Da blir også resultatene feil. Fordi regnestykket og samfunnskonsekvensene ville sett helt annerledes ut dersom skaperkraften hadde sluppet fri, over alt.  

Elitegenskap

Her ligger det en lærdom som vi mennesker tydeligvis må lære igjen og igjen. Lesekunnskap var en gang en eliteegenskap. Svaret var ikke å hindre folk i å lese. Svaret var å lære alle å lese.

Høyere utdanning var lenge en eliteegenskap. Svaret var ikke å begrense utdanning. Svaret var å gjøre den tilgjengelig for flere.

Digital kompetanse var lenge en eliteegenskap. Svaret var ikke å holde folk unna datamaskiner. Svaret var å spre kompetansen.

Hvis du vil redusere elitene, kan du ikke begrense egenskapene som skaper dem. Du må spre dem.

På samme måte er skaperkraft vår tids mest undervurderte eliteegenskap. Uten at de som skaper føler seg som noen elite, all den tid vi har gjort det så vanskelig som vi har, i vårt lille land. Men det er fra de som skaper at eliten produseres. Derfor burde ikke målet være å begrense skaperkraften. Målet burde være å slippe den fri, for å demokratisere den, som aldri før.

Poenget er dette: Hvis du vil redusere elitene, kan du ikke begrense egenskapene som skaper dem. Du må spre dem. Derfor er det litt paradoksalt at venstresiden ikke er mer opptatt av å spre skaperkraften, presse den frem, spesielt i offentlig sektor. Det er det mest sosialdemokratiske man kan gjøre i dagens verden.

Allemannseie

Derfor burde ikke skaperkraft være forbeholdt gründere, teknologer og et lite mindretall i arbeidslivet. Den burde være allemannseie. Målet i arbeidslivet burde være at det forventes at hver og en er med og skaper.

Hadde vi virkelig sluppet skaperkraften løs i hele arbeidslivet, ville det sannsynligvis allerede vært vanlig med selvkjørende sykehussenger på norske sykehus. Fordi tusenvis av mennesker hver eneste dag ville brukt tid på å løse slike problemer.

Vi ville hatt sykepleiere som fikk være innovatører, og ikke bare brukere av systemer andre har laget. Vi ville hatt kommuner som lærte av hverandre i sanntid, i stedet for å oppfinne de samme løsningene hver for seg, og gjøre de samme feilene, om og om igjen. Vi ville i det hele tatt hatt et offentlig arbeidsliv som i mye større grad forbedret seg selv.

Som konsekvens av dette ville vi også fått et samfunn hvor millioner av mennesker hadde fått bruke mer av sitt potensial. Hvilket ikke bare ville gjort oss rikere.

Men også likere.

Ikke fordi vi tok den ene hånden fra dem som lykkes.
Men fordi vi ga den andre tilbake til resten.

Les også på Altinget: Ekstern gransking med hard kritikk mot Nav: – Betydelig gap mellom krav, ambisjon og praksis

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.